Høstlaks i Tweed

Jeg trekker de store gardinene til side. Utenfor vinduet mitt på Dryburgh Abbey Hotel i Melrose, sør i Skottland, sitter et knippe morgenfriske spurver og kvitrer muntert. Det er en nydelig oktobermorgen, og der nede, bak en rekke med flere hundre år gamle eiketrær, skimter jeg Tweed.

Fra kildene i Lowther Hills til munningen i Nordsjøen ved Berwick-Upon-Tweed, bukter hun seg gjennom små, koselige byer og forbi store gods, hun passerer idylliske skoger og sklir lydløst under praktfulle viadukter. Tweed er et ikon for oss laksefiskere, som med sine mange forgreininger er Skottlands nest største elv etter Tay.

På rommet piper kaffemaskinen iltert. Espressoen er klar. Tilbake i vinduet, betrakter jeg den uvanlig flotte regnbuen som hviler over Hotel Pool, som man aner konturene av mellom alle greinene. Kanskje det er et tegn, tenker jeg, og rusler inn på badet. Uvitende om hva jeg skal oppleve i nettopp den hølen bare timer seinere.

10 måneders sesong

Skottland har en misunnelsesverdig lang sesong for laksefiske. Allerede i januar åpner de første elvene.

Laksefiske så tidlig på året kan, ikke overraskende, være en prøvelse. Minusgrader, snøføyke, bitende vind og is i stangringene er gjerne prisen å betale, om man booker laksefiske om vinteren. Belønningen, derimot, kan være en feit, blank springer – den flotteste utgaven av laks jeg kan tenke meg.

Laksefisket i Skottland er godt også om sommeren, men få skandinaver reiser til Tweed og de øvrige skotske elvene, når det er sesong her hjemme. Når høsten kommer øker imidlertid interessen for å reise til Skottland igjen. Tweed er en glimrende destinasjon for den som ønsker å prøve lykken samtidig som marsipangrisene dukker opp i butikkene.
Mens sesongen i elver som Spey, Dee og Tay avsluttes i henholdsvis september eller oktober, kan du fiske i Tweed ut november! Ikke bare etter brun laks, er vannstanden god, kan du i tillegg ta blank fisk – nyankommet fra havet.

Høsten regnes som den beste perioden i Tweed, selv om antallet laks som fanges, dessverre er betydelig redusert de siste årene.

Selv om det fremdeles er relativt dyrt å fiske på kjente vald som Hendersyde, Junction og Floors Castle, finnes det rimelige alternativ. Det er ikke noe problem å få kort på en ok Tweed-strekning fra 400–500 kroner per dag.

Tenk utradisjonelt

En laks velter seg i Bridge Pool. Det er den femte fisken som viser seg i løpet av halvtimen jeg bruker på å rigge stanga og skravle med ghillie Rod Dixon. Han forteller at selv om det er lite vann, er det en fair sjans for å lure en laks.

Jeg skal prøve lykken på Upper Dryburgh, et halvannen kilometer langt vald på dørstokken til Dryburgh Abbey Hotel.

Stanga er ladet med en liten Cascade. Bridge Pool ligger fremdeles i skyggen, og siden vi i tillegg har sett flere laks der, er det et naturlig sted å begynne. Vi dekker hølen grundig. Steiner, en dyp, markert renne og brekket fiskes av, men uten respons. Fluebytte, men heller ikke en gul og svart Tosh gir resultat.

Vi krysser elva over den karakteristiske hengebroa, og setter kursen mot Hotel Pool – hølen jeg så fra hotellvinduet. Regnbuen er borte, men laksen er der. Allerede på første kast løfter jeg en fisk. Den velter seg i pur irritasjon, i det lina passerer steinen den står ved.

– Lovende! Men la oss tenke utradisjonelt, sier Rod og tar fram en godt brukt flueboks. Ut kommer en Red Frances.

Rød suksess

Jeg må innrømme jeg har et ambivalent forhold til Red Frances. Flua er lite elegant, men samtidig kan den være dødelig effektiv. Både hjemme og her – vår, sommer og høst – har den røde provokatøren levert varene når andre fluer svikter.

Selv om det er lite vann i Tweed denne høstdagen, bytter jeg fra en lett til en tung fortom. Hølen er relativt dyp, og jeg skal forsøke å servere flua rett foran snuta på laksen. Kanskje det fungerer?

I det en ny fisk viser seg i overflaten, lander Frances’en med et plask tre, fire meter fra bredden på den andre siden. Strømmen griper lina, og flua gjør et jevnt og fint sveip gjennom hovedrenna.

– Hastigheten er fin, sier jeg til Rod, som nikker bekreftende. Vi beveger oss en meter nedstrøms og jeg gjør et nytt kast. Ingen respons. Men så, på neste kast ytterligere en meter nedstrøms, stopper flua brått. Hardy-snella begynner å synge.

