Annonse
Det er alltid lurt å være forberedt på kriser, både i fjellheimen og ellers.
Det er alltid lurt å være forberedt på kriser, både i fjellheimen og ellers.

Tema

Beredskap i praksis

Har jegere, fiskere og friluftsfolk noen fortrinn hvis en krise skulle ramme landet? Absolutt, mener «riksprepper» Frederik Juell.

Publisert Sist oppdatert

Beredskap er i vinden. Og visst blåser det ganske sterkt også. Begrepet «alltid beredt» framstår ikke lenger som en tom frase. I fjor høst fikk alle norske husstander en ny brosjyre om egenberedskap i postkassa. 

Et oppjustert råd sa at alle burde klare seg i minst sju dager uten hjelp og etterforsyninger. Starten av 2025 har ikke akkurat tatt brodden av alvoret. Den vestlige verden preges av en uro vi ikke har sett maken til på generasjoner. 

Stadig flere begynner å innse at det er smart å ha gjort visse forberedelser. I fall «the shit hits the fan».

Hva slags katastrofer?

Faren for krig på norsk jord blir fortsatt ansett som liten, men en destabilisert verden kan øke faren for at andre ting inntreffer. Langvarig strømbrudd. Internettkollaps. En ny pandemi. 

Brudd i forsyningslinjer. Atomulykker. I tillegg kommer ymse naturkatastrofer, som flom, vulkanutbrudd, skogbrann eller en kraftig solstorm. Det er såpass mange mulige scenarioer å forberede seg på, at man kan føle seg uforberedt av mindre. 

Men fatt mot. Sannsynligvis er du som leser dette er i besittelse av både kunnskap, ferdigheter og utstyr som gjør at du allerede har et brukbart utgangspunkt.

Fredrik Juell lever av og med beredskap. Foruten å drive selskapet «Nødpakka», blir han også hyret inn av norske beredskapsmyndigheter for å holde foredrag om det å klare seg i en krise.
Fredrik Juell lever av og med beredskap. Foruten å drive selskapet «Nødpakka», blir han også hyret inn av norske beredskapsmyndigheter for å holde foredrag om det å klare seg i en krise.

Bokhylla

Denne teksten skrives ved et arbeidsbord ved siden av døra inn til en kjellerbod. Inni boden er en litt for stor samling av slitte soveposer, telt, fiskestenger, fjellstøvler og turklær. På den andre siden av arbeidsbordet står en bokhylle. I hylla er det sikkert hundre bøker som på en eller annen måte handler om natur, dyreliv eller høsting. 

Det er villmarkshistorier og guider, bøker om jakt, fiske og sanking, om flora og fauna, dyrking, slakting og konservering. Jeg skryter ikke, jeg har ikke lest alle bøkene, og jeg husker sikkert ikke mer enn noen prosentandeler av det jeg har lest. 

Men de står nå her, som en slags fysiske bevis på hva jeg har interessert meg for i noen tiår. Jeg kan ikke huske at det lå en beredskapstankegang bak anskaffelsen av noen av dem. Enkelte handler riktignok spesifikt om beredskap, men da jeg først leste dem, var det mest i jakt på generell informasjon. 

Jakta gir mange ferdigheter som kan være nyttige i beredskapsøyemed, kanskje særlig om du kombinerer den med kunnskap om å behandle og ivareta kjøttet. Jegeren på bildet er fotografert i en annen sammenheng.
Jakta gir mange ferdigheter som kan være nyttige i beredskapsøyemed, kanskje særlig om du kombinerer den med kunnskap om å behandle og ivareta kjøttet. Jegeren på bildet er fotografert i en annen sammenheng.
Ikke alle har erfaring med å klare seg uten innlagt vann, strøm og annen komfort. En åpen koie i skogen eller på fjellet er kanskje et sted å øve?
Ikke alle har erfaring med å klare seg uten innlagt vann, strøm og annen komfort. En åpen koie i skogen eller på fjellet er kanskje et sted å øve?

