Hva med viltet i en stadig tettere skog?

Olav Hjeljord, prof. emeritus, NMBU

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Med bestandsskogbruket etter krigen, ble startskuddet gitt for en storstilt endring av norsk skog, fra naturlig foryngelse i fleraldrede bestand til snauhogst og planting av likealdrede trær.

I debatten omkring skogbruk og naturvern har mye av søkelyset vært rettet mot endring i innslaget av gammel skog og død ved.

Et viktig moment har vært lite framme; en pågående utvikling mot en stadig mer tettvokst skog. Utviklingen forsterkes av nylig innført tilskudd øremerket for enda tettere plantinger.

Tette plantinger, først og fremst av gran, medfører liten lystilgang til bakken og dermed få beiteplanter i det såkalte feltsjiktet.

En nøkkelart her er blåbærlyngen. Den dominerer feltsjiktet innen store deler av den boreale barskogen. Denne planten er en grunnstein i skogens økosystem og utgjør en stor del av næringen for pattedyr, fra mus og hare til elg, hjort og rådyr.

Om høsten er blåbær viktig næring for mår, rev og bjørn. Trost, duer, hønsefugl og mange andre fuglearter, spiser delvis blad og bær og insekter i bladverket.

Kommentar: Avslørende satelittbilder

Blåbær er en halvskyggeplante, som blir borte under et tett tresjikt. Blåbær vokser frodig i eldre skog som ikke er for tett, men heller ikke for åpen.

Høy bærproduksjon krever noe høyere lystilgang, mens mer skygge er nødvendig for å gi blad og skudd høy næringskvalitet. Dette er vist med utgangspunkt i så ulike dyrearter som elg og målerlarver.

Blåbærlyng i halvskygge er viktig mat for hjortedyr mye av sommeren og utgjør 80–90 % av elgens beite i oktober/november.

Samtidig viser en undersøkelse av over 200 tiurleiker i Sør-Norge, at det er en klar sammenheng mellom antall fugl på leiken og arealet av eldre blåbærrik gammel skog, i en omkrets av en kilometer fra leiken. En mosaikk av skog av forskjellig tetthet og lysklima vil derfor være grunnleggende viktig for hele skogens økosystem.

Kommentar: Klima for kunnskap om skog

I Sverige viser tall fra den svenske riksskogtakseringen at blåbærlyngen allerede har gått tilbake med 20–25 % i de svenske skogene.

I Norge viser tilsvarende tall fra Landsskogtakseringen at blåbærlyngen har gått tilbake på de bedre markene der skogen har blitt for tett, men økt noe i dekningsgrad på de svakere markene der skogen i utgangspunktet var for glissen, dersom granplantene ikke er satt for tett.

Blåbærlyngen eller andre halvskygge planter vil ikke forsvinne fra norsk skog. Det som gir grunn til bekymring, er at de vil bli vesentlig redusert i utbredelse, frodighet og kvalitet. Den skogen vi bygger opp i dag, får avgjørende betydning for kvaliteten i framtiden, som livsmiljø for dyr og fugl.

Mye av den gjenværende naturskogen (ca. en tredjedel av skogarealet) er ikke så ulik urskog i struktur. Den har en mangslungen historie av dimensjonshogst, plukkhogst, og ulike typer av tynning.

Dette har gitt denne skogen små glenner og ujevn bestokning av eldre trær, m.a.o. ideell for produksjon av blåbær så vel som blad/ skudd av høy fôrverdi. Når den forsvinner i tette granplantinger, forsvinner også et viktig spiskammer i skogen.

Det er vel liten tvil om at hogst av naturskogen vil fortsette. Det vi i det minste må kunne kreve, er at tilskuddet som oppmuntrer til tette plantinger fjernes. Også sertifiseringskravene forutsetter en skogbehandling som gir variasjon i framtidsskogen. Da må vi unngå tilskuddsordninger som virker i stikk motsatt retning.