Foto: Utsnitt fra bokomslaget til boka «Laksen og livet».
Seierherrene
Hva gjør du som tenåring når noen styrtrike amerikanere hver sommer kommer i private jetfly og legger beslag på elva di, i den beste tiden av sesongen?
Du gjør som den like fiskesyke kameraten din. Og naboene dine.
Du tjuvfisker.
Du tjuvfisker det beste du er kar om, leker katt
og mus med oppsynet, og smiler hele veien til fisketorget i Alta, hvor
villaks på 70-tallet blir betalt med 60 kroner kiloen. Det er bedre fortjeneste
i å knipe seg en ti kilos laks enn å gå på jobb.
Ikke like trygt og
forutsigbart, men mer spennende. Og trolig synes du det er vel fortjent, du bor
jo på Jordfallet i Raipas for svingende, nærmere elva er det ikke mulig å
komme!
16 år etter at tyskerne i 1944 brenner ned
familiens hus, er Tormod Mosesen (født 1940) for lengst tilbake, gjenreiser gården,
og får Altas mest attraktive sommerjobb, som guide og staker for de utenlandske
dollarmillionærene.
Slik også faren og flere av naboene får tilbud om. Samme
bakgrunn, samme karrierevei. Ingen kjenner Altaelva som tidligere tjuvfiskere.
Tormod Mosesen debuterer som staker i 1960 og holder
koken bak årene de neste 55 årene!
Det er denne levende legendens triumfer og
tragedier journalistene Arne Hauge og Frank Halvorsen skriver om med varme og
profesjonell distanse.
Laksen og livet – Tormod Mosesen – båtmann i Altaelva
Skrevet av: Arne Hauge og Frank Halvorsen
Utgiver: Alta Laksefiskeri Interessentskap
ISBN: 978-82-995858-2-8
395,- pluss porto,
Sider: 160
Boka kan bestilles på e-post: aud@altalaks.no
Det eventyrlige fisket Tormod og andre båtmenn fikk
oppleve i Sandia og Sautso, de to øverste sonene i elva, fra midten av 70-årene
og framover, vies mye plass, men bokas beste passasjer er alle de sosiologiske
aspektene rundt Altaelva som livsstil og arbeidsplass.
Fra 1977 til 2015 er han fast båtmann for skotske
Guy David Innes-Ker, den tiende hertugen av Roxburghe.
Med flere fremragende
fiskere som læremestere, blir den stillfarne Tormod med tiden en autoritet i
utøvelsen av fluefiske i verdens beste storlakseelv. Og som utdannet tømrer,
en anerkjent båtbygger.
En annen seierherre, etter århundrelange
stridigheter om eierskapet til Altaelva og forvaltningen av fisket, er Ivar
Leinan, sentralt intervjuobjekt i boka. Som formann/daglig leder av Alta Laksefiskeri Interessentskapet (ALI) fra 1993 til 2003, og deretter heltidsansatt
daglig leder fram til 2014, står Leinan for tidenes jordskjelv i nordlysbyen
midt på 90-tallet.
Slutt på svart oppgjør til stakerne via mellommenn, slutt på
det omfattende tjuvfisket, med innføring av døgnkort – flesteparten forbeholdt
lokale fiskere. ALI blir herrer i eget hus med bunnsolid økonomi.
Å bli
profet i eget land er ikke lett. «Enkelte har fortsat problemer med hilse på meg», medgir Ivar Leinan.
Men altaværinger flest innser i dag at det er all grunn til å takke.
«Laksen og livet» er utmerket aperitiff i påvente
av utfallet av vinteres trekning av døgn.
Ti lokallag i Naturforbundet krever et møte med fiskeriministeren for å be om ytterligere tiltak for å hjelpe økosystemet i Oslofjorden.
– Vi frykter at økosystemet i Oslofjorden vil kollapse, slik forskere har påpekt er i ferd med å skje. Å redde Oslofjorden er fortsatt mulig, men det krever rask handling, og vi forstår ikke hvorfor politikerne nøler, sier leder Henrik Hovland i Naturvernforbundet Oslo Nord. Det melder nyhetsbyrået NTB.
Det er ikke ett fett hva elgen spiser. Skogens konge har en bemerkelsesverdig evne til å finne en god balanse mellom proteiner, fettstoffer og karbohydrater i kostholdet.
Utstyrt med kamera rundt halsen, har elger på øya Vega i Nordland avslørt hva menyen deres består av. Forskerne har kombinert denne informasjonen med kjemiske analyser av planter og målinger av tilgang på beite.
Resultatene viser at elgen strengt regulerer inntaket av såkalte makronæringsstoffer (proteiner, fettstoffer og karbohydrater). Hensikten er å oppnå en best mulig balanse i kostholdet. Forskjellige planter inneholder ulike næringsstoffer, og elgen må få i seg det rette forholdet mellom proteiner, karbohydrater og fett for å bygge opp vinterreservene. Dette melder Norsk Institutt for Naturforskning (Nina) på egne nettsider.