Rammen er perfekt! Strålende varm sol, blå himmel og gnistrende høstfarger. Fisken oppfører seg relativt pent. Bortsett fra et lite utras, holder den seg i hølen, og etter noen minutters moro sklir den inn i håven til Rod. Min aller første Tweed-laks er en frøken på om lag fire kilo, noe farget, men i fin kondisjon.

I det Rod strekker fram neven for å gratulere, slår det meg at det faktisk var en skatt ved regnbuens ende.

Historiske omgivelser

Formiddag blir til ettermiddag. Ettermiddag går mot kveld. Jeg fisker gjennom samtlige høler på Upper Dryburgh. Grundig og systematisk, men bortsett fra et par sekunders frenetisk risting i flua, er det null action.

William Wallace, uavhengighetsforkjemper og Skottlands kanskje største nasjonalhelt, følger med. Den ti meter høye statuen av «Braveheart», laget av rød sandstein, troner i åsen bak meg.

I det sola forsvinner bak trærne, tusler jeg opp av elva, rigger ned stanga og går tilbake til hotellet. Jeg bestiller en øl i baren, og setter meg på en benk i hagen, foran den imponerende bygningen fra 1850-årene.

Dryburgh Abbey Hotel var opprinnelig et country house for en velstående aristokrat. I dag er det et populært krypinn for laksefiskere og andre turister, som ønsker å overnatte i klassiske og behagelige omgivelser. Dørene til hotellets 34 rom er prydet med kjente laksefluer i glass og ramme. Kan man bedre ha det?

Ønsker du en rimeligere overnatting, er det et vell av alternativer, både langs elva og i Kelso. Hoteller med enklere standard, gamle vertshus og private bed & breakfast-tilbud finnes det mange av. Lommebok og preferanser avgjør.

Nytt vald

Etter å ha satt til livs en solid frokost, setter jeg kursen mot en ny Tweed-strekning: Ashiestiel. Været har endret seg. Det har blitt kaldere, overskyet og en sur vind minner om at vinteren er like rundt hjørnet. Men jeg har kledd meg godt og er klar.

Ashiestiel er et om lag 2,5 kilometer langt vald ved landsbyen Innerleithen. Vi befinner oss i Tweeds øvre del, og i motsetning til Upper Dryburgh er en dag på Ashiestiel billig-vel å merke i skotsk målestokk. Det skyldes at det kun tas et beskjedent antall laks på valdet, i hovedsak seint på høsten. Typisk for strekningene høyt oppe i elva, som Cardrona, Glenormiston, Nest – og Ashiestiel.

– Kaffe eller te?

Dave Prentice er ghillie på Ashiestiel. Han tar imot i den store fiskehytta nede ved elva. Fangstjournalen på benken røper at det er tatt flere laks de siste dagene. Timingen er med andre ord.

David viser rundt. Jeg har totalt seks høler til rådighet, forteller han, pluss noen steiner her og der, som er verdt et kast eller tre.

Tweed er betydelig smalere her oppe, enn er på Upper Dryburgh. Veien går relativt tett på elva, men støyen fra biler og vogntog glemmes fort når fiskene stadig viser seg i hølene.

Fin avslutning

Særlig én høl appellerer til meg.

100 meter nedenfor hytta blir elva ganske smal. Vannet setter fart, danner et klassisk v-brekk, etterfulgt av en lang, dyp og bølgende strøm. Tipper det ligger et knippe steiner på bunnen, og at laksen trives nettopp der.

I enden av snøret har en Red Frances igjen fått tillit. Kast etter kast dekkes hølen. Plutselig kommer draget. Øyeblikket vi drømmer om! Jeg lar fisken ta 20–30 centimeter line, før jeg løfter stanga og setter kroken. Laksen oppfører seg pent, men like fort som den tok flua er den borte. Hvorfor Frances’en slapp, aner jeg ikke. Men det jeg vet, er at hvis laksen er i hoggmodus, kan jeg få en ny sjanse.

Ganske riktig. Bare minutter seinere lar en ny fisk seg lure. Denne gangen sitter den, og etter en kort morsom kamp, sklir en sinna, liten laks inn i håven. Et par kilo tung og noe farget. Herlig!

Resten av dagen er rolig. I løpet av ettermiddagen øker vinden i styrke, og det begynner å bli ordentlig kaldt. Tankene på en varm dusj og en god middag blir for fristende. Jeg er mer enn fornøyd med sesongavslutningen i Tweed, selv om jeg ikke klarte å overliste en av de blanke denne gangen.

Og allerede i januar er det ny sesong – for den som er ivrig og som orker!

Les også: Laksefluas vugge

Les også: Tjuvstart laksesesongen i det hemmelige Skottland