Annonse

Ørreten i Storsjøen

Storørret­sjokket

Storørretbestanden i Storsjøen i Rendalen har eksplodert. Årsak? Krøkle, som ble ulovlig satt ut for drøyt ti år siden.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Lik samtlige ørretfiskere vi møter ved Storsjøen i slutten av mai, har også oppsynsmann og trollingentusiast Arve Magnar Bakken en saftig storfiskhistorie på lager. Han skal bare fikle frem mobilen først.

Så forteller han om ørretens snittvekt, som har økt vanvittig de siste årene.

– Se bare her, sier han med oppspilte øyne og viser oss et mobilfoto tatt for et par dager siden. På en svipptur med trollingbåten kroket han hele 17 ørreter mellom én og fem kilo.

– Jeg satte tilbake 15 av fiskene, fremhever Bakken, før han i neste åndedrag forteller at nattfisket etter ørret tradisjonelt har vært dårlig i Storsjøen.

Men etter at krøkla kom, har til og med nattlige dorgetokter gitt svært god uttelling.

– Krøkla svømmer opp i vannmassene på natta. Ørreten følger etter. Finner du krøkla, finner du ørreten, smiler han.

Arve Magnar Bakken forteller mange drøye fiskehistorier, og vi begynner til slutt å tro på ham.

Rikt trollingmiljø
Kanskje ikke å undres over at mannen hver 1. mai flytter pikkpakket til hytta, som ligger bare et steinkast fra innsjøen. Tre–fire dager i uka legger han utpå, enten på oppsyns- eller fisketurer. Først i midten av september låser han hyttedøra og reiser hjem.

Bakken forteller at han har studert bettperiodene i Storsjøen nøye. Han mener periodene opptrer hver fjerde time på denne årstida – og varer en halvtimes tid.

– Etter mine beregninger får vi en ny bettperiode i sekstida. Skal vi sette sjøbein?

Dermed mønstrer vi på den fullriggede 21 fot lange trollingbåten. Storfiskerens stolthet har selvfølgelig både kartplotter, ekkolodd, radar og VHF.

Da Bakken begynte trollingkarrieren for 25 år siden, etter først å ha gått i lære hos mjøsfiskerne, var det bare han og en kompis som hadde båt på Storsjøen.

I dag er imidlertid miljøet rikt, mellom 50 og 70 trollingbåter bruker nå havna nord i innsjøen.

Hansvik 21 fot med 140 hester i hekken. Bakkens stolthet. Mannen troller rundt 500 timer i løpet av sesongen, hvorav 350 timer i Storsjøen.

Puster Mjøsa i nakken
– Vi har tilrettelagt med over 100 båtplasser i havna og har bygget flere flotte gapahuker, opplyser han.

– Når er fisket på sitt beste?

– Våren frem til juni. På denne tida er fisket bedre på vestsiden enn østsiden der det er kaldere vann.

Bakken drar litt på det når vi spør han om Storsjøen har overtatt hegemoniet som landet beste innsjø for trolling etter storørret.

– Nja, Mjøsa holder nok fremdeles stand som landets beste innsjø, men Storsjøen puster definitivt Mjøsa i nakken.

Om våren foregår fisket nær strandsonen. Marbakken går kloss til land, og på kveldstid trekker ørreten helt innpå landtorva, ifølge entusiasten. Sommertid skjer trollingen til sammenligning midt utpå innsjøen.

Bakken rigger raskt tre stenger på hver side av båten – ut på planer board. Han frister ørreten med svære Tasmanian Devils og inntil 13 cm lange Rapala- wobblere i ulike fargekombinasjoner, som han plukker fra sitt rikholdige wobblersortiment.

Det er wobbler som gjelder i Storsjøen med tilløpselver.

Det smeller
– Det er ikke sikkert ørreten vil ha samme wobbler som den tok på i går kveld, blunker han der vi siger rundt i 2 knops fart.

