Lavlandssaken:
Departementet avslår utsettingsklage

Klima- og miljødepartementet avviser alle klagepunkter fra Fuglehundklubbenes forbund (FKF) – og mener VKMs prosjektleder var habil. – Rokker ved tilliten til forvaltningen, sier FKF
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Klima- og miljødepartementet har avslått FKFs klage på avslaget om å innføre og sette ut fasan og rapphøns i 2023. Avgjørelsen kom etter lang behandling, i det lavlandssesongen går mot slutten i Norge.
Departementet mener at kunnskapsgrunnlaget gir grunn til å anta at utsetting av fasan og rapphøns kan ha negative påvirkninger på naturmangfoldet, blant annet på grunn av konkurranse om maten og fortrengsel av stedegne arter.
Med kunnskapsgrunnlaget, mener departementet i denne sammenhengen både rapporten fra VKM og rapporten fra Høgskolen i Innlandet (HINN).
– Departementet har i klageavgjørelsen om utsetting og innførsel av fasan og rapphøns lagt det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget til grunn for vår vurdering. Vi har både sett på og inkludert rapporten fra Høgskolen i Innlandet av 8. mars 2023 og risikovurderingen fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø av 30. november 2022 i våre vurderinger, skriver departementet i en e-post til Jakt & Fiske.
– Hvordan stiller departementet seg til at HINN-rapporten har en vesentlig annerledes konklusjon enn VKM-rapporten?
– Departementet har forholdt seg til begge rapportene i sin vurdering. Vi registrerer at det er noen forskjeller mellom rapportene, men departementet må trekke én konklusjon, svarer departementet.
Avviser habilitetsproblemer
Jakt & Fiske har tidligere omtalt at FKF fant ut av at prosjektlederen til VKM var støttemedlem i Noah fram til hun påtok seg oppdraget med rapporten om negative konsekvenser ved utsetting av fasan og rapphøns. FKF har anført dette som et av sine klagepunkter i klagen til Klima- og miljødepartementet.
Departementet mener at medlemskapet ikke reiser inhabilitet, og skriver:
Departementet har vanskelig for å anse et ordinært og passivt medlemskap som et «særegent» forhold etter forvaltningsloven § 6 annet ledd. Det er heller ikke klart at det utad framstår «egnet til å svekke tilliten» til vedkommendes upartiskhet.
I avgjørelsen skriver departementet videre at formuleringen «egnet til å svekke tilliten», innebærer en objektiv vurdering av hvordan forholdet vil framtre utad, både for partene og offentligheten generelt, og peker på utredningen til ny forvaltningslov av 2019, NOU 2019:5, side 224.
Der står det følgende:
Dette innebærer blant annet at en person kan være inhabil selv om det særegne forholdet rent faktisk ikke ville ha påvirket behandlingen av saken.
På spørsmål om hvilke kriterier som er lagt til grunn for en slik objektiv vurdering, svarer departementet:
– Vi viser til den vurderingen som er gjort i avgjørelsen, hvor det framgår at dette er en bred helhetsvurdering hvor en rekke forhold er relevante. Departementet legger blant annet vekt på om avgjørelsen i saken kunne innebære særlig fordel, tap eller ulempe for prosjektlederen eller noen som han eller hun har nær personlig tilknytning til, og hvordan forholdet framtrer utad. Det ble tatt i betraktning at organisasjonen hadde inntatt et svært tydelig standpunkt til praksisen med utsetting av fasan og rapphøns for fuglehundtrening, og hatt en aktiv rolle overfor forvaltningen i disse sakene, blant annet som klager. På den andre siden var det tale om et ordinært og passivt medlemskap i organisasjonen.
– Ingen realitetsbehandling
Leder Torstein Dehn i Fuglehundklubbenes forbund (FKF) synes det er vanskelig å forstå at departementet har brukt så lang tid på å komme med et avslag han mener nærmest kun gjentar tidligere synspunkter.
– Departementet gjentar tidligere avslag uten å realitetsbehandle de innspill og argumenter vi har fremmet. I en så kompleks sak ville det vært naturlig med en nær dialog med involverte. Her har de stengt døren og behandlet saken uten å sette seg godt nok inn i hvordan behandling av lavlandsfugl i vår regi foregår.
– Departementet har behandlet habilitetsspørsmålet og konkludert med at et passivt medlemskap i Noah ikke påvirker habiliteten til VKMs prosjektleder. Hva tenker FKF om dette?
– Departementets argumentasjon er meget svak. Det virker ikke som om departementet forstår at det kun finnes en type medlemskap i Noah. At VKMs prosjektleder har støttet den ene parten i saken økonomisk mener vi er en sterk tilknytning som er langt fra passiv.
Habilitetsreglene skal bidra til å opprettholde den allmenne tillit til forvaltningen. Med den historikken FKF har med saksbehandlere som åpenbart har en interesse i utfallet av saken, må det sies at denne tilliten er ikkeeksisterende, sier Dehn.
Erfaringen Dehn henviser til, er blant annet at en tidligere saksbehandler i Miljødirektoratet behandlet søknader om utsetting samtidig som vedkommende var lokallagsleder i BirdLife på hjemstedet, en organisasjon som også er part i saken.
Åpning for endret kunnskapsgrunnlag
På det sin egen side på Facebook, skriver Noah: «SEIER: Endelig forbud mot trening på tamfugler!»
I sitt avslag, setter derimot departementet døren på gløtt for at framtidige søknader vedrørende utsetting og oppdrett kan vurderes annerledes dersom det «kommer ny vitenskapelig kunnskap som viser at fuglene har gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet».
– Vi har ved flere anledninger bedt om anledning til å skaffe nytt og oppdatert kunnskapsgrunnlag. At KLD nå gjentar dette uten å gi oss mulighet til å metodisk forske på effektene av å sette ut fugl, er patetisk. I sin avgjørelsen har departementet brukt utvalgte deler av både HINN-rapporten og VKM rapporten som passer til deres konklusjon, uten at de også har tatt med seg de vurderingene gjort i VKM rapporten som sier at risikoen for konsekvenser for naturmangfoldet er minimal, sier Dehn.
Sertifiseringsforslag
Norges Jeger- og Fiskerforbund har nylig sendt et detaljert forslag om etableringen av sertifiseringsordning for oppdrett og utsetting av fasan og rapphøns til Klima- og miljødepartementet.
Forbundet mener utdanningsløpet for aktører bør ha både en praktisk og teoretisk del, og skriver følgende:
En sertifiseringsordning er viktig for at trenings- og prøveaktiviteten med fasan og rapphøns kan skje på en måte som ivaretar god dyrevelferd, og som ikke er til skade for naturlig fauna.
En sertifiseringsordning vil kunne løse utfordringene som denne aktiviteten står overfor, slik at det fortsatt kan tilbys gode treningsmuligheter for fuglehunder med lavlandsfugl.
Fuglehundklubbenes forbund støtter NJFFs forslag til sertifiseringsordning.
Mer om lavlandssaken:
Mer om NJFFs syn i saken
Norges Jeger- og Fiskerforbund er opptatt av goder rammer for jakthundtrening uten at det skal påvirke naturen negativt.
NJFF har derfor et løpende engasjement for at det til enhver tid er gode treningsmuligheter for hunder som skal brukes til jakt, ettersøk og taksering. Lavlandstrening for stående fuglehunder kan være aktuelt i enkelte områder og være et supplement til trening i fjellet og i skogen.