Slik påvirkes du av nytt våpenregister

Søndag var første dag under årets kvotejakt på gauper, og landet over ble minst 16 dyr skutt. En jeger er anmeldt for å ha brukt kunstig lys.

Rovviltnemndene har vedtatt en kvote på til sammen 99 gauper under årets jakt, skriver Rovdyr.org.

Vedtakene ble påklaget, men onsdag kom melding om at Klima- og miljødepartementet ikke endrer rovviltnemndenes vedtak.

– Vi skal forvalte gaupebestanden så nær bestandsmålet på 65 årlige ungekull som mulig. Forrige telling viste at det var 91 ungekull i Norge, og målsettingen er at vinterens kvotejakt skal bringe bestanden nær bestandsmålet igjen, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding fra departementet onsdag.

Kvotejakten på gaupe varer fra og med 1. februar 2026 til og med 31. mars.

I Trøndelag gjennomførte politiet og Statens naturoppsyn (SNO) en kontroll i utmark i området fra Snåsa til Mosjøen, der det var ventet mye aktivitet i forbindelse med den lovlige gaupejakta.

I det aktuelle området er det gitt fellingstillatelse på inntil 7 gauper. Totalt ble det kontrollert 93 personer. Det ble følgende reaksjoner:

– En person ble anmeldt for å ha skutt en gaupe ved bruk av kunstig lys, skriver operasjonsleder Anlaug Oseid i politiloggen.

En annen jeger ble anmeldt for bæring av rifle uten å inneha våpentillatelse fra politiet, samt for ikke å ha medbrakt utlånserklæring for lånt våpen og heller ikke kunne fremvist godkjent oppskytingsprøve for storvilt under kontrollen.

En tredje person ble anmeldt for kjøring med ATV på et islagt vann, Snåsavatnet.

Kritisk til påskytninger i Innlandet

Statsforvalteren i Innlandet reagerer på at det var fire tilfeller der dyrene ikke ble felt på stedet der de først ble skutt på, men løp videre og måtte søkes etter, skriver Jeger. Noen av disse kan ha vært skadeskutt.

– Det var jo slik at det var flere påskytingssituasjoner der dyrene ikke ble felt på første skuddplass. Det var litt for mye av det i dag, syns vi, sier seniorrådgiver Ståle Sørensen i Statsforvalteren i Innlandet til Jeger.

– I alle disse situasjonene ble dyret påskutt uten å bli felt på første skuddplass. Så har jo ting løst seg etter hvert, men fire situasjoner er litt mye, sier Sørensen.

Ti menn er tiltalt for å ha vært med på å jakte og felle to ulver i Eidskog i Innlandet i fjor. Tre av dem er også tiltalt for forsøk på å felle en gaupe.

– Ulovlig jakt er alvorlig miljøkriminalitet som rammer naturmangfoldet, og det blir desto mer alvorlig når det er organisert, sier førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland i Økokrim i en pressemelding.

Saken ble først omtalt av VG.

De tiltalte er i alderen 28 til 69 år og holder alle til i Eidskog. Politiet mener at de gjennom jakten har opptrådt som en organisert kriminell gruppe.

Ni av de tiltalte skal ha vært del av en gruppe, men ikke alle skal ha vært på jakt hver gang, ifølge tiltalen. Den tidende er tiltalt for medvirkning.

Det ble tatt beslag i over hundre våpen i aksjoner mot de tiltalte.

– Økokrim har en av de ulovlig felte ulvene og fikk sikret åstedet for fellingen av den andre ulven, skriver de i en pressemelding.

Tiltalen gjelder felling av to ulv 6. og 7. januar i fjor. Den omfatter blant annet også besittelse av skytevåpen uten tillatelse og uforsiktig oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon.

– Tre av personene er også tiltalt for forsøk på felling av en gaupe i begynnelsen av januar 2025. Dette skjedde også som en del av aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, skriver Økokrim.

Førstestatsadvokat Høviskeland påpeker at ulovlig jakt på fredede dyr er et problem både i Norge og internasjonalt.

– De store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Det er en grunn til at disse dyrene er fredet. Saken viser at miljøkriminalitet tas på alvor og prioriteres, sier han.

De foreløpige tallene for fjoråret viser at antall registrerte tilfeller av den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose økte med over 11 prosent fra 2024.

Foreløpige tall fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) viser at det er registrert 705 tilfeller av sykdommen, mens det var 643 i 2024.

De endelige tallene er ikke klare før på vårparten.

De siste tre årene har smittetallet økt kraftig hvert år. I 2022 var tallet 496, som tilsier at økningen på tre år har vært på 42 prosent.

Ikke overrasket

– De foreløpige tallene er i tråd med det vi har sett de siste årene. Antall registrerte tilfeller av borreliose har økt over tid, og vi er derfor ikke overrasket over at også 2025 følger denne trenden, sier biolog Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret til NTB.

