Verdens eldste laksefisker

– Jeg skal ærlig innrømme at alderen begynner å tynge. Jeg er svimmel og har dårlig balanse, men er fremdeles noenlunde klar i toppen, sier Odd når vi møter ham ved lakseelva Vikja i august.

106-åringen manøvrerer Permobilen sin i fiskeposisjon på kastebrygga i den nederste delen av elva, som så mange ganger før. Han rigger haspelstanga med favorittsluken, en 40 grams Møresild med svart rygg.

– Lakseslukene må være tunge og blanke, sier han.

Dermed passer det å skyte inn historien om da Odd gikk til anskaffelse av nytt laksefiskeutstyr som 99-åring. Da sluttsummen endte på nærmere 10 000 kroner for stang, snelle og sene, spurte ekspeditøren i sportsbutikken om han syntes det ble i dyreste laget.

«Nei da. En investering for framtida», humret Odd.

To økter

Vi våger påstanden: 106-åringen fra Vik i Sogn må være klodens eldste laksefisker.

– Ja, jeg burde vel egentlig ha fått en plass i Guinness rekordbok, blunker Odd, som forteller at fiskeplassen regnes som den beste i den halvannenkilometer lange og regulerte elva.

Vanligvis kjører Odd til elva i halv ti tida på morgenen fra sykehjemmet like ved.

Så fisker han fram til klokka 12, før elva fredes noen timer. Klokka 16 starter han igjen, og holder koken til sjutida om kvelden. De siste to sesongene har imidlertid laksefisket vært elendig.

Odd kjører derfor litt sjeldnere til elva enn tidligere. – Jeg har kun fått én fisk i sommer, en smålaks på 2,2 kilo, men det må vi selvsagt prøve å gjøre noe med, sier han og kyler metallet ut i brakkvannssona.

«Guttunge» på 74

Det glimter i slitne øyne.

– Den største laksen jeg har fått her veide 15,8 feite kilo. Da var jeg 101 år gammel.

Odd forteller at storlaksen raste over halve fjorden og tømte snella flere ganger. Kampen varte i innpå en time. Kjempen viste seg å være den største laksen tatt i elva siden 1980-tallet.

– Det samlet seg mye folk på kaia for å få med seg det hele. Til slutt var det en guttunge som håvet fisken. Jeg har ikke fryseboks til slike kjempefisker, så Morten Jacobsen i Vik JFL tok seg av røykejobben.

Odd Borlaug er født og oppvokst i nabobygda Feios. Hit til Vikja kom han første gang med laksestang i 1991. Og da han flyttet til Vik Bygde- og Sjukeheim sammen med kona for ti år siden, kom han enda nærmere elva.

– Kona mi gikk dessverre bort i 2018. Det var en tung tid, men jeg har to voksne barn, ei «jente» på 64 år som bor i Trondheim, og en «guttunge» på 74 år som bor i Leikanger.

Spiser gammelost

Da Odd startet laksefiskekarrieren i Vikja, var det vanlig å se laksen hoppe i fjorden. De siste sesongene har han knapt sett et laksehopp.

– Har du likevel noen gode laksefisketips?

– Nei, det har jeg vel egentlig ikke. Bortsett fra at halvflødd sjø er beste tidspunkt. Det er uvesentlig om det regner eller sola skinner, man må bare stole på lykken, smiler Odd.

Han har heller ingen formening om hvordan han har klart å nå skjells år og alder.

– Middelhavsdiett, kanskje?

– Hva? Nei, jeg har aldri vært videre opptatt av kosthold. Foreldrene min ble heller ikke særlig gamle. Det er vanskelig å vite hvordan jeg har klart å bli så gammel, sier han før ansiktet sprekker opp i et smil.

– Men jeg har jo spist min dose gammelost!

Sindig krigsveteran

Oppveksten til sogningen med utedo og uten elektrisitet, tåler ikke sammenligning med dagens overflodssamfunn. Selv om kårene var harde sett med dagens øyne, var Odd fornøyd.

– Vi hadde gård med noen sauer og kyr. Som unger fisket vi mye i sjøen. Fisketroene hogg vi i skogen, fiskesnøret var av hamp og agnet var noe vi kalte kråkeskjær. Det ble surret til angelen med hår vi plukket fra kammer. Fra svabergene fisket vi mort, pale og torsk, erindrer han.

Fra konfirmasjonsalder arbeidet Odd som gårdsdreng. Seinere ble det anleggsarbeid i Årdal. Lange dager og hardt arbeid. Helt til aprildagene 1940. Da deltok han i kampene i Valdres, der 46 nordmenn falt.

Selv ønsker ikke den sindige krigsveteranen å snakke mer om den saken, men vi får opplyst at han i 2015 ble tildelt regjeringens minnemedalje for innsatsen.

Ingen sus over fisket

Ferier har det blitt smått med opp gjennom årene, får vi høre. Feriekofferten har kun klistremerker fra Kanariøyene og Kypros, dit han reiste et par ganger. I stedet prioriterte Odd jakt- og fisketurer i nærområdet.

– På 1970-tallet dorget jeg forresten laks i Sognefjorden. Da var det noen gode lakseår.

De siste 25 årene av arbeidskarrieren, virket Odd som drosjesjåfør i Feios. Om høstene bar det til fjells på småvilt- eller hjortejakt. Ja, som 90-åring klatret han til stupbratte Fuglesteg i Fortunsdalen for å gå på hjortejakt. Odd har vært velsignet med jernhelse gjennom så å si hele livet, men i 2010 måtte han gjennom en kreftoperasjon. Han følte seg aldri syk.

– Jeg fisket den sommeren også, smiler 106-åringen, som har fått nok av kastinga.

– Nei, det er ingen sus over fisket. Jeg gir meg for i dag, sier han og setter Permobilen i bevegelse med kurs mot Vik Bygde- og Sjukeheim.