Tillater 30 prosent laksesmolt-dødelighet

Trafikklyssystemet ble skrudd på i 2017 av daværende fiskeriminister Per Sandberg. Kysten ble delt inn i 13 ulike produksjonsområder for oppdrett, med status grønn, gul eller rød.

Systemet er foreløpig begrenset til kun én parasitts påvirkning på én art – lakselus og villaks: Under ti prosent døde laksesmolt gir grønt lys og mulighet for seks prosent vekst i oppdrett. Mellom ti og 30 prosent døde laksesmolt gir gult lys og ingen vekst.

Mer enn 30 prosent døde laksesmolt gir rødt lys og mulighet for å pålegge nedtak.

Det foretas nye vurderinger annethvert år. To av produksjonsområdene ble satt til rødt i 2017, begge på Vestlandet: Produksjonsområde 3 (fra Karmøy til Sotra) og produksjonsområde 4 (fra Nordhordland til Stadt).

Det ble likevel ikke satt i gang nedtak av produksjonen i disse to områdene. Oppdretterne skulle få tid på seg.

Svak dokumentasjon
Sverre Søraa er adm.dir. i det Måløy- baserte sjømatselskapet Coast Seafood. For å forklare mankoen på villaks i Nordhordland og Sogn (produksjonsområde 4), retter han fokuset mot elvene.

I nettavisen iLaks.no skriver han tidligere i vinter:

«Fra forskjellig hold hevdes det at mangelen på laks tilskrives en økning i mengden av lakselus langs kysten. Dokumentasjonen er svak, og det stilles ikke spørsmål ved leveforholdene for laksen i elvene».

I artikkelen skriver Søraa at villaksen fra indre Sogn hovedsakelig produseres i regulerte vassdrag, der Lærdalselva er det store lokomotivet for villaksproduksjon med 70 prosent.

Han skriver videre at reguleringene av Lærdalselva påvirker lakseproduksjonen. Før kraftutbyggingen ble det estimert et årlig innsig på 10 000 til 15 000 villaks til elva. Dette er redusert til ca. 1000 villaks.

Sjekk kraftverkseierne
Søraa mener reetablering av 15 sideløp raskt vil øke lakseproduksjonen i Lærdalselva. Et tiltak som sannsynligvis har større betydning enn å åpne den siste laksetrappa i elva, som holdes stengt av Østfold Energi.

Samlet er lakseproduksjonen redusert med mer enn 30 prosent i elva, hevder Søraa, i tillegg til reduserte oppvekstområder pga. nedsilting av hovedløpet og effektkjøring av kraftverkene.

Som eiere i en rekke kraftverk, stiller Søraa spørsmålstegn ved om myndighetene har felles interesser med regulantene.

«Politikerne må sikre at trafikklysordningen har et sikkert kunnskapsgrunnlag. De må også se til at kraftverkseiere og fiskeoppdrettere reguleres etter samme prinsipp», skriver han.

Undergraver resultater
Prosjektleder villaks i NJFF, Alv Arne Lyse, rister på hodet over Søraas framstilling. Han framhever at det tvert imot er særdeles godt dokumentert at lakselusa er en alvorlig trussel for villaksen.

Lyse viser bl.a. til de årlige og omfattende lakselusundersøkelsene på villfisk, ledet og koordinert av Havforskningsinstituttet.

Resultatene fra disse nasjonale undersøkelsene utgjør også grunnlaget for trafikklyssystemet, vedtatt av Stortinget.

Påvirkningen av lakselus på vill laksesmolt avgjør derfor om det blir vekst (grønt), frys (gult) eller rødt (redusert produksjon) i regionen Nordhordland og Sogn (produksjonsområde 4).

– Dette vet Søraa selvsagt godt. NJFF tolker utspillet som et forsøk på å undergrave eller mistenkeliggjøre disse resultatene.

I 2019 rapporterte Havforskningsinstituttet om svært høy dødelighet på vill laksesmolt og sjøaure både i Nordhordland og Sogn som følge av lakselus.

Lakselusa dreper smolten
Mellom 54 prosent og 90 prosent av trålfanget vill laksesmolt i Sognefjorden hadde ti eller flere lakselus i tre av fire undersøkte uker.

Siden ti lakselus er dokumentert å være dødelig, betyr det at svært mye av laksesmolten fra elvene i Sognefjorden ble drept av lakselus i 2019, understreker Lyse.

– En slik situasjon er totalt uholdbar. Hvis dette gjentar seg i årene framover, vil laksebestanden i Sogn svekkes ytterligere, både i Lærdalselva og i de andre lakseelvene i regionen.

