Annonse

Portrettet || Leif Stavmo

The Rodfather

Den optimale fluestangaksjonen? Den koden har jeg forhåpentligvis ikke knekt ennå.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

– Hobbyen som jobb kan synes forlokkende. Men lidenskap kan bli galskap. Du trenger en ventil for å få luftet hodet. Regelmessig. Det tror jeg er bra for kreativiteten. Men misforstå meg rett, å kunne leve av lidenskapen er jo et privilegium.

Leif Stavmo smiler skjevt og nikker i retning den islagte Indalselva.

– Jeg tester stengene der. Fem minutter å gå. Og jeg er i de øvre partier av Stjørdalselva i løpet av halvannen time. Perfekt.

– Du må ha stayer-egenskaper i dette gamet. Å utvikle ei ny stang tar fort et par år, påpeker Leif Stavmo, her i sving i lakseelva.

Toppturer. Terrengsykling. Jogging. Lange skiturer. Stangbyggerguruen til Guideline lister på oppfordring opp hvordan han lader batteriene. Stavmo har klokkertro på å være i god fysisk form. 

Forventningen om at du jevnlig bør komme opp med noe nytt – og helst bedre – ligger der.

– Hvilke egenskaper må en produktutvikler være i besittelse av?

– Et åpent sinn. Lekenhet. Nysgjerrighet. En forståelse for estetikk og funksjonalitet. Og stayeregenskaper. Prøving og feiling er en del av hverdagen. Et par av de modellene jeg jobber med nå er tidligst klare for lansering i 2024.

Tid til fordypning

Leif Stavmo (64)

Leif Stavmo (64)

Aktuell med: Alltid ei ny stang på gang.

Bosted: Åre, Sverige.

Sivilstatus: Gift med Marie, en sønn fra tidligere ekteskap

Yrke: Produktutvikler hos Guideline

Lidenskap: Fluefiske, alpin skikjøring, toppturer, MTB, gitarspill og trening.

Boka jeg aldri glemmer: The Celestine Prophecy av James Redfield. Boka endret mitt syn på vår tilværelse og eksistens som mennesker.

Lytter til: Alter Bridgde, John Mayer, tidligere Foo Fighters

Favorittrett: Fiskegryte med blåskjell

Best i glasset: Åre Brenneri’s Winter Edition Gin med tonic.

Drømmer om: At New Zealand igjen skal åpne grensene etter Covid, slik at jeg kan fiske ørret og gå i fjellene.

Forbilde: Min far. Klok, kul, ydmyk og lojal. Full av kjærlighet og stilte alltid opp for familien.

Februar-sola brenner sitt lys i begge ender i Åre, svenskenes alpinsentrum, noen mil øst for grenseovergangen Storlien i Meråker. Snødybde en meter, temperatur minus åtte. Det er fint lite som for øyeblikket henleder tankene til fluefiske og vakende ørret. 

Men det er nå, i den kalde fine tiden, han finner fred til fordypning i sin søken etter potensielt enda mer egnete stangmaterialer. 

Stavmo framstår da også rolig som skjæra på tunet, mild i formen, og har åpenbart en bevissthet på å ikke dynge ned huset med alskens prototyper og fiskeutstyr generelt.

Tvillingsjel i Korea

PC-en på kjøkkenbordet avslører matematiske utregninger, stikkord til neste Teams-møte med sjefingeniøren på fabrikken i Korea. Eller Kina. Lavkostland. Det begynner å bli lenge siden fluestenger ble produsert i Norge, synonymt med Hørgård, Tjøstheim og Vangen.

Jo, det har blitt mye farting med årene. Et nettmøte kan aldri erstatte et fysisk møte. Leif mener han har hatt griseflaks som har fått jobbe med den samme ingeniøren på fabrikken i Korea i nærmere 30 år.

– Du kan gjerne kalle ham en tvillingsjel. Det handler om en felles følelse. Det kan være alt fra noen millimeters forskyvning av stangas aksjon, til kryssleggingen av fiber og styrke. Stangas sjel. Limet er også viktig.

Leif kikker tankefullt ut av vinduet igjen. Smiler bredt.

– Ja, det er nerding. Men opplevelsen når du kjenner du treffer planken, er helt spesiell.

