Fiskeutvalgsleder Knut Ståle Eriksen i NJFF- Rogaland i aksjon. – Svært mange bekker i Rogaland er kanalisert og rettet ut. I tillegg fjernes kantvegetasjon, sier han.

Et krafttak for sjøørreten

– Det er på høy tid å snu den negative trenden for sjøørreten, fastslår Knut Ståle Eriksen, fiskeutvalgsleder i NJFF- Rogaland.
23. september 2020
– Hovedfokuset vårt er å prioritere de små bekkene og mindre vassdragene.

Midt i fellesferien står fiskeutvalgslederen skrevs over Forenbekken i Årdal og klamrer seg til ei krafse.

– Bekkene representerer mye større verdier for sjøørreten enn mange tror, ivrer han.


Grunnvannsbekken Foren går aldri tørr, er næringsrik og et svært viktig ungfiskhabitat. Knut Ståle Eriksen påpeker at sjøørreten i mange bekker kan vandre lengre enn tidligere antatt.

Like nedenfor oss bruser storlaksperla Årdalselva, og under fiskeutvalgslederen piler yngelen i skjul.

– Bare se der, peker han fornøyd mot småfisken.   

– Sjøørreten kommer raskt tilbake når vi gjennomfører habitattiltak, smiler Eriksen, som har 20 års fartstid som renovatør i vestlandsfylkets mange lakse- og sjøørretvassdrag.

Høsten 2018 tok restaureringsfokuset i bekkene virkelig av. Da ble samarbeidsprosjektet Sjøørretprosjekt Rogaland (se egen sak) sparket i gang, med Eriksen som primus motor.

Så langt er rundt 200 av 700 potensielle sjøørretbekker i Rogaland kartlagt.

– Hovedfokuset vårt er å prioritere de små bekkene og mindre vassdragene. Først kartlegger vi sjøørretbekkene, deretter prioriterer vi hvilke tiltak som skal gjennomføres.


Foren er påvirket av grustak med avrenning av sand og silt.

Fantastisk respons

I Årdalselva i Ryfylke er fem sidebekker allerede restaurert, deriblant grunnvannsbekken Foren – en bekk som tidligere var sterkt igjengrodd med få gyteområder.

Restaureringsarbeidet ble utført i 2018 og strakte seg over fire dager. Flere aktører var involvert i prosjektet: Grunneiere, regulant, entreprenør med traktor, miljøkonsulenter fra NORCE og fiskeforvalter ved Fylkesmannen i Rogaland. I tillegg deltok elever fra Ryggjabø videregående skole med grusutlegg.   

Eriksen beskriver prosjektet som stort, men med moderate kostnader i størrelsesorden 150 000 kroner.

– Vi gravde dypere høler i bekken, erstattet fin-sediment med gytegrus, la ut noen rullesteiner og utbedret vandringshinder. Responsen var fantastisk. Allerede første høsten var sjøørreten på plass og ungfiskproduksjonen økte kraftig, forteller han engasjert og framhever:

– Vandringshinder som rør og kulverter er et stort problem i bekker over hele landet. Det er særdeles viktig å gjøre kommuner og Statens vegvesen oppmerksom på problematikken.

Bekketrøbbel

Eriksen framhever at statusen for sjøørreten i mange vassdrag i Rogaland er dårlig, særlig i Ryfylke der sjøørreten har vært fredet siden 2010.

De siste 20 årene har NJFF-Rogaland, elveeierlag og regulant gjennomført en rekke biotopforbedrende tiltak i elvene – både for sjøørret og laks.

– Vi har hovedsakelig arbeidet i Årdalselva, Frafjordelva og Espedalselva, de siste årene med fokus på sidebekkene.


Gytegrusen er på plass.

Og det kan være mye bekketrøbbel å gripe fatt i: kanalisering, gjengroing, økt avrenning fra bygg- og anleggsvirksomhet, vandringshinder, mangel på kantvegetasjon og mangel på gytegrus. For å nevne noe.

– Nå ønsker vi å snu den negative trenden, men også å bevare bekkene vi allerede har. Det finnes ingen kvikkfiks. Dette er et tiårsløp, men det trenger ikke å koste så mye, understreker Eriksen, som legger til at by-vassdragene er de mest utfordrende å restaurere.

– Det finnes likevel hederlige unntak, som f.eks. Møllebekken i Stavanger sentrum, som nylig ble restaurert.   


Sjøørreten gyter i bekken etter utførte tiltak.

Må ha ildsjeler

At sjøørreten har fått økt fokus i Norge de siste årene, mener Eriksen er svært gledelig. I år fordeler Miljødirektoratet 21 millioner kroner til 87 prosjekter over hele landet.

I tillegg finnes det andre midler, som kraftfond, miljøfond og fiskefondsmidler.   


Før restaureringen var bekken kanalpreget og gjengrodd. Slik ser den ut nå; variert og meandrerende med gode oppvekstmuligheter for yngelen.

– Hva er det viktigste å huske på for en lokalforening som ønsker å gjøre en innsats for sjøørreten?

