På sporet av Lågen-lorder

Alle laksedaler med respekt for seg selv har en bok om elva si. Siste tilskudd i floraen er «Lakselordene i Lågendalen». Livet langs 35 mil lange Numedalslågen, landets tredje lengste elv, er det skrevet bok om tidligere. 

Lakselordene i Lågendalen

Forfatter:  Morten Harangen

Forlag:  Eget forlag

Sider:  158 sider

Pris:  549 kroner,-

ISBN: 978-82-303-6118-4

Morten Harangens tilnærming er den lakseførende delen (65 km) fra Larvik til Hvittingfoss, med engelske sportsfiskere i hovedrollen, fra 1850-tallet og fram til de rigger ned stengene i 1914. Da hadde «lordene» fått en krig å håndtere.

Forfatteren, oppvokst ved elvebredden i Lardal, har gravd lenge og dypt i beste «Tore på sporet»-stil. 

Små og større funn på loft og kjellere, i offentlige arkiver, private samlinger, både her hjemme og i Storbritannia, har gjort det mulig å rekonstruere historien om lakselordenes tilstedeværelse i Lågendalen. 

De fleste var tidligere offiserer, og deres relasjoner til bygdefolket er interessant lesing. At det var en god del av dem, også på Østlandet, er nok overraskende for mange. Harangen tar oss med i jakta på den mystiske Frank Keene Hawkins. 

Kommandørkapteinen, med en strålende karriere i den britiske marinen, investerte store summer i de beste fiskeplassene i Lågen, blant annet ved Stubben, hvor han også fikk oppført «Lakseslottet» på slutten av 1860-årene. 

Kjøp og leie av eiendom og fiskeretter gikk i mange tilfeller alt annet enn fredelig for seg.

Dagboknotatene til Edward Cleland Richardson, som fisket i elva tidlig på 1900-tallet, er en sentral kilde i boka. Forfatteren har foretatt noen interessante omregninger til dagens pundkurs, for å synliggjøre prisen for laksefisket for 120 år siden. 

Det var langt fra billig. Engelskmennene later ikke til å ha vært spesielt opprørt over det omfattende fisket med faststående redskap som pågikk i elva, også på den tiden. 

En forklaring kan være at det omdiskuterte flåtefiske opererer på «flatlågen», hvor fiske med stang og flue er uinteressant. 

Derimot var det nok av konflikter mellom grunneiere og myndigheter, og mellom grunneiere og dem som fisket i sjøen.

Det som i dag omtales som Brufoss-fisket, de øverste 12 km opp til endestasjonen ved Hvittingfoss, har vært mitt Lågenfiske. Jeg er ikke alene.

Dette partiet gikk av ukjente årsaker under radaren til briter flest, til tross for at du her finner noen av elvas fineste partier for fluefiske. Skotten Thomas Townshend Somerville, som gjør sin entre i Lågen i 1902, forsto derimot fort at her var det vel verd å spandere tid. 

Bokas fremste styrke er billedmaterialet forfatteren har greid å spore opp. Det vil begeistre den historisk interesserte laksefisker, ikke bare dem som har Lågen som hjemmebane.