Damebølgen Døgnvill

Et gledeshyl skjærer gjennom blå natt. Fisk på land, ingen tvil. Ei jente med skinnende smil, fluestang i den ene hånda og en grilse i den andre, kommer løpende innover bredden.

Andrea Heitmann Liland (22) er som en champagnekork. Rundt henne stimler jenter i alle aldre. Gledesrusen er høy uten promille.

Vi er på damedøgn denne natta i begynnelsen av august. Arrangementet foregår i regi av Alta JFF og Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI). Elveeierlaget har klasket i bordet to tredagerskort kun forbeholdt kvinnelige fiskere. I praksis: fiske for totalt 24 stenger – et knalltilbud til kvinner som har lyst til å prøve laksefiske i verdens beste lakseelv.

Andrea er en av dem som har falt for tilbudet, etter å ha prøvd seg første gang sommeren 2019.

– Jeg skulle egentlig bare være i elva et døgn, men jeg ble så ivrig at jeg avlyste fest med venner, ler hun.

Det er ikke helt tilfeldig at Andrea Heitmann ville prøve lykken med tohåndsstanga. Mamma Linda er leder av Alta JFF.

– Det har nok definitivt hjulpet at mutter har den rollen hun har, flirer hun.

Tenker vidt og bredt

Alta JFF er et kapittel for seg når vi snakker damer. Med 27 prosent kvinnelige medlemmer, har foreningen knust NJFFs målsetting om en feminin andel på 20 prosent innen 2025.

Hva er hemmeligheten? Jakt & Fiske har slått følge et døgn for å finne ut nettopp dét.

En av foreningens pionerer er Grete Haldorsen (52). Hun lister opp de naturgitte forholdene i regionen: Variert natur rett utenfor stuedøra: Kanskje en selvfølgelighet for altaværinger, men ikke for søringer: «Gamle» Finnmark har 54 lakseførende vassdrag, hvorav ca. 10 i Vest-Finnmark. I tillegg kommer enorme områder med fantastiske muligheter for innlandsfiske, sjøfiske, småvilt- og storviltjakt – alt lett tilgjengelig. Når det gjelder Alta JFFs tilbud spesielt for damer, tror Grete at nøkkelen har vært å tenke vidt:

– Vi arrangerer kurs i alt fra å bruke kart og kompass/ GPS, vilt- og vinkurs, introjakter, sopplukking, til jaktskyting og havfiske, sier hun.

Fra kaffekokere til fluefiskere

Haldorsen forteller at det alltid har vært god tradisjon for å ta med familien på jakt og fiske i Finnmark. Det som imidlertid har endret seg, var at i «gamle dager» var det mannfolka som sto i elva, mens kvinnene kokte kaffe på elvebredden. Grete Haldorsen forteller at hun måtte bruke «albuer» for å få være med å fiske. I dag trakterer svært mange jenter fluestang og hagla.

Et annet suksesskriterium er bruken av sosiale medier, ifølge foreningsleder, Linda Heitmann. Facebook-gruppa Alta JFF – Damegruppa har over 360 medlemmer.

– Gruppa fungerer som et sosialt påkoblingspunkt, hvor både eksisterende medlemmer, nyinnflyttede og andre interesserte dukker opp. Her knyttes kontakter, det selges utstyr, spørres om tips, og folk ber hverandre med på turer og jakt, forteller Heitmann.

Drømmen om storlaks

Klokka viser 03.00 når et nytt fluesnøre strammes. Kort etter «rygger» Ane Kvammen inn en grilse til ny jubel fra damene. Kvammen kommer ruslende med et fornøyd glis.

– Jeg har hatt sommerfugler i magen i ei hel uke før «damedøgn». Jeg er i søkerbunken for «døgn» i juli eller august, men har foreløpig ikke kommet høyere opp enn nummer 2500 under trekninga på vinteren! ler hun.

Å få grilse på flua er spennende, men det er kanskje ikke noen overraskelse at det er storlaks Kvammen egentlig drømmer om …

Åpent for utenbygdsboende

Det er alt annet enn lett å laksedøgn i Altaelva fra midten av juli og utover i sesongen, spesielt ikke for utenbygdsboende. Å forbeholde noen døgns fiske spesielt for jenter, er noe Kvinneutvalget har ønsket seg lenge.

