1 av 3 undersøkte sjøørret har dødelige mengder lakselus

Den nasjonale overvåkningen av lakselus på vill laksefisk (NALO) la i dag fram sin foreløpige rapport etter å ha undersøkt omtrent 1.500 sjøørret for parasitten Lepeophtheirus salmonis.

To tredjedeler av fiskene hadde en mengde lus på kroppen som tilsvarer 0.1 eller mer lus per gram. Dette er nivået Havforskningsinstituttet (HI) definerer som begynnende negativ påvirkning.

Av disse hadde halvparten av fiskene en mengde lus som man går ut fra at er dødelig; fra 0.3 lus per gram fisk eller mer. Nå etterlyser HI mer kunnskap om hvordan den lille lusa påvirker sjøørreten.

Les også: Norge eksporterer sjømat som aldri før – NJFF roper varsku

Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) har lenge etterlyst at mengde lus på sjøørret må tas inn i kunnskapsgrunnlaget til trafikklysmodellen for oppdrettsnæringen.

– Vi vet ikke nok

– Selv om vi har ganske god kunnskap om laksens tålegrense for lus, og tålegrensa langt på vei ser ut til å være den samme for sjøørret, så er det også vesentlige forskjeller mellom laksen og sjøørreten, sier senioringeniør Rune Nilsen hos Havforskningsinstituttet.

Han forteller at der villaksen kommer ut fra elver og bekker og svømmer gjennom et område med lakselus, blir sjøørreten værende inne i fjordsystemene.

– Det blir likevel feil å konkludere ensartet med at sjøørret derfor har høyere dødelighet på grunn av lakselus. Til forskjell fra laksen, kan sjøørreten velge å svømme tilbake til ferskvann og «avluse» seg selv, sier Nilsen.

Les også: Frykter konsekvensene av ytterligere oppdrettsvekst

Parasitten klarer seg ikke i ferskvann, og det kan føre til at en sjøørret som er smittet med en i utgangspunktet dødelig mengde lakselus, likvel kan overleve.

– Samtidig er det en grunn til at sjøørreten vandrer ut. Hva som skjer med en fisk som avbryter oppholdet i sjøen på grunn av lus, og hvilke konsekvenser dette får for reproduksjonen og bestandsutviklingen de kommende generasjoner, vet vi for lite om, sier Nilsen.

Ikke overrasket

Bjarte Erstad, nestleder i NJFF, er ikke overrasket over funnene fra Havforskningsinstituttet.

– Dersom disse verdiene hadde vært tatt med inn i trafikklysmodellen, hadde nok modellene sett helt annerledes ut, sier Erstad.

Også han etterlyser mer kunnskap om dødeligheten på sjøørret som er infisert med lakselus.

– Sjøørreten har et levemønster som gjør at den blir svømmende rundt i lusesuppen, og så går opp og ned i elveløpene for å medisinere seg selv. Det å få mer kunnskap om levemønsteret til sjøørret i produksjonsområder med luseproblematikk, samt et bedre datagrunnlag om den effektive dødeligheten, er noe vi støtter, Erstad.