Tidenes mulighet - havabboren er på opptur

Ingen fisk i norske farvann er som havabboren. I motsetning til de andre artene det fiskes aktivt etter, forvaltes ikke denne delikatessen med minstemål, kvoter eller fiskeregler fastsatt av myndighetene. Årsaken er at havabboren er ansett som en sommergjest, vel å merke av den hyggelige sorten. Vi vet ikke med sikkerhet hvor lenge den har frekventert vår kyst, men de ivrigste har fisket målrettet etter den i om lag 30 år.

Stedbunden

Det interessante er at flere av de sprelske sommergjestene også overvintrer, trolig i et forsøk på å gyte. Vi vet ikke om noen har lyktes, men vi vet de har prøvd. Noe som derimot er helt sikkert, er at bestanden svinger, og at den (nesten som laksen) har vendt tilbake til de samme områdene år etter år. Havabboren kommer i mai-juni, og drar på seinhøsten.

Men nå ser det ut til å ha skjedd en viss endring.

Flere og større

Både i Norge, Sverige og Danmark rapporteres det nå om flere og større eksemplarer. Og de tas på stadig nye steder. Økt havtemperatur er en sannsynlig forklaring, og kanskje vil det også påvirke gytesuksessen. Nye byttefisker, som for eksempel ansjos, har oftere kommet i store stimer, og da vet vi at pelagiske arter som havabbor og stripet pelamider (bonito) gjerne følger etter.

Et annet viktig element er innstramming i kvotene for yrkes- og sportsfiske i Storbritannia. Når tettheten av havabbor øker, vil også flere spre seg i jakten på nye leveområder. Slik tror man det var i starten, og nå tyder mye på at det samme skjer igjen, bare i større skala.

Norskekysten perfekt

Norske og engelske forskere har gjennom det Norske Havabborprosjektet oppdaget at Norges kystlinje er optimal for den europeiske havabboren, sommer og høst. Kanskje har også tilbakegangen for kysttorsken og andre kystnære fiskeslag gitt mindre konkurranse på grunna, og dermed bidratt til økt spredning av havabbor.

Finn din plass

Det er ett fisketips som dominerer når det kommer til havabbor, og det lyder slik: Finn havabborplassen først. Så enkelt, men likevel vanskelig nok for mange. Noen er heldige og bor nær en av de 10–15 anerkjente områdene fra Oslofjorden i øst til Sognefjorden i vest.

Selvsagt øker mulighetene for fangst med økt forekomst og spredning, men den gamle regelen gjelder fortsatt. Du kan ikke forvente å få havabbor om du fisker vilkårlig.

Optimale forhold

Havabboren er litt vanskelig å finne, og den er ikke alltid i bettet. Men i likhet med sin fetter ferskvannsabboren, biter den hardt og tar det meste i høysesongen. Spesielt i høytrykksperioder. Fra juni til september er den særdeles aktiv på morgenkvisten og inn mot skumringen.

Utover høsten later det til at behovet for et tykt fettlag og lysten på «fastfood» tar overhånd, og da er værforhold, klokkeslett og gode presentasjoner av mindre betydning. På sommer er den å finne i alle vannlag, fra omtrent 10 meters dyp og inn i fjæresteinene. Når temperaturen faller utover seinhøsten, må det ofte fiskes litt dypere, og det er ikke unormalt at den tar på 5–6 meter.

Biter på det meste

Det er ikke så rart at mange får havabbor som bonusfisk når de er på jakt etter lyr eller sjøørret. De tre artene oppfører seg ofte ganske likt, og lar seg i stor grad friste av det samme. Alle de tre artene er svake for avlange fiskeimitasjoner og reker, og de hugger oftest på agn vi presenterer fra midten av vannlaget og opp mot vannfilmen. Ingen av dem går av veien for å bryte overflata, og de tar gjerne en popper om anledningen byr seg.

Fisketeknikker som funker på lyr og sjøørret, funker også på havabbor. Du kan dorge den med wobblere, kaste fra båt eller land med flue og sluk. Men i motsetning til sjøørreten, tar lyr og havabbor også krabber, reker og fiskebiter fisket nede på bunnen.

Vi må likevel ikke glemme at hele trioen elsker tobis, og havabboren kanskje mest av alle. De er aktive og dyktige jegere, og varierer mellom å være stimfisk og enkeltjagende predatorer.

Typiske havabborplasser

Områder som holder tobis er alltid er bra. Nesten på grensen til et krav. Områder med ålegress og sand er derfor et godt utgangspunkt. Det ser også ut til at havabboren liker områder med kupert bunn, hvor det er kort vei fra grunne partier til dypt vann. Oksygenrikt vann, hvitt bølgeskum og strømutsatte odder eller sund virker også å lokke dem til seg. Om disse områdene ligger i enden av en fjord, i nær kontakt med et større fjordsystem eller ut mot åpent hav, øker sjansene betraktelig.

En grei huskeregel kan være at mange av de gode havabborplassene gjerne sammenfaller med områdene hvor du også finner sjøørreten om høsten og våren. Og områder med såkalt «leopardbunn» er ofte gode «nye» plasser. Et annet tips kan være å se til Europa. Kanskje har vi oversett mange gode områder fordi vi fisker for klassisk her på berget?