– Men det var først da Interessentskapet for et par år siden fikk sin første kvinnelige styreleder i Karianne Johansen, at det ble fart på sakene, påpeker Grete Haldorsen. Samtidig registrerer hun at rettighetshaverne har blitt mer opptatt av rekruttering. Også Altaelva opplever en forgubbing.

Lyst til å være med på Damedøgn i verdens beste storlakseelv? Vit at opplegget er åpent for kvinner fra hele landet. Det er førstemann til mølla-prinsippet som gjelder, og ungdom blir prioritert.

– Det skal uansett være en prisforskjell mellom medlemmer i Alta JFF og andre, legger foreningens leder Linda Heitmann til.

– Det skal være gøy

– Fritiden er dyrebart for folk. Desto viktigere er det å gjøre noe som er gøy.

– Å, det var helt nydelig! Nå var du rolig og jevn i bevegelsene. Linda Heitmann, haglinstruktør og leder av Alta JFF, klapper Inger Marlen Ottem på skuldra. Hun går fra standplass til standplass, oppmuntrer, korrigerer og smiler.

Jakt & Fiske har forflyttet seg fra Altaelva, og 10 minutters kjøring vestover til Kvenvikmoen skytebane, hvor det pågår jenteskyting denne formiddagen.

– Jeg fisket i hele natt, sov to timer, og dro deretter rett på skytebanen. Det går i ett når man bor i Alta! ler den ene av damene på banen, Inger Helene Utsi (37).

Kinnkontakt

På standplass nummer tre står ei jente som er på trapbanen for første gang. Og med eget våpen, må vite. Det er Ellen Ottem (15). Linda Heitmann er tett på. Snakker om kinnkontakt og hvordan Ellen bør plassere vekta over framfoten. Etter noen skudd smadres leirdua. Tid for «high five».

– Hvorfor er du på skytebanen i dag, Ellen?

– Jeg har vært med mamma og pappa på rypejakt, og bruker å skyte med luftgevær hjemme. Nå har jeg lyst til å jakte selv, forteller Ellen.

Stemningen på banen må sies å være topp. Øyner vi ikke større smil, løsere latter og mer skryt skytterne imellom, enn når mannfolka er i aksjon?

Sterk støtte fra foreningen

I 2014 ble Linda Heitmann forespurt av valgkomiteen om hun kunne tenke seg å starte opp et eget kvinneutvalg i foreningen. Heitmann er tydelig på at solid støtte fra styret har vært viktig for et godt resultat.

– Vi fikk fantastisk god støtte fra daværende leder Knut Saxe Kjelsberg. Alle utvalgene har dessuten stilt opp. Spesielt er skyte-, fluekasteinstruktører og roere helt essensielle å ha med på laget, så en stor takk til dem! skryter hun.

Hun mener også at det å arrangere egne jenteskytinger har hjulpet på antallet jenter på banen.

– Tidligere kunne det være to-tre stykker på de ordinære skytingene. Men nå kunne det dukke opp 10–15 damer, sier Linda Heitmann.

Sprudlende stevne

Kvinneutvalget arrangerer også noe de kaller for «sprudletreffen». Heitmann tror det må være landets eneste reine damestevne. Sprudletreffen skal være mest for gøy, og ment som en myk start til det å tørre å delta i konkurranser.

– Å gjøre det artig er vår viktigste suksessfaktor. Fritiden er dyrebart for folk, desto viktigere er det å gjøre noe som er gøy, sier Linda Heitmann.

– Ja, det kan se ut kvinner ofte lager mer moro enn mannfolka?

– Jeg opplever at jentene backer hverandre veldig på banen. Vi konkurrerer selvfølgelig, men miljøet er veldig raust og støttende.

Heitmann forteller at antallet som møter opp banen er uvesentlig.

– Om det kommer to eller 20 spiller mindre rolle. Hvis det kommer noen få–ja da får vi uansett tatt dem imot på en ekstra god måte! sier Linda Heitmann.