Fagfolkene observerer at klimaendringer og endret bruk av naturen kan bidra.

– Det har blitt varmere og våtere, og flere områder gror igjen, noe som gir bedre leveforhold for flått. Samtidig er bevisstheten hos både befolkningen og helsevesenet større enn før, noe som gjør at flere tilfeller trolig fanges opp, sier Kerlefsen.

Uvanlig mild høst

I 2025 ble det for første gang i registrert mer enn 100 tilfeller på én måned av den flåttbårne sykdommen. Den foreløpige oversikten tilsier 100 tilfeller i august og ytterligere 115 tilfeller i september.

– Vi hadde en uvanlig mild og lang høst. Dette merket vi på Flåttsenteret. Vi hadde økt pågang og mange henvendelser – også helt fram mot jul, sier biologen.

Som varslet i sommer, ble kravene for turistfiske ytterligere skjerpet inn fra nyttår. Det er nå lov å ta med inntil 15 kilo fisk eller fiskevarer ut av landet.

Fra i år er mengden fisk turister kan ta med seg ut av landet, redusert fra 18 til 15 kilo fisk eller fiskevarer to ganger per år. Fra 2027 er planen å redusere dette til 10 kilo per person.

Kravet til dokumentasjon er også skjerpet, og som tidligere er utførsel av fisk kun tillatt for gjester som har fisket fra en registrert turistfiskevirksomhet, opplyser Fiskeridirektoratet.

Bare den som har fisket fisken, kan ta den ut av landet. I tillegg er det innført en minste aldersgrense på 12 år.

I 2024 beslagla Tolletaten over 13 tonn med fisk som var forsøkt smuglet ut av landet. Det er nesten dobbelt av det som ble beslaglagt året før. De største beslagene gjøres ofte i bobil og varebil med fryser, samt i tilhengere med frysekapasitet. Tallene for 2025 er ikke klare ennå.

I fjor ble det felt 491 villsvin i Norge. Det er det høyeste antallet noen gang registert.

I kalenderåret 2025 ble det rapportert inn 491 felte villsvin til Hjorteviltregisteret. Dette er rekordhøyt antall felte villsvin, ifølge villsvinprosjektet.

Nationen meldte om saken først.

En graf viser antall innsendte prøver av villsvin i Norge de siste sju årene, der det var et betydelig hopp fra 2024 til 2025. I 2024 var det rundt 380 felte villsvin, ifølge grafen.

Fra 2019 og fram til i fjor har det vært en gradvis økning i rapporterte fellinger av villsvin i Norge.

Det var klart flest villsvinfellinger i Halden kommune i Østfold, som står for 60 prosent av fellingene i fjor.

I 2023 kunngjorde regjeringen at villsvin skal utryddes i Norge etter at afrikansk svinepest ble påvist i Sverige.

Norsk ulveforvaltning er et klart brudd på Bernkonvensjonen, slo konvensjonens øverste organ fast på sitt årlige møte 8–12. desember.

I teksten som landene ble enige om etter møtet, står det at «myndighetene ignorerer den forrige avgjørelsen fra Den Stående Komité og åpningen av sak, og har dermed fortsatt et brudd mot konvensjonen».

Dyrerettsorganisasjonen Noah sendte inn klage mot norsk ulvepolitikk i 2022, og det ble åpnet sak mot Norge i 2024.

– Det er regjeringens plikt å stanse skytingen av kritisk truede ulver, og gå aktivt inn for styrket vern istedenfor å hausse opp hets mot en art som er viktig for våre økosystemer og trenger økt beskyttelse, skriver leder Siri Martinsen i Noah i en epost til NTB.

Tar bekymringene på alvor

Statssekretær Kristoffer Hansen (Ap) i Klima- og miljødepartementet opplyser til NTB at de tar bekymringene fra komiteen på alvor, og at de vil fortsette dialogen med sikte på å få lukket saken.

– Samtidig er vår vurdering at den norske ulveforvaltningen, som følger av Stortingets vedtatte politikk, er i tråd med forpliktelsene under Bernkonvensjonen.

– Norge er forpliktet til å sikre ulvens overlevelse i norsk natur, og til å bidra til å sikre ulvens overlevelse i Skandinavia. Vi mener det er mulig å få til dette samtidig som vi ivaretar hensynene til beitenæringene, legger Hansen til.

Krever endring i sonering

Komiteen krever at Norge lar ulvebestanden, som er oppført som kritisk truet, gjenopprette seg til et tilfredsstillende bevaringsnivå. Den krever også at streng sonering der ulven er ekskludert fra 95 prosent av det nasjonale territoriet, avskaffes.

Få dager etter Bernkonvensjonens møte stanset svensk forvaltningsrett årets svenske vedtak om å skyte 48 ulver i åtte forvaltningsområder. Noah og flere svenske miljøorganisasjoner hadde klaget inn vedtaket. Mandag 15. desember ble det klart at klagene hadde vunnet fram.