Mens Bakken er i ferd med å sette ut siste stanga, smeller det. Dette blir kalasfiske, tenker vi idet han håver en rundt 1,7 kilo tung ørret. Men så blir det dødt. Vår mann har likevel nok å ta seg til selv om fisken uteblir.

– Da kobler jeg inn autopiloten og fører fiskedagbok, ler 65- åringen, som har trollingerfaring både fra Bornholm, Vänern, Mjøsa og langs kysten mot Kristiansund.

Helst ønsker trollingentusiasten seg litt vind, gjerne med spredt skydekke og sol. Når tåka draperer dalsidene, som nå, dabber fisket av.

Fem timer seinere må vi konstatere at det ble med den ene ørreten.

– Nei, tåke har aldri vært bra for fisket, konstaterer Arve Magnar Bakken og klapper båten til kai.

Ove Hagen med ørret på 5,1 kg og 76 cm, fisket fra land med ei 22 grams Møresild.

Prøv vårfisket – fra land

Ove Hagen (64) har hatt et eventyrlig fiske i Storsjøen de fire siste årene. I vår fikk han 40 ørreter fra 1 til 7,1 kg i løpet av halvannen måned – samtlige fisket fra land.

Halvparten av fiskene satte Hagen skånsomt ut igjen.

– Jeg tar opp fisk kun til eget bruk, påpeker han.

Hagen starter vårsesongen med haspelstang og ei 22 gr. kobberfarget Møresilda med rød rygg like etter isløsning, vanligvis mot slutten av april måned.

– Jeg lar sluken synke mot bunnen og henter den inn med pauser. Ørreten tar når sluken synker. Utpå våren, når ørreten går høyere i vannlaget, skifter jeg til en 15 gr. variant av samme sluk, forteller ørretfiskeren og legger til at værtype betyr mindre for bettet.

Reguleringshøyden i Storsjøen er 3,64 meter. Det betyr at før magasinet fylles opp 20. mai, vil hele innsjøen være lett tilgjengelig for landfiske.

Mistra fra mai
– Er det mange som fisker fra land på vårparten?

– Nei, men det blir kanskje flere nå, ler han.

På spørsmål om beste fisketips, sier Hagen han ville valgt slutten av april som fisketidspunkt for landfisket.

– Prøv langt nord og på vestsiden av Storsjøen. De siste fire–fem kilometerne før Åkrestrømmen pleier å levere bra.

Fra 20. mai trekker Hagen opp i Mistra og dupper wobbleren. Når Jakt & Fiske snakker med storfiskeren på telefon i slutten av juni, kan han fortelle om upåklagelig fiske.

– Jeg har akkurat fått en ørret på 1,2 kg, fisket med en sølvfarget 9 cm lang Savage Gear- wobbler.

Mistra løper sammen med elva Rena ved Åkrestrømmen, like nord for Storsjøen.

Prøv elvefisket

Elva Mistra løper sammen med elva Rena ved Åkrestrømmen, like nord for Storsjøen. Den 50 km lange elva er viden kjent for prima fiske etter stor ørret.

Allerede tidlig på sommeren vandrer storfisken opp fra Storsjøen. Og fisket etter stor ørret har blitt stadig bedre, ifølge John Rune Heimdahl fra Hamar.

Heimdahl har hytte i nærheten, og når vi møter han i slutten av mai, har han fisket en uke i Åkrestrømmen og Mistra sammen med kompisen Eldar Rudolfsen.

– Vi har fått 14 ørreter fra 600 gram til 2,2 kg. Jeg hadde akkurat en ørret på rundt to etter wobbleren. Fisken fulgte etter helt inn til land, smiler han.

9 cm Rapala Original er favoritten til John Rune Heimdahl i Mistra. Tidlig i juli kroket han en kult på 3,8 kg ved Misterdammen. – Mistra er ei eventyrlig elv, sier han.

