Klassisk ørretland

– Jeg var fortapt da vi kom til Geitvassdalen første gang i 1984, selv om fiske på dagtid var håpløst på grunn av varmen. Nattfiske ga derimot fisk på kiloen, sier Atle Knapp fra Gjøvik.

Sist sommer feiret han 30-årsjubileum i den klassiske dalen på østsiden av Hardangervidda. Knapp betoner naturen her inne som en vel så god grunn til å besøke vassdraget, som selve fisket.

Mannen er allrounder med stang, men fisker helst med dupp og flue, samt kompakte sildesluker og spinnere. Samtidig oppfordrer han til å by ørreten noe nytt – når fisken er treg. Eksempelvis en stor lakseflue foran flueduppen under fiske om natta.

Før øvrig funker tradisjonelle ørretfluer som Streaking Caddis, March Brown (med ullkropp), Butcher og gode gamle Olsen.

Prime time
Storebror Bjørn Knapp lot fortapelsen til Geitvassdalen bli til en ukes årlig tradisjon. At området gir minimal mobildekning mener han bare er en fordel.

Juli og utover i august har vist seg å være en fin fiskeperiode med rolig og stabilt vær. Området ligger i et værskille mellom øst og vest.

Fiskeplassene må ligge i strømmende vann. I stille vann er fisket i selve Geitvassdalen privat. Fiskekortet for området gjelder for øvrig også en rekke omkringliggende vann i statsallmenningen med fint ørretfiske.

Høy k-faktor

Grunneiere har ført statistikk over garnfanget fisk i vassdraget de siste 28 årene. Den viser at gjennomsnittsvekta i perioden har gått ned fra 930 gram til 825 gram.

Brødrene Knapp har ikke ført statistikk, men mener bestanden, størrelsen og kvaliteten på ørreten har vært bemerkelsesverdig stabil.

­– Næringsforholdene er åpenbart gode. Kilosfisk er ikke uvanlig, men du skal jobbe for å få dem. En normal dag i Geitvassdalen gir mest fisk mellom fire og sju hekto. K-faktor ligger normalt på 1,2-1,3, påpeker Atle.

Kjerkespiret
Første stopp på vår ekspedisjon i dalen blir Kjerkespiret, som har fått navnet sitt fordi det ligger en stor og spiss steinblokk der elv går over i stille vann.

Atles førstevalg er Østbysilda, en tung og kompakt sluk som gir lange kast, selv i hard vind.

– Valør og farge på sildeslukene er ikke det viktigste. Det er måten sluken blir fisket inn på som er avgjørende, gjennom aktiv stangføring og bruk av snella. Ved god vanntemperatur velger jeg en ganske hurtig innsveiving, ørreten er jo lynrask når den først har bestemt seg, påpeker Atle.

Helt inne ved land, kroker han en verdig representant for ørreten i sagnomsuste Geitvassdalen.

Om kvelden prøver broder Bjørn en annen strøm. Ørreten veier trekvart kilo og er syn for øyet. Da sola har gått ned og det dunkle lyset får strømmen til skimre som sølv, biter nok en feit plugg. Eventyret er i gang!

Optimale forhold

– Alle vannene i Geitvassdalen er grunne. Sammen med gode lysforhold og optimal temperatur gir det svært produktive vann. I alle vannene finnes det marflo og skjoldkreps, og vassdraget har derfor alle forutsetninger for å være et høyproduktivt ørretvassdrag. Gyte- og oppvekstforholdene i strykpartiene mellom vannene er meget gode. Det samme gjelder vannkvaliteten.

Det sier Tore Qvenild, forfatter av boka Fiskeguide for Hardangervidda, og en av de fremste kjennerne av fisket på Hardangervidda. Fiskebiologen og fiskeforvalteren hos Fylkesmannen i Hedmark har gjennom år forsket på ørretens liv på vidda, der ørreten mer eller mindre er helt enerådende som fiskeart.

Tidlig vår
At det ligger store og mindre vann på rekke og rad oppover dalen sikrer stabil vannføring og temperatur i strykene, hvor yngelen vokser opp. De store innsjøene Nordmannslågen og Bjornesfjorden, øverst i nedbørfeltet, gir store oppvekstarealer når fisken blir større, påpeker Qvenild.

På østvidda er snømengdene mye mindre enn i vest, med tidligere vår. Sammen med grunne vann som varmes tidlig, gir det en lang produksjonssesong. I tillegg har strykene mye stein og blokk, som gjør at bunnen har stor produksjonsoverflate sett i forhold til vannoverflatens totale areal.

Ørreten blir kjønnsmoden ved sju-åtte års alder. Førstegansgyterne veier 0,5-1 kg, mens flergangsgytere flest veier 1–2 kg. Det er langt mellom fisk som veier mer enn to kg, men fiskebestanden er ikke større enn at det er rikelig med mat for at ørreten kan vokse seg virkelig stor.

­– Her svømmer ørreter på fire kilo, pluss. Garantert! sier Tore Qvenild.

Vassdraget gjennom Geitvassdalen starter ved Lågaros, som er utløpet av den store Bjornesfjorden (1223 moh.). Herfra fortsetter vannet sin vei mot Skrykken, ca. 20 km mot nordøst.

Etter Skrykken, der Geitsjøen (1109 moh.) kommer inn i vassdraget, oppstår navnet Numedalslågen, også kalt Lågen, Sør-Norges nest lengste elv.

Elvepartiene: Elvestrekningene mellom vannene på den 30 km lange strekningen fra Lågaros til Djupastubben varierer betydelig, fra et par hundre meter til to kilometers lengde. Der Lågen deler seg i flere deler finner du «Sømmen» – et gammelt vadested. Både her, og i innoset på Hølen, finnes navngjetne fiskeplasser. Merk deg Høljstryken mellom Hølen og Langevatnet. Det knapt en kilometer lange Slagsvollstryken mellom Krossvatnet og Skrykken, har et spesielt godt ry. Det samme gjelder strømmen Krossen, som forbinder de to halvdelene av Krossvatnet. Herfra og til Geitvatnet, ligger det flere gode småvann avbrutt av kortere eller lengre strykpartier. Reinastryken er en snau kilometer, mellom Krossvatnet og Reinavatnet.

Partiet mellom Geitvatnet og Tjuvhyttjørn omtales ofte som en av de beste og sikreste fiskeplassene. Stryket mellom Øvre og Nedre Skjerhøl kalles Kjevene. Både dette korte stryket, og det 600 meter lange Skjerhølstryken nedstrøms Skjerhøl, samt det 900 meter lange Lågarosstryket, regnes blant Hardangerviddas beste fiskeplasser.

Naturlig produksjon

– Det er ikke satt ut ørret i allmenningen de 10 siste årene, fordi vi mener at de fleste av de drøyt 50 vannene våre er selvrekrutterende. I et par vann, hvor det ikke lenger drives garnfiske, har overbefolkning og småfallen fisk blitt resultatet, forteller Hans-Jørgen Jahren, daglig leder i Øvre Numedal statsallmenning.

At Geitvassdal-vassdraget produserer mye fisk av utmerket kvalitet er næringsfisket en god indikasjon på. Grunneierne tar årlig ut flere tonn med ørret om høsten. Den 18 km² store Bjornesfjorden (1223 moh.) leverer alene årlig fire tonn ørret, som havner i rakefiskbøttene.

– Hva med tettheten av sportsfiskere i Geitvassdalen?

– Det er nok flere fiskere her enn på 80-tallet, men her er så store forhold og rikelig med fisk at dette ikke er noe problem, fastslår Jahren.