Hvor død må en død hjort være?

I Jakt & Fiske nr. 5/19 argumenterer J. Arnemo m/flere for en modell der «hensikten med modellen er å utvikle et objektivt mål på skadeskyting».

Det har de holdt på med i noen år.

De vil trekke en klar grense mellom et skadeskudd og et dødelig skudd. De bygger i hovedsak på at et dyrs kroppsmasse avgjør hvor lenge dyret kan leve/hvor langt det kan løpe etter et dødelig skudd. Passerer dyret denne grensen, er det regnet som skadeskutt.

Jeg sliter litt med å skjønne bruksnytten, fordi:

• Et skadeskudd er et dårlig mål på dyrs lidelser. Et skadeskudd kan være en avskutt skinnfille over ryggen, eller en livsvarig lidelse. Et skadeskutt dyr kan bli felt sekunder etter av et oppfølgingsskudd. Et skadeskudd kan være alt fra en politisak til et hendelig uhell.
• Modellen forutsetter at skytteren vet hvor lenge dyret levde etter skuddet, eller hvor langt det løp og i hvilken fart. Mest sannsynlig må skytteren vite begge deler. I skuddøyeblikket velger de fleste jegere å trykke på avtrekkeren, ikke på stoppeklokken. Dyret forsvinner videre i skogen, og blir funnet under ettersøket en time eller to etterpå.
• Påskutte dyr gjør mye rart. Det er sjelden jegeren vet hvor langt/fort det har gått eller hvor lenge det har ligget der. Dermed er det i mange tilfeller (ut fra modellen) umulig å fastslå om det har vært skadeskutt.
• Et skadeskudd kan være 1 cm fra et dødelig skudd. Et bomskudd derimot er en langt dårligere jegerprestasjon enn et skadeskudd. Et bomskudd viser i større grad at jegeren har prøvd seg på noe han ikke har ferdigheter til. Bomskudd kan derfor si oss mer om hvilke skuddsituasjoner jegere mestrer og når de bør la dyret gå.

Modellen til Arnemo m/flere trenger objektive data (tid/fart/lengde på flukt etter skuddet) for å kunne brukes. Er den da ubrukelig dersom jegerne ikke er i stand til eller villig til å levere slike data?

Det enkleste er ofte det beste?
Jegere har ikke med seg stoppeklokke og meterbånd på skogen. Men kniv har de. Den bruker de til å åpne dyret og ta ut innvollene. Da kan de sjekke kulebanen i dyret. Har kula gått gjennom begge lunger er dyret for alle praktiske formål å regne som dødskutt.

Dødelige skudd mot andre steder på dyret er risikofylt og frarådet, men kan og påvises under slakting. En gjennomgang av kulebanen i dyret gir jegerne en presis tilbakemelding på hvor mange centimeter de var fra et ettersøk.

Hvilken kunnskap trenger hjorteviltjegerne?
Arnemo m/flere har aldri vært fornøyd med NJFF sine Bedre Jakt undersøkelser. «Store metodiske mangler, feiltolkninger, og mangelfull framstilling av resultater». Bedre Jakt undersøkelsene har aldri hatt som mål å finne grensen mellom et dødelig skudd og et skadeskudd.

Målet har vært å finne hvilke forhold som øker eller minsker sjansene for at skuddet blir dødelig. Jegerne har sendt inn data på nær 14 000 skudd mot hjortevilt. Ut fra dette vet vi mye mer om hvilken betydning antall øvelsesskudd, erfaring med felling av hjortevilt, jegers alder, jaktform, skytestilling, kaliber, skuddavstand, dyrets fart og vinkel m.m. har for om skuddet blir dødelig.

I tillegg har vi data på mer enn tusen ettersøk. Resultatene er formidlet gjennom artikler, videoer, grafikk, foredrag mv. til store deler av landets hjorteviltjegere.

Jegere ønsker kunnskap om hvor stor risikoen er for et ikke-dødelig skudd, før de klemmer inn den siste millimeteren på avtrekkeren. Da forebygger vi skadeskyting. Arnemo m/flere er hjertelig velkommen til å delta med sin kompetanse og forskningsmidler på denne problemstillingen.