Minkrydderen

Solstrålene spiller i aluminiumbåten til Sigbjørn Johnsen der den glir inn mot steinene. Det er fjære sjø og den blottlagte tangen glinser gul og glatt. Fredrik reiser seg.

– Nei, ikke noe i denne heller, sier han rolig.

Med et lite nikk, setter Johnsen kurs mot neste felle. Det er stort sett dette helgene går til.

Fredrik Tobiassen er 17 år og fra Bø i Vesterålen. Han har en hobby han ikke deler med særlig mange jevnaldrende.

I ukedagene er Fredrik som 17-åringer flest. Han går på videregående og bor på hybel i Stokmarknes, halvannen time hjemmefra. I helgene er han hjemme for å jobbe på den lokale byggevareforretningen. Og for å røkte de opptil 30 minkfellene han har ute.

Kallenavn: Villminken

At akkurat mink skulle bli Fredriks store hobby, var ikke gitt. Han likte å være ute. Hvis han fikk være med på ettersøk etter elg, ble han gjerne med. Dataspill tiltrakk ham aldri. Han klarte aldri å sitte i ro lenge nok til å begynne med det. Fotballen sluttet han med.

Fredriks altoppslukende hobby startet med et fellekurs med en kar fra nabokommunen. Dette skulle ende med å definere tenårene hans.

Med støvlene på, ruver han 190 centimeter over bakken. På den oransje skyggelua står det «Villminken». Fredrik har nærmest blitt et merkenavn i Bø.

Feller på sjø og land

– Jeg blir motivert av å se resultater av det jeg gjør. Folk kommenterer at sjøfuglene har kommet mer tilbake her i Bø, det er veldig hyggelig syns jeg, sier Fredrik.

Aluminiumbåten suser av gårde på den blikkstille sjøen. Det er tidlig på formiddagen, siste helg i skoleferien og på tide å sjekke minkfellene før skolen starter opp igjen.

Fredrik får hjelp av Sigbjørn Johnsen – ikke den tidligere finansministeren – men en venn av faren. Sigbjørn er selv ivrig jeger og fisker.

Fredrik sier ikke mer enn han må, men møter blikket ditt som en voksen mann. Han virker sjenert og stille, men moden for alderen. Mens Sigbjørn forteller hva Fredrik har fått til, er ikke unggutten selv nevneverdig opptatt av å framheve egne bragder.

Først etterpå, når han stolt viser fram klistremerkene han har laget og festet på firehjulingen, kommer en yngre side av ham fram. I båten er det en taus og tilfreds pelsjeger som sitter fremst i baugen.

Mink-rømminger

Den første minkfarmen i Norge ble etablert i 1927, og rømninger førte til at det allerede rundt 1930 var etablert en vill bestand av amerikansk mink på Vestlandet.

Samtidig med at mange satset på pelsdyrnæring i norske kystkommuner, inkludert Bø og andre kommuner i Vesterålen, hadde villminken kolonisert det meste av landet i løpet av 1950- og 1960-tallet.

De eneste områdene som i dag er fri for denne svartelistete krabaten, er øyer ytterst langs kysten, slik som Utsira, Froøyene og Røst.

Lokal innsats

I 2011 kom Direktoratet for naturforvaltning med en handlingsplan mot amerikansk mink. Beskjeden var klar: «Skal vi lykkes med en innsats mot mink som monner, er vi avhengige av lokale jegere».

Blant målene var å fjerne eller redusere bestanden av mink i enkelte områder, og legge til rette for at lokale initiativ skulle lykkes.

I Bø har altså Fredrik Tobiassen tatt saken i egne hender.

Plassering

Tommy Jenssen er navnet på karen fra nabokommunen som er opphavet til Fredriks minkfanger-interesse. Tommy har drevet aktivt med minkfeller siden 80-tallet, og jakter også mink med hund.

Da det høsten 2020 var så lite mink igjen i Øksnes kommune at han ikke hadde bruk for fellene, tilbød han Bø JFF å låne dem, i tillegg til opplæring i hvordan de skulle brukes.

– Det er ikke vanskelig å sette opp en felle, men det er vanskelig å sette opp en felle på riktig måte, forteller han på telefon.
Han er faktisk ute og setter opp feller når Jakt & Fiske slår på tråden.

– Fellefangst er en kunst. De tre viktigste tingene med fellefangst: Plassering, plassering og plassering. Mange faller veldig fort av, men Fredrik fortsetter, og det er veldig artig å se. Der har Bø en veldig nyttig mann! ivrer Jenssen.

Slagfelle og luktstoff

Tommy lærte Fredrik og en håndfull andre deltakere fra Bø JFF å bruke Connibear-feller, og luktstoff istedenfor åte. Enkelt og svært effektivt. Fredrik og faren hadde tidligere forsøkt å røkte fem-seks feller av en annen type, men uten å få sving på det.

– Da vi begynte disse fellene og fulgte tipsene til Tommy, gikk vi fra få én i året til å få fem-seks i uka. Da ble det gøy, sier Fredrik.