58- åringen har tolv års fiskeerfaring fra Mistra. Når elva åpner 21. mai, fisker han de nederste to–tre kilometerne. Seinere trekker han oppover elva med flytewobbleren, som oftest en 9 cm lang Rapala Original.

– Mistra er ei eventyrlig ørretelv. Her er tatt ørret på nærmere åtte kilo, forteller han.

Så ryktes det om fangst i Åkrestrømmen. Det er Mariann Myrhagen (13) fra Rendalen. Jenta holder opp en smellfeit ørret på tett oppunder 50 cm.

– Dette er den største ørreten jeg har fått! jubler hun etter kampen og forklarer:

– Wobbleren satt langt nede i fiskekjeften, så det var i alle fall uaktuelt å sette den tilbake. Nå blir det familiemiddag!

Kvoter og sesong

Mistra: 1 ørret over 40 cm pr. fisker/ døgn. F.o.m 1.august skal ørret over 40 cm gjenutsettes.

Åkrestrømmen: I perioden 21.mai–10.juni kvote på 2 ørret pr. fisker/døgn mellom 40 og 50 cm. Ørret over 50 cm skal gjenutsettes.

Sesong: 2. mai– 19.august (strekningen Nydammen og Storsjøen). 21.mai–31. august (strekningen Nydammen til Gammeldammen).

Info: www.mistraelvelag.no

Krøkle – velsignelse og forbannelse

– Hvis man ønsker en livskraftig storørretbestand i vassdraget, må uttaket reguleres, påpeker forskningssjef Jon Museth ved NINA.

Krøkle ble oppdaget i Storsjøen i 2007 etter ulovlig utsetting. I dag er den tallrik i alle habitater i innsjøen.

Utsettingen av den fremmede arten har medført store endringer i fiskesamfunnet: Mens sik- og røyebestandene er i tilbakegang pga. næringskonkurranse fra krøkle, viser ikke harrbestanden samme tendens. Bestanden av lake har økt noe.

Ørreten har reagert voldsomt, og har et vekstmønster lik de klassiske storørretbestandene som bl.a. i Mjøsa. Ørreten i Storsjøen blir nå tidligere fiskespiser og lever mer i de frie vannmasser (pelagisk) enn tidligere.

Årlig lengdetilvekst til ørret i lengdeklasse 40–50 cm er nær tredoblet i 2016 sammenlignet med perioden 2006– 2013, ifølge NINA- rapporten Fiskesamfunnet i Storsjøen i 2016.

Dagens situasjon er imidlertid ustabil, forteller forskningssjef Jon Museth ved NINA.

Må regulere uttaket
– Krøklebestanden vil ikke vokse i det uendelige. Bestanden vil sannsynligvis stabilisere seg i løpet av noen år.

Museth understreker at utsettingen av krøkle er svært uheldig, samtidig som den har ført til en markert bedre tilvekst hos ørreten.

– Setter du ut krøkle, vet du aldri helt hva konsekvensene blir. Krøkle kan f.eks. ta med seg nye parasitter, påpeker Museth og legger til at DNA- analyser har avdekket at krøkla stammer fra nordlige del av Mjøsa. Oppimot 500 krøkler har blitt satt ulovlig ut.

Museth fremhever at den økte storørretbestanden gir muligheter til å utvikle ørretfisket i Storsjøen og tilløpselvene.

– Ønsker man en livskraftig storørretbestand i vassdraget, vil det være behov for å regulere uttaket. Et effektivt tiltak vil være maksmål i kombinasjon med fangstvindu og kvoter, sier Museth og gir honnør til Storsjøen Fiskeforening, som har tatt den kunnskapsbaserte forvaltningen ad notam.

Krøkle

Krøkle ble første gang oppdaget i Storsjøen i 2007.

Fisk i loddefamilien, vanligvis opptil 15 cm lengde. Stimfisk som i Norge finnes fra Mjøsa og sørover på Østlandet t.o.m. Vegårvassdraget. Viktig som byttedyr for ørret og annen rovfisk.

Powered by Labrador CMS