Kortere og lettere

I fiskeutstyrsbransjen, som ellers i næringslivet, er det beinhard kamp om markedsandeler. Simms, G. Loomis, Hardy, Sage, Rio, Vision, m.f. slåss om millioner av fluefiskeres gunst. På denne globale arenaen har Guideline kapret sin del av kaka. Det har gitt Leif Stavmo gudfarstatus, etter å ha tryllet fram den ene kastemaskinen etter den andre siden millenniumsskiftet. Selv de argeste konkurrentene er imponert.

Tidligere tiders laksestenger i greenhart og splitcane på 15–18 fot, framstår som tunge spett sammenlignet med dagens lette tohåndsstenger i karbon. Trenden de seinere år har gått i retning av kortere stenger. 12–14 fot. Bedre kasteegenskaper, mer sport.

Leif Stavmo har tryllet fram den ene fluestanga bedre enn den andre i løpet av de siste 20 årene, og er en levende legende blant verdens stangdesignere.

Seks VM-gull

Frøet ble sådd i det sørlige Sverige, hvor unge Leif på 60-tallet hver sommer tråkket i hælene på en fiskefrelst bestefar, på jakt etter gjedde og abbor i Karlskrona.

Fluekasting var et av valgfagene på ungdomsskolen, og læreren var tilfeldigvis også leder i den lokale fiskeklubben. En dag dukket han opp med noen fluestenger.

– Fluekasting tiltalte meg umiddelbart, smiler Leif. Han var et multitalent som like gjerne kunne blitt en topputøver i fotball, langrenn og friidrett. 1,91 i høyde som 14-åring var det ikke mange som straffet.

Les også: Med packraft og fluestang i Stabburselva

Dette sammenfalt med at det i 1970-årene vokste fram en enorm interesse for fluefiske og fluekasting i Sverige. Idretten ble så stor at de beste fluekasterne fikk trene etter et eget opplegg i regi av Olympiatoppen.

Leif lot seg ikke be to ganger, og nedla tusener av timer i finsliping av kasteteknikken med enhånds fluestang. Samtidig tok han utdannelse som fiskeguide. Imitasjonsfiske etter ørret og harr ble en favoritt.

Kombinert med jobb som skiinstruktør i Alpene i vinterhalvåret, var tilværelsen definitivt til å holde ut. 20 år seinere kunne han se tilbake på seks VM-gull for senior, og en bråte nasjonale og internasjonale triumfer.

Medaljesamling å være bekjent av! Leif kan blant annet vise til seks VM-gull i løpet av karrieren som konkurransekaster.

Veiskille

Leif begynte som selger for Loop i 1992. Deretter gikk turen til Bios, en tungvekter som opererte i hele sportsfiskesegmentet. Her utviklet han alt fra vadere til båtfiskestenger. I 2000 kom tilbudet om å bli salgssjef for Skandinavia.

– Jeg hadde en søvnløs natt da. Dagen etter sa jeg opp jobben. Deretter ringte jeg til Arild Snekkenes i Aktiv Fritid og foreslo at vi skulle slå oss sammen i et nytt svensk firma. Seks måneder seinere så Guideline AB dagens lys.

Her havnet Leif på rett hylle, som produktutvikler. Resten er en suksesshistorie, Guideline hører i dag hjemme i premiumklassen.

Stangbygger Stavmo er fortsatt sulten, «problemet» er at det kommer stadige nye materialer som kan vise seg enda bedre i jakta på den optimale aksjonen i en fluestang …

Les også: Døgnvill – damedøgn i august

Infarktet

Sist høst slo lynet ned i Åre. Leif hadde vært på en av sine obligatoriske joggeturer. Vel hjemme igjen gikk han plutselig rett i kjøkkengulvet. Bevisstløs og uten puls. Heldigvis var kona til stede i huset og startet øyeblikkelig hjertemassasje. Hun fikk hjertet i gang igjen, før det bar i hui og hast til sykehuset i Östersund og videre til en stor operasjon i Umeå.

– Det pussige var at infarktet overhodet ikke var smertefullt. Det er visstnok ikke uvanlig, sier Leif tankefullt. Engstelig har han ikke blitt, men det har vært en tøff vei tilbake. Nå ser han optimistisk på å kunne leve samme aktive liv som tidligere. Målbevisst trening har vært nøkkelen til stigende formkurve.

– Hendelsen var nok mest traumatisk for Marie. Jeg kan takke hennes snarrådighet for livet. Jeg satser på at det blir noen toppturer til i vinter, og ser fram til å fiske laks i Stjørdalselva i sommer. Jeg har en ny 14-foter på gang. Den har jeg tro på!

Powered by Labrador CMS