Kodeknekkeren

I fjor erstattet Yngve Landro (45) de butikkjøpte ferdigfellene sine med egenproduserte bakkekasser og tilpassede postkasser til slagfellen Conibear/Belisle 120. Det angrer han ikke på: Mens han de to første fangstsesongene klarte å lure fem mår med ti ferdigfeller, endte fjorårets fangst på 14 mår med like mange egenproduserte fellekasser.

– Jeg er nybegynner og trålte internett etter tips. Først etter å ha testet 10–12 prototyper, var jeg fornøyd, forteller fellemakeren, som vi snubler over et sted i vosseskogene like etter sesongslutt 15. mars.

Mårfangsten til Yngve foregår i et leid hjorteterreng med skogsbilvei nær hjemmet, der han kan kjøre bilen så å si fram til fellene. En framgangsmåte som på nynorsk kalles for auto trapline.

– Skrittmåleren på mobilen viser beskjedne 6000 etter runden. Jeg har også seks mårfeller i Straumsdalen i Vaksdal. Den fellerunden teller til gjengjeld 15 km.

Knekker koder

Yngve er en lidenskapelig natursanker. Han plukker sopp, bær, fisker torsk og kveite i Lofoten og ørret på Hardangervidda. Da Jakt & Fiske møtte mannen for noen år siden i Bolstadelva, var laksekoden knekt: 15 storlakser mellom åtte og 13 kilo, tatt på flue og gjenutsatte i løpet av åtte timer!

På jaktfronten er det villrein, hjort, elg og fugl som gjelder. Også her handler det om å knekke koder.

– Hva fascinerer med fellefangst?

– Å lure byttet i fella. Det er uvesentlig om det er mus, rotte, mink eller mår. Jeg har ei musefelle i garasjen, som sjekkes i spenning flere ganger om dagen.

Noen vil kanskje si lidenskapen har gått vel langt; da det i fjor dukket opp ledig stilling som skadedyrkontrollør på Voss, måtte Yngve selvsagt søke.

150 utedager

– Uheldigvis fikk jeg ikke tilslag på jobben, ler vossingen.

Tidligere livnærte han seg som helikopterpilot i Nordsjøen. I dag driver han to konsulentfirmaer, begge utebaserte virksomheter. Han har minst 150 utedager årlig, hvilket gjør godt både for den fysiske og psykiske helsa, påpeker han.

– Jeg klarer ikke å sitte inne og jobbe. I morgen skal jeg opp i Aurlandsdalen og sprenge en snøskavl som henger over en vei.

Fangstkarrieren startet allerede som tiåring. Da var det minken på Sotra som levde farlig. Nå om dagen deltar han i minkbekjempelse langs vestlandskysten i regi av SNO (Statens naturoppsyn).

– Og nå handler det altså om å knekke mårkoden?

– Ja, jeg har lest all tilgjengelig litteratur om mårfangst. Alle som skriver om mårfangst har kullsviertro på egen metode.

Yngves metode

Selv bygger Yngve begge kassemodellene sine av plank som han flammebehandler for kamuflasje. Ei postkassefelle vil beskytte åtet mot vær og vind, og han bruker fluenetting i bunnen for å holde åte og honning på plass. Neste skritt er å dye fellemekanismen med Speed dip dye for å hindre rustutvikling, før de henges til lufting et par måneder. Fellekassene settes ut i løpet av sommeren. Innfôringen starter med hønseegg, eple, fiken og kanelgifler.

Alle fellene «flagges inn» med rypefjær som henges i hyssing nær fellene, og han strør også noen fjær rundt stammen. Alt for å fange mårens oppmerksomhet.

– Postkassene fester jeg til trestammen to meter over bakkenivå. Etter snøfall må fellene høydejusteres. Jeg kliner også honning på oppgangsstokken, samt nederst på trestammen der fella henger, påpeker Yngve Landro.

Bygg bro til måren

Generelt bruker Yngve lite kjøttåte, da kjøtt harskner raskt i mildvær, men han smører gjerne rypeblod og rypeinnmat på fellene.

– Hvis det er skikkelig kaldt, kan jeg bruke hjortspekk eller peanøttsmør, påpeker han og legger til at han vurderer habitatene før felleutsettet.

– Jeg setter ut fellene der det er naturlig at måren oppholder seg, som i gammel barskog og nær bekker og elver. Der det passer, kan jeg legge en stokk over bekken for å skape ei naturlig bro for måren.

Tidlig i sesongen, før det blir for mye snø, fangster han gjerne i bjørkeskogen høyt i terrenget. Fellene får ikke lang levetid på samme sted, dersom de ikke fangster. Da flyttes fellene til andre deler av terrenget.

– Hva med ferske mårspor?

– Da kommer ei mårfelle raskt på plass!

Perfekt for ungdom

Sist vinter sleit Yngve Landro med mus som tok seg inn i bakkekassene og spiste opp åtet. Han løste problemet med å lage små stålbokser til åtet som han boret masse små hull i og dekket med netting.

– Trikset holdt musene unna, smiler han og legger til at SNO har lagt inn bestilling på 20 av bakkekassene hans til minkfangst.

Yngve flår måren selv og trær skinnet på taner for tørking. Så vakuumpakkes skinnene og sendes til garving før de til slutt havner hos en buntmaker på Sørlandet.

– Måren har en fantastisk pels og jeg har planer om å lage både lue og frakk. Dessuten har jeg en ide om at fangstingen skal gi flere skogsfugler i terrenget.

Yngve mener flere burde fange smårovvilt.

– Mårfangst er et lavterskeltilbud for ungdom og fin inngangsbillett til jegerlivet. Dessuten er de fleste grunneierne positive til at man beskatter smårovviltet.