32 nye skogområder i elleve fylker vernes fordi det er leveområdene til mange truede arter.

– Skogvern er nødvendig for å sikre det rike mangfoldet i norske skoger. I skogen finnes det 1330 truede arter, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Han sier at dagens vernetiltak bidrar til å sikre artenes framtid. Det omfatter 41 kvadratkilometer, der 26 kvadratkilometer er produktiv skog.

Produktiv skog er skog der det kan drives skogsdrift med økonomisk utbytte.

Åtte skogområder vernes i både Møre og Romsdal og Agder, fire områder i Vestfold, tre i Buskerud og i Akershus, og ett hver i Innlandet Østfold, Vestland, Rogaland, Telemark og Oslo.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom anker tingrettsdommen om gruvedumping i Førdefjorden til lagmannsretten. De mener dommen er i strid med EØS-avtalen.

Saken gjelder Nordic Minings tillatelse til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden. Borgarting lagmannsrett slo i august fast at utslippstillatelsen er ugyldig fordi den bryter med EUs vanndirektiv.

Da regjeringen ikke ville trekke tillatelsen, tok miljøorganisasjonene saken til Sogn og Fjordane tingrett og ba om midlertidig forbud mot gruvedumping.

Tingretten avslo kravet 10. november og la i dommen vekt på at det «ikke er sannsynliggjort at gruvedumpingen vil gi vesentlig skade på fjorden i de neste seks til tolv månedene». Organisasjonene ble dømt til å betale 2,5 millioner kroner i sakskostnader.

Det er denne dommen organisasjonene nå anker siden de mener den er i strid med EØS-avtalen, opplyser de i en pressemelding.

I anken skriver miljøorganisasjonene at både Borgarting lagmannsrett og Sogn og Fjordane tingrett har lagt til grunn at dagens utslippstillatelse er ugyldig.

Nordic Mining planlegger å dumpe over 100.000 tonn med gruveavfall i Førdefjorden i måneden. Ifølge Havforskningsinstituttet vil dumping av gruveavfall gjøre stor skade på fjorden.

Miljøorganisasjonene ber også lagmannsretten om å redusere sakskostnadene kraftig. De mener kostnadene er i strid med Århuskonvensjonen, som skal sikre at det ikke blir uoverkommelig dyrt å føre miljøsaker i retten.

Opprinnelig var organisasjonene usikre på om de hadde råd til å anke dommen.

Oppdrettstorsk som rømmer og gyter i merd er blant de største miljørisikoene for kysttorsk, ifølge Havforskningsinstituttet.

De siste årene har det vært få, men store rømninger av torsk fra oppdrettsanlegg, skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding fra en nylig utført risikovurdering.

– Hvilken genetisk effekt en rømning får, vil være avhengig av både mengden rømt fisk og hvilken tilstand kysttorskbestanden i området er i, sier forsker Nina Sandlund, som er ansvarlig for arbeidet med risikovurderingen.

Oppdrettstorsk utgjør over halvparten av all eksportverdien av fersk torsk, ifølge Norges sjømatråd.

Bestanden av kysttorsk sør for Stad vurderes til å være i dårlig tilstand. Først fra Bodø og nordover er bestanden bedre.

I tillegg kan torsk «rømme» ved at befruktede egg fra gyting i merd driver ut av anlegget og fortsetter utviklingen på samme måte som egg fra villtorsk.

– Slike «rømninger» er vanskelige å tallfeste, men vi vet at de skjer. Det er observert både kjønnsmoden og gyteklar oppdrettstorsk i merdene, sier Sandlund.

Forskeren er usikker på hvilken effekt slike rømninger kan ha for villtorsken. men de vurderer risikoen for sykdommer som lav. De mener likevel at det er viktig å hindre slik rømning.

Laksefisket i år ble på 70 tonn, en tidel av det det var i 2001, og den minste fangsten som er registrert i Norge.

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nedgangen er på 5 tonn fra 2024, som var forrige bunnår for sjølaksefisket.

Bakgrunnen for de lave tallene er Miljødirektoratets ekstremt strenge fiskereglene for vassdrag og sjøfiske. I flere områder var det stengt for fiske i 2025.

– De norske laksebestandene er nå på et historisk lavt nivå, og innsig av laks til elvene er kraftig redusert de siste tiårene, ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Årsaker til at laksebestanden er blitt så lav, er blant annet påvirkning fra fiskeoppdrettsanlegg, lakselus, klimaendringer og andre menneskeskapte inngrep.

De regionale ulikhetene er store. Trøndelag fisket mer enn halvparten av laksen i år, 44,7 tonn laks, en øking fra 18,8 tonn i fjor. Hele 33 tonn av sjølaksen ble tatt i Namsos.