Få hunden til å lystre når du kaller

Om du ikke har erfart det selv, har du garantert sett et mislykket innkallingsdrama utspille seg. Det begynner gjerne med en lystig anmodning, som f.eks. «Balder! kom hit, da.»

Når den firbeinte ikke reagerer, heves stemmen (fortsatt nokså mild) et par hakk. Det kan jo hende hundens hørsel brått har blitt dårligere. Når den fortsatt later til å være opptatt med sitt, og ikke viser noen tegn til å lystre, er man kommet til det punktet hvor hundeeierens personlighet begynner å tre klart fram:

Den godslige og tålmodige typen begynner nå å lokke på hunden som den var ei ku, alternativt forsøker man å starte en dialog, som for eksempel: «Balder, hør på meg, da. Hallo, din tøysekopp. Er du helt umulig, du da? Kom hit, så skal du få en pølsebit. Men da må du være snill gutt, altså.»

Hundeeiere med mer temperament, får gjerne et innbitt drag over ansiktet når de opplever at hunden (heller ikke denne gangen) lystrer etter et par tilrop. Stemmen heves betraktelig – i takt med at ansiktsfargen tiltar mot rødt.

Hunden tiltales ikke lenger ved sitt rette navn (det gjør uansett ingen forskjell), og ordene som slynges ut får gjerne følge av hvit fråde. Innkalling er ikke lenger et dekkende begrep. Nå handler det gjerne om å «fange utysket», som enten har strøket til skogs eller gjemt seg under stabburet.

Kan ikke – vil ikke
Uansett hvilken kategori man tilhører, er ingen av metodene verdt å bygge videre på.

Det finnes tre vanlige forklaringer på at hunden ikke lystrer, ifølge Roar Lundby:

– Den vet ikke hva den heter, og har ikke lært hva «kom» eller et fløytesignal betyr. Alternativt har den i større eller mindre grad lært begge deler, men den har også lært at den ikke behøver å ta kommandoen på alvor. En tredje mulighet er at den er innforstått med navn og kommando, men eier har aldri gitt den lyst til å være i hans/hennes nærhet, sier jaktkonsulenten, og legger til at ulike kombinasjoner av de tre variantene også forekommer hyppig.

Start tidlig
I likhet med de fleste andre dressurmomenter, får man en enklere ferd hvis det legges et godt grunnlag fra valpestadiet. Når valpene er 4–5 uker, og oppdretter begynner med tilleggsfôr, anbefaler Lundby å bruke fløytesignal (eventuelt plystre) hver gang maten serveres.

– Valpene vil svært raskt koble sammenhengen, og får på denne måten gjentakende positive opplevelser ved å komme så fort de hører fløyta. Når du får valpen i hus, bygger du videre på dette ved hver fôring. Bruk situasjoner der du ser at hunden ikke er oppmerksom på deg, og gjør deg interessant med kallesignal og mat. Om du vil bruke fløyte eller rope «kom» er en smakssak, men det er praktisk om hunden responderer på begge deler, sier han.

Etter hvert kan du også begynne å bruke signalet utenom fôring. Nå skal hunden overøses med ros og kos når den kommer, og det er dette du skal bygge den videre dressuren på, forklarer Lundby.

To alternativer
Med utgangspunkt i innlæringsveien, anbefaler jaktkonsulenten nå to mulige framgangsmåter:

1. Dersom du har god kontakt med hunden din, får du en medhjelper til å holde den i et kobbel. Selv gjør du deg umåtelig interessant, løper noen meter fra hunden mens du roper navnet, og «kom». Når din medhjelper slipper hunden, stanser du og tar den imot med masse ros.

2. Dersom du ikke har god kontakt med hunden eller ikke har noen til å hjelpe deg, kan du trene innkalling ved hjelp av sitt som utgangsposisjon. Start med å la hunden sitte. Bruk kobbel og still deg ca. 1, 5 m foran hunden. Ta så et skritt mot den, samtidig som du sier navnet og «kom». Belønn med godbit og ros idet hunden tar kontakt/møter deg med blikket. Dette er innlæring og videreutvikling i ett, i det du befester kommandoen fra starten. Når hunden responderer på kommandoen, prøver du noen gjennomføringer uten å ta et skritt fram. Bruk eventuelt kobbelet til å dra/lede den forsiktig mot deg. Når dette fungerer, kan du droppe kobbelet og øke avstanden. Husk masse ros hver gang den kommer.

Korrigering
Neste punkt blir å videreutvikle det hunden har lært. Det vil si å trene i skiftende miljøer, og gradvis legge på sterkere provokasjoner.

– Du må finne situasjoner der du vet det koster hunden mye å lystre. Enten du kaller inn i det noen «tilfeldigvis» kaster en ball, eller du ser at hunden har sin hele og fulle oppmerksomhet rettet mot noe veldig spennende, sier Lundby.

Han understreker at treningen bør foregå mest mulig kontrollert, slik at du har mulighet til å gripe inn dersom hunden ikke lystrer.

– Du må lage situasjoner der du vet hunden vil sprekke, samtidig skal du ha mulighet til å korrigere. Målet er alltid å få den til å løse oppgaven riktig. Ser du at hunden velger en trillende ball i stedet for å komme til deg, avbryter du handlingen med et kontant «nei», før du kaller inn på ny, sier Lundby og fortsetter:

– Man skal ikke lokke på hunden eller spørre om den kunne tenke seg å komme. Den skal komme fordi den har fått en kommando, og den bør være så innarbeidet at hunden ikke ser det som et alternativ å gjøre noe annet.

Samtidig skal det å komme til deg alltid oppleves positivt. En korrigering med et «nei» skal komme «der ute» fordi den ikke lystrer kommandoen, det har ingenting med lysten til å komme inn til deg å gjøre. Da gjør du det i så fall på feil måte.

Eldre hunder

For eldre hunder, som ikke har lært seg en innkallingskommando, anbefaler Lundby gå tilbake til start.

– Først og fremst må man skape en kontakt som gjør at hunden har lyst til å være sammen med deg. Den må oppleve samværet med deg som morsomt, trygt og spennende, sier han.

For eldre hunder er det metode 2 som gjelder – med sitt som utgangsposisjon.

– Framgangsmåten er den samme, men du må regne med å bruke mye lengre tid enn når du jobber med en valp. I tillegg er det enda viktigere å skifte miljø, tren gjerne enda mer ute i terrenget, der du vet at hunden ønsker å dra ut på jakt i stedet.

Ifølge jaktkonsulenten kan det også være lurt å bytte kommandoord.

– Om hunden er blitt vant til ikke å lystre «kom», kan du gjerne bytte til «hit». Det gjør at du kan lære inn en ny kommando, uten at noe gammelt hefter ved den.

Tips

Bruker du innkalling i jakta, bør den ofte få erfare at moroa fortsetter så snart den har vært innom og fått ros og eventuelt snack. Kobler du og går hjem hver gang du kaller inn, kan den etter hvert oppleve det som en form for straff, og det kan bli vanskelig å få den til å lystre.

Skal du kalle inn en drivende hund i los, bør du i starten posisjonere deg slik at du har mulighet til å avskjære den, da får du korrigert/grepet inn om den ikke skulle lystre. På denne måten lærer hunden at matmor eller matfar får tak i den uansett, så her er det best å adlyde.

I tillegg må man aldri glemme at det skal vanke masse ros og kos når jakthunden kommer inn til deg under jakta – når du ber den om det. Slik skaper du kontakt og et bedre samarbeid.