Annonse

Bok || Den lange vandringen – Rein og mennesker gjennom 500 000 år

Disse pilene ble brukt under villreinjakt i Jotunheimen for mellom 1800 og 1400 år siden. De lå i isen fram til dagens varmere klima smeltet dem frem igjen.
Disse pilene ble brukt under villreinjakt i Jotunheimen for mellom 1800 og 1400 år siden. De lå i isen fram til dagens varmere klima smeltet dem frem igjen.

Strålende historietime

Ungdom leser visstnok ikke bøker. «Den lange vandringen» bør like fullt komme på pensumlista i videregående skole – og for jegere flest.

Publisert

Den lange vandringen – Rein og mennesker gjennom 500 000 år

Forfattere: Reidar Andersen og Olav Strand

Forlag: Vigmostad Bjørke

Sider: 382

Pris: 449 kroner

ISBN: 978-82-419-6364-3

Boka den lange vandringen. På forsiden ser vi en villrein og tre jegere fra lang tid tilbake.

Prøv å forestille deg følgende neste gang du suser over Dovrefjell i bil, eller sitter tilbakelent med en café latte ombord på Bergensbanen over Hardangervidda: Du er til fots, våt og kald, har ikke spist på tre dager, og er en mil unna bålet på leirplassen. 

Vinden dreier og øker i styrke. Kjøttsuget sitter som en knyttneve i mellomgulvet. Reinflokken du har vært i hælene på det siste døgnet, legger om kursen, vekk fra det gedigne fangstanlegget som dine forfedre har røktet i tusen år. 

Du og det lille jaktlaget er i alvorlig trøbbel. Steinaldermannen bytter gjerne med dagens villreinjeger!

Det er vanskelig å se for seg at store deler av Europas befolkning under siste istid (slutt for ca. 11 700 år siden) var helt avhengig av det villreinen ga av mat og klær for å overleve. 

I de klimatisk tøffeste periodene var det reinen som holdt oss i live, 200 000 år etter at vår art utviklet seg i Øst-Afrika. Det er med dette bakteppet de to tungvekterne innen vilt- forskning, Reidar Andersen og Olav Strand, spenner opp det store lerretet. 

Etter en solid biologitime er grunnmuren på plass, og forfatterne gir seg i kast med den lange vandringen i hælene på reinen, 500 000 år tilbake i tid. 

Det begynner å bli en stund siden, men med dagens teknologi kan arkeologer og genetikere følge genetiske spor (DNA) i beinrester. Det vil trolig bety at mange av de fotavtrykk som tilskrives oss på to bein må alderskorrigeres, påpeker radarparet.

Hvorfor døde neandertaleren ut, det moderne menneskets nærmeste slektning, mens vi, homo sapiens, overlevde? Neandertaleren var en art vi hadde «samjakt» med i ca. 5000 år, og som var atskillig større og sterkere enn oss. 

De hadde dessuten mesteparten av det europeiske kontinentet, og reinen, for seg selv (250 000-40 000 år siden).

Var homo sapiens mer utholdende og raskere til beins? Var det fordi vi også spiste mye fisk, som inneholder viktige fettsyrer og gir et godt syn? Eller kan vår overlevlse som art kanskje settes på kontoen for tilfeldigheter? 

Debatten har pågått i årevis. Andersen og Strand har ikke svaret, men miksen av skjønn- litteratur og sakprosa gir nødvendig kunstnerisk frihet til å levendegjøre tidligere tiders reinjakt og hverdagsliv. Også fra jaktcampen til neandertalerne, med et lår av rein over bålet, forankret i en kilde- og referanseliste på drøyt 20 sider.

Boka er inndelt i ni hovedkapitler, som tar for seg ulike tidsepoker i vår utvikling som reinjegere, men favner også framveksten av nomadisk reindrift, som strekker seg langt utover aktiviteten på Nordkalotten.

Fremdeles er mennesket og reinen avhengig av hverandre på en tiendedel av kloden. Et grovt anslag tilsier at det er fem millioner dyr igjen globalt, omtrent likt fordelt mellom tamrein og villrein. 

Med en så tilpasningsdyktig og hardfør art som rein, spredt utover et enormt område, skulle man tro alt er såre vel. Slik er det dessverre ikke. Varsellampene blinker på begge sider av Beringstredet for framtiden til rangifer, påpeker forfatterne.

I det norske høyfjellet er det framfor alt en varslet klima- og naturkrise, og hvordan vi skal klare å ta vare på de siste rester av villreinens leveområder og vår identitet, som bekymrer.  Framme i nåtid har Andersen og Strand for alvor blitt varme i trøya, og de holder koken helt ut. Pennen er god, engasjerende, begripelig, og både fanger og fenger denne leseren.

Det er vanskelig å se for seg at store deler av Europas befolkning under siste istid var helt avhengig av det villreinen ga av mat og klær for å overleve. I de klimatisk tøffeste periodene var det reinen som holdt oss i live, 200 000 år etter at vår art utviklet seg i Øst-Afrika.

Powered by Labrador CMS