Frykter konsekvensene av ytterligere oppdrettsvekst

Tidligere i dag la fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) fram sin vurdering av de ulike produksjonsområdene for oppdrett av laks og ørret i Norge.

I åtte av landets områder kan oppdrettsnæringen øke kapasiteten med inntil seks prosent, og i tre områder fryses produksjonen på dagens nivå. I tillegg får to av produksjonsområdene «rødt lys», og må senke produksjonen med seks prosent.

– Lusepåvirkningen er fremdeles størst på Vestlandet, og her må næringen ta grep for å sørge for at påvirkningen ikke bare reduseres som følge av nedtrekk, men også gjennom driftsforbedringer, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) til nyhetsbyrået NTB.

Bokanmeldelse: Om lakselus og oppdrettsbaroner

De åtte grønne områdene får øke produksjonen med inntil 6 prosent, mens de to røde områdene må redusere kapasiteten med 6 prosent.

– Feil å ikke regne med andre arter

– Det er positivt at regjeringen følger de faglige rådene om begrensinger i områdene som er hardest rammet av lakselus, men vurderingene i trafikklysmodellen er verken tilstrekkelige for villaks eller sjøørret. Modellen har åpenbare svakheter, sier nestleder Bjarte Erstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).

Han reagerer på at lakselus på sjøørret og sjørøye ikke teller med i kunnskapsgrunnlaget til modellen.

– Dette er spesielt alvorlig på bakgrunn av tilstandsrapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning som kom tidligere i vinter. Rapporten konkluderte med at sjøørreten sliter hardt i store deler av landet, og da aller mest i de oppdrettsintensive områdene, sier Erstad.

Han beskriver en dyster situasjon, der villaksen faktisk klarer seg bedre enn sjørret og sjørøye, fordi de to sistnevnte artene holder seg inne i fjordsystemene, mens villaksen drar ut på havet.

– Når et oppdrettsanlegg først har fått et problem med lakselus, snakker vi om millioner av lys. Siden ørreten og røya blir værende i fjorden, blir de også mer utsatt for lakselus enn laksen. Hadde dette vært tatt med inn i kunnskapsgrunnlaget, hadde trafikklysene trolig sett helt annerledes ut, sier Erstad.

Ikke at det står veldig bra til med villaksen heller. I år havnet arten på rødlista som nært truet grunnet bestandsnedgang.

Les også: Villaksen suser inn på rødlista

– Tallet på villaks som dør på vei ut i havet på grunn av lakselus er horribelt høyt, og langt høyere enn hva Kvalitetsnormen for villaks legger til grunn. Målet er at vi skal ha en miljømessig bærekraftig oppdrettsvirksomhet. Da er det åpenbart at aksepten for dødelighet på villaks i trafikklyssystemet må ned på nivået i kvalitetsnormen, sier Erstad.

Anbefalinger fra Havforskningsinstituttet

Tidligere i år publiserte Havforskningsinstituttet (HI) den svært omfattende rapporten «Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 – risikovurdering – Effekter på miljø og dyrevelferd i norsk fiskeoppdrett».

Rapporten vurderer blant annet dødelighet hos utvandrende laksesmolt, og bruker kategoriene liten risiko, moderat risiko og høy risiko. Med unntak av Produksjonsområde 6 - Nordmøre og Sør-Trøndelag og Produksjonsområde 10 - Andøya til Senja, følger fiskeriministerens trafikklys risikovurderingene i rapporten.

I nevnte områder vurderer dog HI risikoen for dødelighet som moderat, mens Skjæran har gitt «grønt lys» for økt vekst.

– Det er underlig at fiskeriministeren ikke har hørt på fagfolkene når han har gjort sine vurderinger for produksjonsområdene 6 og 10. Det hadde vært interessant å høre departementets begrunnelse. Vi er bekymret for at man egentlig bare skaper en ond sirkel, der luseproblemet flyttes nordover langs kysten, sier Erstad.

Store penger

Tillatelser til å drive med oppdrettslaks er god butikk, både for selskapene som har konsesjonen og for staten. Sammenlagt kan de grønne områdene gi en økning på 33.000 tonn fisk. Hvert tonn et oppdrettsfirma kjøper konsesjon for, koster 200.000 kroner.

Om alle de nye 33.000 tonnene selges, gir det en engangsinntekt på 6.6 milliarder kroner i statskassa.

For oppdrettsselskapene er derimot innteksten for de nye konsesjonen avhengig av lakseprisen på den internasjonale laksebørsen. Om man regner med en edruelig laksepris på 70 kroner kiloen, er de grønne områdene i trafikklysmodellen verdt 2.3 milliarder kroner.

Om vi legger dagens kilopris på 102.50,- til grunn, øker verdien til over 3.3 milliarder kroner.

Les også: – Oppdrettsnæringen er en hellig ku

Der staten tjener på konsesjonen én gang, kan selskapene selge ut sine tonn oppdrettslaks år, etter år, etter år.

– Med tanke på økonomien bransjen innehar i dag, så kan det ikke være mangel på kapital som gjør at de ikke satser på lukket teknologi, sier Erstad.

Kunnskapsstyrke

Havforskningsinstituttet beskriver også kunnskapsstyrken som ligger til grunn for vurderingene i de ulike produksjonsområdene. Ser man nøye på rapporten, fremgår det tydelige differanser mellom risikovurdering og kunnskapsstyrke.

I de røde områdene er kunnskapsstyrken høy og risikoen vurdert til høy. Altså komplett samsvar mellom kunnskapsgrunnlag, forskernes vurderinger og fiskeriministerens beslutning.

Derimot er Produksjonsområde 10 - Andøya til Senja et eksempel på avvik. Her er forskernes kunnskapsstyrke vurdert som svak og risikovurderingen er satt til å være moderat. Men området er ett av de åtte produksjonsområdene som får «grønt lys».– Dette kan se rart ut, men målet til Havforskningsinstituttet er å gjøre beregningsmodellene så gode som mulig. I områdene med høy kunnskapsstyrke brukes både kostbar tråling etter laksesmolt, småltbur og ruser for å fange levende fisk, som så undersøkes for antall lakselus. Undersøkelsene viser at det stort sett er høyt samsvar mellom beregningsmodellen og faktiske undersøkelser, sier prosjektleder for villaks Alv Arne Lyse i NJFF.

Han beskriver at modellene er omfattende, og tar hensyn til både strøm- og vindforhold, hvor oppdrettsanleggene står, hvor mange fisk som er i anleggene og hvor mye lus det er merdene.