Leserinnlegg

Hva er poenget med utsetting av fjellrev?

Vi leser og hører at det er satt ut fjellrev i forskjellige områder i Norge. Begrunnelsen er at arten er truet og dermed tatt inn på rødlisten over arter med risiko for å dø ut eller forsvinne fra et område.

Publisert Sist oppdatert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi leser og hører at det er satt ut fjellrev i forskjellige områder i Norge. Begrunnelsen er at arten er truet og dermed tatt inn på rødlisten over arter med risiko for å dø ut eller forsvinne fra et område.

Fjellreven ble fredet i Norge i 1930 etter at bestanden gikk kraftig tilbake. Endringer i smågnagerdynamikken og ekspansjon av rødrev regnes blant de viktigste årsakene til at bestanden ikke har tatt seg opp.

Lemen og andre smågnagere utgjør livsgrunnlaget for fjellreven. Rik tilgang på lemen gir mange og store valpekull. I år med lite lemen fødes det få eller ingen valper. Siden fjellreven sjelden blir mer enn fem år, er arten svært sårbar for endringer i lemenbestanden.

Vinterstid er tilgangen på næring svært begrenset. Fjellreven er da henvist til døde rein, ryper og mat den har hamstret før vinteren satte inn.

Det er mye som tyder på at fjellreven utsettes for et sterkere konkurransepress fra en økende rødrevbestand enn tidligere.

Det har i mange år vært et ønske om å øke bestanden av ryper og skogsfugl. Erfaring er at bestandene har variert noe med mengden smågnagere. Revepesten viste imidlertid, at bestandene økte betydelig da rødreven forsvant. Samtidig er det liten tvil om at fjellreven lever av ryper, spesielt vinterstid når det er tilgang på annen næring.

Det er betydelige interesser knyttet til rypebestandens størrelse, hvor trening av fuglehunder og jaktprøver har en sentral plass. Turistbedrifter i de aktuelle prøveområdene er også svært interessert i at det finnes gode rypebestander, da det trekker til seg prøvedeltakere.

Det er stor søkning til rypeterreng, hvor det i prinsippet høstes av årets overskudd. Det oppstår derfor en interessemotsetning mellom jegerne og de som ønsker å sette ut fjellrev. Det bør derfor være en rimelig fordeling av viltressursene, og et tak på antall rovdyr.

Er rypebestanden lav er det liten interesse for å drive trening. Grunneiere taper inntekter på utleie av terreng, i likhet med turistbedrifter og utleiere av hytter.

Utsetting av fjellrev har pågått i flere år. Dette skjer uten at andre interesser blir kontaktet, blant annet i områder som Kongsvold på Dovre, som har vært fuglehundsportens «Mekka», hvor de store fuglehundprøvene finner sted. At reven her skal overta beskatningen av ryper synes ikke rimelig. Det bør også gis plass til menneskets interesser.

Rev er en betydelig predator av småvilt. En enkelt rev tar et stort antall fugler i løpet av et år. Når revene ikke lenger fôres, har de ikke annet å leve av enn ryper i de perioder det ikke finnes smågnagere.

Rypebestanden er sårbar. Med kalde og regnfulle somre, med dårlige vilkår for rypekyllingene, kan resultatet bli en knekk i rypebestanden, når reven har forsynt seg.

Når fjellreven må fôres for at den skal overleve, viser dette at den ikke hører hjemme i norsk natur. Dette har man erfart tidligere. Det må derfor være berettiget å stille spørsmålet om hvorfor det settes det ut fjellrev.

Powered by Labrador CMS