– Det faglige grunnlaget må være i orden. Velg en overkommelig bekk. Knytt til dere kompetente fagfolk, få med fiskeforvalteren hos fylkesmannen og vannkoordinator. Delta under kartleggingen, still spørsmål og lær. Still krav om å få en god rapport med anbefalte tiltak. Så skal det planlegges, søkes om tillatelser og finansieres. Alt dette krever tålmodighet, og foreningen må ha ildsjeler som brenner for vassdraget og bekken.


Sjøørreten møter ulike vandringshinder. Dette er en klassiker! I Rogaland tilføres bekkene også mye sand og finstoff, som ødelegger skjulmulighetene for yngelen.

I godt driv

– I hvilket tidsrom jobbes det i bekkene?

– Den viktigste perioden strekker seg fra juli til september, før gyting og etter klekking. Da finnes det et tidsvindu for å gjøre tiltak. Etter utført tiltak, må prosjektene evalueres. Kartleggingen gjennomføres sommer, høst og vinter.    

– Har rogalandssatsingen vært en suksess?

– Ja, nå er vi i full gang med en omfattende kartlegging. Kommunene har også økt kompetansen om bekkene som nå tas inn i planarbeidet.     

– Og framover?

– Da skal vi fortsette det gode drivet med kartlegging og gjennomføre tiltak. Samarbeid er et nøkkelord, og mange sektorer må bidra.    

Fiskeutvalgsleder Knut Ståle Eriksen avslutter der han startet. Med glød.  

– Bekkene er viktige for hele økosystemet og representerer mye større verdier enn mange er klar over!


Resultat fra elektrofiske av to bekker i Årdalselva. Ungfisken i Foren har økt kraftig.

Sjøørretprosjekt Rogaland

Oppstart: Høsten 2018.

Mål: Å styrke og bevare sjøørretbestandene i små vassdrag og bekker.

Disse samarbeider: NJFF- Rogaland, lokalforeninger, fiskeforvalter ved Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland vannregion, kommuner og miljøfaglige konsulenter fra NORCE og Rådgivende Biologer A/S.

Strategi: Kartlegging av de større sjøørretvassdragene sammen med miljøfaglig konsulent. Jeger- og fiskeforeninger grovkartlegger et større antall av de resterende bekkene, samt registrerer observasjoner på et enkelt skjema. Tiltak gjennomføres i prioriterte bekker.

Kartlegging i bekkene: Registrere parametere som vandringshindre, gytegrus, skjul, kantvegetasjon og inngrep. Observere ungfisk/ sjøørret og ål. Atkomsten til bekken evalueres, og er den anadrom? Behov for tiltak foreslås, f.eks. gytegrus og kantvegetasjon. Utvalgte bekker elektrofiskes for å estimere bestandstetthet, samt anbefaling av videre undersøkelser. Dette registreres i enkelt skjema som lastes opp i kartløsning.     

Kart: Status på bekkene registreres i kartløsning (Miljødirektoratet).

Antall bekker: Ca. 700.

Antall kartlagte sjøørretbekker: Ved utgangen av 2020 vil over 100 bekker være konsulentkartlagt og over 200 være grovkartlagt.

Antall restaurerte sjøørretbekker: >10.

Oppdrettsnæringa må bli bærekraftig

I en tid der oppdrettsnæringa vokser massivt, påpeker Knut Ståle Eriksen at driften må bli bærekraftig. Belastningen fra lakselusa må minimaliseres.

– Lakselus er fremdeles den enkeltfaktoren som har størst negativ effekt på sjøørreten, sier han.

Strategien i Rogaland blir å sette inn tiltak i vassdrag som drenerer til fjordlommer med mindre påvirkning fra lakselus, som indre deler av fjordene.

Trusler mot sjøørreten

Sjøørreten påvirkes av en rekke faktorer, som:

Lakselus fra oppdrettsnæring

Kraftregulering (mangel på minstevannføring, tørrlegging og vandringshindre)

Vandringshindre i bekker (rør, kulverter, etc.)

Bekkelukking

Fjerning av kantvegetasjon langs bekker

Eutrofiering av bekker fra landbruk

Kanalisering og utretting av bekker

Tilførsel av finstoff i bekker (vei- og byggeprosjekter, sandtak, etc.)

 

Siste fra Fiske

Fiskertips:

Slik fisker du best om natten

I motsetning til den jevne fisker, er de fleste fiskeslag svært aktive om natten. I mange tilfeller er det nettopp i ly av mørket de største er lettest å lure. Her er tipsene du trenger for å lykkes.

Støyutsatt fisk har økt risiko for tidlig død

Fisk som blir utsatt for støy over lengre tid, har økt risiko for å dø tidligere i livet, viser en britisk studie.

– Det er oppdretterne som skal betale når fisk rømmer

Det sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H). Oppdrettsnæringen skal nå automatisk ta regningen når Fiskeridirektoratet må fiske opp rømt oppdrettslaks.

På forsiden nå