Et krafttak for sjøørreten

Midt i fellesferien står fiskeutvalgslederen skrevs over Forenbekken i Årdal og klamrer seg til ei krafse.

– Bekkene representerer mye større verdier for sjøørreten enn mange tror, ivrer han.

Like nedenfor oss bruser storlaksperla Årdalselva, og under fiskeutvalgslederen piler yngelen i skjul.

– Bare se der, peker han fornøyd mot småfisken.

– Sjøørreten kommer raskt tilbake når vi gjennomfører habitattiltak, smiler Eriksen, som har 20 års fartstid som renovatør i vestlandsfylkets mange lakse- og sjøørretvassdrag.

Høsten 2018 tok restaureringsfokuset i bekkene virkelig av. Da ble samarbeidsprosjektet Sjøørretprosjekt Rogaland (se egen sak) sparket i gang, med Eriksen som primus motor.

Så langt er rundt 200 av 700 potensielle sjøørretbekker i Rogaland kartlagt.

– Hovedfokuset vårt er å prioritere de små bekkene og mindre vassdragene. Først kartlegger vi sjøørretbekkene, deretter prioriterer vi hvilke tiltak som skal gjennomføres.

Fantastisk respons

I Årdalselva i Ryfylke er fem sidebekker allerede restaurert, deriblant grunnvannsbekken Foren – en bekk som tidligere var sterkt igjengrodd med få gyteområder.

Restaureringsarbeidet ble utført i 2018 og strakte seg over fire dager. Flere aktører var involvert i prosjektet: Grunneiere, regulant, entreprenør med traktor, miljøkonsulenter fra NORCE og fiskeforvalter ved Fylkesmannen i Rogaland. I tillegg deltok elever fra Ryggjabø videregående skole med grusutlegg.

Eriksen beskriver prosjektet som stort, men med moderate kostnader i størrelsesorden 150 000 kroner.

– Vi gravde dypere høler i bekken, erstattet fin-sediment med gytegrus, la ut noen rullesteiner og utbedret vandringshinder. Responsen var fantastisk. Allerede første høsten var sjøørreten på plass og ungfiskproduksjonen økte kraftig, forteller han engasjert og framhever:

– Vandringshinder som rør og kulverter er et stort problem i bekker over hele landet. Det er særdeles viktig å gjøre kommuner og Statens vegvesen oppmerksom på problematikken.

Bekketrøbbel

Eriksen framhever at statusen for sjøørreten i mange vassdrag i Rogaland er dårlig, særlig i Ryfylke der sjøørreten har vært fredet siden 2010.

De siste 20 årene har NJFF-Rogaland, elveeierlag og regulant gjennomført en rekke biotopforbedrende tiltak i elvene – både for sjøørret og laks.

– Vi har hovedsakelig arbeidet i Årdalselva, Frafjordelva og Espedalselva, de siste årene med fokus på sidebekkene.

Og det kan være mye bekketrøbbel å gripe fatt i: kanalisering, gjengroing, økt avrenning fra bygg- og anleggsvirksomhet, vandringshinder, mangel på kantvegetasjon og mangel på gytegrus. For å nevne noe.

– Nå ønsker vi å snu den negative trenden, men også å bevare bekkene vi allerede har. Det finnes ingen kvikkfiks. Dette er et tiårsløp, men det trenger ikke å koste så mye, understreker Eriksen, som legger til at by-vassdragene er de mest utfordrende å restaurere.

– Det finnes likevel hederlige unntak, som f.eks. Møllebekken i Stavanger sentrum, som nylig ble restaurert.

Må ha ildsjeler

At sjøørreten har fått økt fokus i Norge de siste årene, mener Eriksen er svært gledelig. I år fordeler Miljødirektoratet 21 millioner kroner til 87 prosjekter over hele landet.

I tillegg finnes det andre midler, som kraftfond, miljøfond og fiskefondsmidler.

– Hva er det viktigste å huske på for en lokalforening som ønsker å gjøre en innsats for sjøørreten?

– Det faglige grunnlaget må være i orden. Velg en overkommelig bekk. Knytt til dere kompetente fagfolk, få med fiskeforvalteren hos fylkesmannen og vannkoordinator. Delta under kartleggingen, still spørsmål og lær. Still krav om å få en god rapport med anbefalte tiltak. Så skal det planlegges, søkes om tillatelser og finansieres. Alt dette krever tålmodighet, og foreningen må ha ildsjeler som brenner for vassdraget og bekken.

I godt driv

– I hvilket tidsrom jobbes det i bekkene?

– Den viktigste perioden strekker seg fra juli til september, før gyting og etter klekking. Da finnes det et tidsvindu for å gjøre tiltak. Etter utført tiltak, må prosjektene evalueres. Kartleggingen gjennomføres sommer, høst og vinter.

– Har rogalandssatsingen vært en suksess?

– Ja, nå er vi i full gang med en omfattende kartlegging. Kommunene har også økt kompetansen om bekkene som nå tas inn i planarbeidet.

– Og framover?

– Da skal vi fortsette det gode drivet med kartlegging og gjennomføre tiltak. Samarbeid er et nøkkelord, og mange sektorer må bidra.

Fiskeutvalgsleder Knut Ståle Eriksen avslutter der han startet. Med glød.

– Bekkene er viktige for hele økosystemet og representerer mye større verdier enn mange er klar over!

Oppdrettsnæringa må bli bærekraftig

I en tid der oppdrettsnæringa vokser massivt, påpeker Knut Ståle Eriksen at driften må bli bærekraftig. Belastningen fra lakselusa må minimaliseres.

– Lakselus er fremdeles den enkeltfaktoren som har størst negativ effekt på sjøørreten, sier han.

Strategien i Rogaland blir å sette inn tiltak i vassdrag som drenerer til fjordlommer med mindre påvirkning fra lakselus, som indre deler av fjordene.