En forklaring kan være at Connibear-fellen gjør det mulig for minken å se en åpning i andre enden av fella. Derfor oppleves den som tryggere å gå inn i, enn feller som ikke har åpning tvers igjennom.

I begynnelsen fant Fredrik ofte mink i fellene, men etter snart tre år med minkfangst, er det lenger mellom hver gang noen går i.

17-åringen har nesten tømt hjemkommunen for mink! Nå har han begynt å sette opp feller på holmene rundt kommunegrensen, slik at han kan følge med på om det kommer inn dyr utenfra.

Mitt liv som villmink

«Villminken» kjenner fortsatt på spenningen. Er det mink i fellene eller ikke? Den spenningen har han kjent på siden starten.

Bø JFF gikk til innkjøp av feller for å støtte den ivrige guttungen. Fredrik og faren har snekret kasser til fellene. Det er blitt lagt ned mange timer i garasjen. Foreningen har også begynt å sponse drivstoff.

Da unggutten startet i 2020, var han helt avhengig av far for å komme seg rundt. Uten sertifikat måtte mor eller brødre kjøre rundt på han, når faren jobbet turnus.

Men da han fylte 16 år, kunne han kjøre ATV for å sjekke fellene. Da ble det lettere å komme seg rundt for egen maskin.

Når faren er hjemme, kjører den dedikerte duoen opp til 6,5 mil én til to ganger i ukea for å sjekke fellene.

– Vi får mye kvalitetstid sammen. Vi får pratet mye i lag, forteller Fredrik.

Båt best

Å bruke båt er Fredriks favoritt. Da blir det mer av både kos og sjøluft. Kaffe og donuts er alltid med. Han blir også kjent med nye plasser i og rundt kommunen.

Fredrik reiser seg og speider inn mot land, før han atter en gang rister på hodet, og båten fortsetter sin ferd på fangstruta. Undertegnede undrer seg hvordan han klarer å se om det er noe i fella på langt hold. Han ser tross alt bare en mørk glipe på 2 x 10 cm. Forklaringen ligger i å se på stålfjæra, om den fortsatt er oppspent eller om den spriker.

Lettrøktet felle

– Å sette ut fellene er den største jobben. Det er viktig å gjøre det enkelt å inspisere dem. Ellers tar det for mye tid, forklarer tenåringen.

Har man mulighet til å bruke båt, er det lurt å sette fellene slik at man slipper å gå i land for å sjekke. Med bil bør man kunne se dem med kikkert fra veien.

Det er kanskje ikke så rart, for ofte har han hatt svær mange feller ute. For tiden er det «bare» 12 feller ved sjøen, i tillegg til fem med tilgang fra veien.

På det meste hadde han 72 feller ute. Da fikk han også låne fellene til Tommy. Det var fra oktober til mai i fjor. Sju måneder.

– Da tok det opp mot sju timer å sjekke alle fellene, forteller Fredrik med et smil.

På det nivået er det avgjørende ikke å måtte forlate bil, båt eller ATV for å sjekke hver eneste en.

På tross av disse sparetiltakene, har han sjekket så mange feller at de gamle dekkene på firehjulingen er blitt utslitt. Derfor fikk han støtte av Bø JFF i sommer, en engangssum på kr 10 000 for å kjøpe nye dekk.

Minkdödaren

– Folk kan si «Du kan godt sette feller her, men det er ikke mink her». Uka etter er det mink i fella, sier Fredrik Tobiassen med et erfarent glimt i øyet.

Når magasinet går i trykken, teller Tobiassens fangstrapport 171 mink, 60 røyskatter, i tillegg til to rev i selvbygde revebåser, samt et tjuetalls kråker. At han jakter elg og gås får være en annen historie.

– I år har vi bygd en enda større kråkefelle. I fjor var det over hundre kråker der vi satte den opp, så vi håper på et bra resultat, sier han forventningsfullt. At «Villminkens» arbeid gir resultater, er det ingen tvil om.

– Jeg føler at jeg får til noe. Noe som ikke så mange på min alder får til.

Fredriks fem tips for fellefangst

1. Sats på Connibear og luktestoff. Fredrik bruker Kishel’s Gland Lure Mink.
2. Bygg kassen selv:
• Bruk trampeplate, gjerne i tre.
(Mer effektivt enn bare de medfølgende pinnene.)
• Maks hullstørrelse: 70 mm.
Avstand mellom kasseåpning og felle: 30 cm
• Husk å feste fella i kassen, slik at den flyter hvis sjøen
tar den.
• Merk trekassen med navn og nummer.
3. Bruk sikkerhetsutstyr, som spennjern og sikkerhetsfjær. Bruk av hansker gir mindre menneskelukt i fella.
4. Velg ett geografisk område, og sett fullt trøkk der.
Smale sund, rullestein og steinur er gode plasser.
Ta høyde for flo og fjære, og sikre kassene ved å legge stein på dem. Etter 14 dager uten fangst, flytt til nytt sted.
5. Gjør det lettvint: Sett fella nær veien, og plasser den slik at du kan sjekke den med kikkert.