Lyse understreker at det i tillegg står svært dårlig til med sjøauren i produksjonsområdene. For regionen Nordhordland og Sogn konkluderer rapporten fra Havforskningsinstituttet:

«Oppsummert indikerer data fra postsmolttrålingen og rusefangst i sørlige del av produksjonsområdet et høyt smittepress på både utvandrende postsmolt av laks og sjøørret».

Les også: Ønsker færre og større oppdrettsanlegg på Vestlandet.

Må lukkes
En fersk rapport fra Vitenskapelig råd for villaksforvaltning om tilstanden til sjøauren i 430 norske elver, viser også hvor alvorlig situasjonen er i Sogn og Fjordane: Ingen av bestandene har god tilstand.

Kun noen få prosent av sjøørretbestandene i Sogn og Fjordane har moderat tilstand, mens ca. 95 prosent av bestandene er i dårlig eller svært dårlig tilstand.

– På landsbasis er lakselusa også største trusselen mot sjøauren. Ifølge rapporten er 91 prosent av de 430 klassifiserte bestandene i ulik grad påvirket negativt av lakselus.

NJFF mener lusedødeligheten på sjøørret også må telle med i trafikklyssystemet, i tillegg til vill laksesmolt.

– Det er det på høy tid med en overgang til lukkede oppdrettsanlegg, både i sjø og på land, understreker Alv Arne Lyse.

Les også: Trafikklysstemet er lovstridig.

– Anleggene må lukkes

Leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth, mener trafikklyssystemet bare er en kortsiktig løsning.

På litt lengre sikt kan trafikklyssystemet slik det nå er utformet medføre gult lys i de fleste produksjonsområdene.

– I forhold til kvalitetsnormen for villaks, vil dødeligheten bli for høy til at normens krav om minst god kvalitet oppnås, understreker Forseth.

Mens rømt oppdrettsfisk utgjør den største trusselfaktoren mot våre villaksbestander, er lakselusa verst for sjøørreten.

Og situasjonen er svært alvorlig langs store deler av norskekysten. Aller verst står det til i oppdrettsintensive Vestland fylke.

Hele 91 prosent av landets kartlagte sjøørretbestander er i ulik grad påvirket av lakselus.

– Slik kan vi ikke ha det om vi vil ta vare på sjøørreten, påpeker Forseth.

Etterlyser mer kunnskap
I intensive oppdrettsområder kan gevinsten for ørreten av å vandre til sjøen faktisk forsvinne og sjøørret som levesett bli borte.

– Hvordan kan villfisken berges?

– Vitenskapsrådet har tidligere påpekt at løsningen er å hindre smittetransporten mellom oppdrettsanleggene og villfisken. Slik jeg ser det betyr dette lukka anlegg, sier Torbjørn Forseth.

Det ser imidlertid ikke ut til at regjeringen har hastverk på sjøørretens vegne. I fjor mottok nemlig Nærings- og fiskeridepartementet en rapport om lakseluspåvirkning på sjøørret.

Rapporten inneholdt forslag til hvordan sjøørret i framtiden kan inkluderes i trafikklyssystemet.

– Vi trenger mer kunnskap, derfor er det for tidlig å la sjøørret bli en del av trafikklyssystemet, sa daværende fiskeriminister Harald T. Nesvik (FrP).

NJFF er skuffet

Regjeringen slo på trafikklyssystemet for neste toårsperiode tidlig i februar. NJFF er skuffet og mener det burde vært rødt på større deler av Vestlandet og gult i langt flere områder. Hardangerfjorden, som ligger i et av verdens mest intensive produksjonsområder for lakseoppdrett, har f.eks. fått gult lys. Det opprører NJFF, som mener trafikklyssystemet er en god idé, men krever følgende:

• Det er behov for en overgang til lukkede anlegg, særlig i fjordområder med uakseptabelt høy lusedødelighet på villaks og sjøaure.

• Lusedødelighet på sjøaure må inn i trafikklyssystemet som indikator i tillegg til vill laksesmolt.

• Økt bruk av steril laks som et tiltak mot genetisk påvirkning ifm rømming.

• Miljødirektoratets evaluering av de nasjonale laksefjordene viser at de største fjordene har best effekt ift lus og rømming, NJFF mener derfor at de mindre fjordene må utvides i utstrekning for å gi villfisken bedre beskyttelse.

• Inntil 30 % dødelighet pga lus i trafikklyssystemet er uforenlig med kvalitetsnormen for villaks.

Men det fordrer at man tar alle faglige råd til seg og ikke overprøver dem politisk. Samtidig må man utvide kunnskapsgrunnlaget til også å omfatte sjøørret og sjørøye.