Slitte fluer fisker best

Dette er historien om en Red Butt-variant bundet på enkeltkrok i størrelse 1/0. Fiskeflua ble overrakt meg av Vegar Bakken for rundt 20 år siden ved bredden av Håelva.

Jeg mener å huske at fluebinderen og laksefiskeren fra Jæren påpekte at flua var bundet på en lett krok, noe som ville medføre at flua fisket bedre.

Årene gikk. Flua fristet med skam å melde en heller anonym tilværelse gjemt bak hårvinger og hackle i flueboksens indre. En augustdag for sju år siden kom jeg til å tenke på flua.

På premiereturen til ei lita lokal elv i blåtimen med nevnte flue, enhåndsstang og intermediateline, kroket jeg en sjøørret på seks kilo. For å berge kulten, måtte jeg til slutt vade ut i kveldsmørket, famle meg fram til fisken og ta nakkegrep før jeg sjanglet til land i triumf.

Nok en sjøørret (rundt tre kilo) ble kroket dagen etter. Fisken tok på dagtid, på nøyaktig samme sted i elva – og på samme flue.

Katastrofetenkning

Siden har flua skjenket meg rundhåndet med laks og sjøørret fra flere elver på dag- og nattetid, sist med tre flotte sjøørreter under nattfiske. Samtidig som vingehår, hackle og kroppsmateriale slites bort med

årene, fisker flua stadig bedre. Etter hvert har jeg fått ekstra omtanke for favorittflua. Her om kvelden grep katastrofetenkningen meg der jeg satt hjemme med skjelvende fingrer og lynlim for å lappe sammen fluestumpene: Hva hvis flua slås av i bakslengen eller hekter i bunnen?

Som med gode viner, hentes nå flua fram kun ved spesielle anledninger.

Å kopiere flua er selvsagt en mulighet. Gudene skal vite jeg har forsøkt, så langt uten å knekke koden.

Jeg har hatt flere slike slitte storfangere opp gjennom årene, for eksempel en egenbundet Blue Charm-tubevariant som til slutt bare så vidt hang sammen. Laks tok den så det sang etter når alt annet sviktet likevel.

– Vær så god, ler Bakken

Hva er det egentlig med slike velbrukte fluer? Hvorfor fisker de så godt?

Jeg husker ikke om jeg takket Vegar Bakken ordentlig for flua, den gang for 20 år siden. Så jeg ringer ham opp.

– Jo, vær så god igjen, ler Bakken. Han husker faktisk episoden overraskende godt etter å ha mottatt mobilfoto av den slitte kreasjonen.

Ifølge Bakken ble flua bundet på en lett krok av engelsk herkomst med kropp av multicolor flash surret som dubbing. Vingen var av tempelhund, halen av rød antrongarn og hackle av svart høne.

– Fisker du ei lett hårvingeflue i kombinasjon med ei tyngre line, vil flua «leve» mye bedre i vannet, framhever 59-åringen fra Bryne på Jæren, som er en svært dyktig fluebinder og laksefluefisker med elveerfaring fra nord til sør i Norge, Kolahalvøya og Sibir.

Snodig fenomen

Jærbuen mener fluefiskere som går etter lakse og sjøørret har for mange fluebokser med seg til elva. I praksis vil du kun benytte fem–seks fluer.

– Jo mer erfaren du blir som laksefluefisker, desto færre fluer trenger du å ta med deg, sier han.

Bakken har også registrert et annet snodig fenomen: Noen kan gladelig binde opp 20 Sunray Shadow, men vil kun bruke én bestemt av dem. Hvis akkurat den flua mistes, må det bindes opp 20 nye for å finne den rette.

Setter du fast ei slik flue, vil du gladelig vade over elva eller klatre i trær for å få tak i den igjen. Andre fluer kan du slite med et skuldertrekk.

– Enkelte fluer har du intuitivt tro på, uten at du helt vet hvorfor. I flueboksen min kan jeg ha fem fluer som jeg har klokkertro på. Resten av fluene er egentlig boksfyll.

Alternative metoder

– Fisker slitte fluer bedre enn nye fluer? – Muligens, og kanskje har slitte fluer allerede bevist sin effektivitet. Fluer du har lykkes med, knytes oftere på fortommen. Fluer som kun befinner

seg i boksen, gir lite fisk. Da Bakken var på laksefiske i Suldalslågen i fjor

sommer, ga fiskelaget ham oppdraget med å binde ei tubeflue tilpasset elva. Neste dag dro det på to storlakser.

– Var det mønstervalget som var utslagsgivende, eller var det tilfeldigheter? Jeg tror svaret er en kombinasjon, sier Bakken og legger til at behovet for å få mengder laks har minket med årene.

Nå eksperimenterer han mer enn tidligere.

– Det er spennende å kroke laks med alternative metoder, som for eksempel stripefiske med tørrflue.

Reproduserer fiskefangst

Fluefiskeekspert Tore Rydgren sitter i NJFFs sportsfiskeutvalg, og er landets eneste høyskolelærer i fluefiske ved Høgskolen i Innlandet.

54-åringen fra Elverum har traktert fluestenger siden 1978 og pusher det meste av arter med flue på fortommen. Han mener bestemt at slitte fluer fisker best.

– Når vi binder fluer, har vi en lei tendens til å dynge på med materialer. Slike overdressede fluer vil ikke fiske like godt som slitte fluer.

Ifølge Rydgren er all form for sportsfiske tuftet på tre byggesteiner: tro, utholdenhet og kunnskap. Slitte fluer havner automatisk i «tro-boksen». Å ha trua, hjelper:

– Du fisker gjerne mer med ei flue du har lykkes med. Slitte fluer har en hang til å reprodusere fiskefangst, framhever Rydgren og drar en historie for å illustrere poenget:

Bind ferdig slitte fluer

En svensk fluefisker han møtte for mange år siden ved Renaelva, fikk ei tørrflue som skulle fungere bra i elva. I sommer møttes de to tilfeldigvis ved samme elv, uten å gjenkjenne hverandre.

Svensken fortalte om godflua han hadde fått for flere år siden. Tørrflua viste seg å være så å si ribbet for fjær, men var fremdeles ei kanonflue som leverte fisk på løpende bånd.

– Flua han lovpriste, var flua han fikk av meg for åtte år siden, ler Rydgren og forteller at han forsøker å overføre lærdommen til egen fluebinding ved å være ytterst sparsommelig med materialene.

Når Rydgren binder fluer, binder han gjerne en serie kliss like fluer.

– Når jeg knyter på ei flunkende ny flue, føler jeg ofte at den vil fiske dårligere enn den gamle og slitte flua som tross alt har fanget noen fisker.

Fluefiskeeksperten har følgende oppfordring til fluefiskere som binder fluene selv:

– Bind fluene ferdig slitte!