Boka Beredskapshagen ble for eksempel lest som inspirasjon til å få en del spiselig grønnfor ut av en liten hage. Postapokalypse nå, håndbok i overlevelse kjøpte jeg fordi den var en kuriøs håndbok i alt fra leirknuter til ullvask i urin. 

Jeg hadde nok aldri trodd at jeg faktisk skulle lage vaskemiddel av urin (ved å la den gjære til ammoniakk i en lukket beholder), og det skjer nok ikke med det første nå heller. 

Men kanskje har sjansen økt for at det en dag kan skje? Og vil i tilfelle disse interessene for alt som er praktisk og ute være en fordel om hverdagen, som vi kjenner den i dag, plutselig skulle endre seg?

Under forrige store krise ble utmarka flittig brukt. Her en improvisert hytte som ble brukt av motstandsfolk fra 1942 og fram til krigens slutt.
Under forrige store krise ble utmarka flittig brukt. Her en improvisert hytte som ble brukt av motstandsfolk fra 1942 og fram til krigens slutt.

De beredte

Jeg ringer en som er kjent for å være mer enn bare litt forberedt på kriser. Fredrik Juell har vært klar i årevis, og er blitt en slags «riksprepper» etter hyppige opptredener i media. 

I dag driver han selskapet «Nødpakka», som spesialiserer seg på mat, utstyr og informasjon som kan hjelpe folk gjennom hva enn som måtte komme.

 Om han tror at noe så enkelt som fiskeinteresse kan ha noen betydning i et krisescenario?

– Absolutt! nærmest roper han gjennom telefonen.

– Det er ikke noen tvil om at når for eksempel strømmen forsvinner, så vil det å kunne skaffe egen mat, ha kunnskap om natur og hvordan klare seg på små ressurser ha mye å si. 

Og har man en eller flere friluftsinteresser, så har man sannsynligvis også fått både evner og ferdigheter som kan brukes i en overlevelsessituasjon, mener Fredrik Juell.

Han får støtte (på en noe mer nøktern måte) av presseansvarlig i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Morten Harangen. Også han mener at en naturinteressert befolkning kan ha fortrinn i beredskapssammenheng.

– Mange nordmenn er glad i å være ute, og mange er for eksempel ganske godt utstyrt på grunn av det. Om man bare har en sovepose, litt gass og en primus, så stiller man sterkere enn om man ikke har det, sier Harangen. 

Er du forberedt? Anbefalingen er å ha et beredskapslager med vann og mat for en uke. I tillegg bør du ha en løsning for varme, matlaging, legemidler, førstehjelp og tilgang på informasjon.
Er du forberedt? Anbefalingen er å ha et beredskapslager med vann og mat for en uke. I tillegg bør du ha en løsning for varme, matlaging, legemidler, førstehjelp og tilgang på informasjon.
Å kartlegge mulige matkilder i nærområdet kan være fine forberedelser. Dessuten er det en glimrende unnskyldning for nye turer. Her ser vi en som har fanget godt med matfisk.
Å kartlegge mulige matkilder i nærområdet kan være fine forberedelser. Dessuten er det en glimrende unnskyldning for nye turer.

Både han og Juell er imidlertid klare på at troen på egen kunnskap og ferdigheter ikke bør trumfe behovet for å etablere et beredskapslager og gjøre andre generelle forberedelser.

– Du får ikke brukt den kunnskapen om du ikke har energi til det. Derfor bør du sikre vann, mat og en varmeløsning for minst sju dager, uansett, sier Fredrik Juell. Han ser også disse forberedelsene i et større fellesskapsperspektiv.

– Om alle har slike ting, er det større sjanse for at vi som samfunn kommer greit gjennom det første sjokket. 

Det gir myndigheter og andre tid til å få oversikt og kunne hjelpe dem som virkelig trenger det. Og så, om krisen blir langvarig, kan vi begynne å tenke på hva annet vi kan drive med.

Det å finne glede i friluftsverdier kan også være del av egenberedskapen. Det var tydelig under koronapandemien, da mange nordmenn hentet mental styrke i noe så enkelt som å fyre bål.
Det å finne glede i friluftsverdier kan også være del av egenberedskapen. Det var tydelig under koronapandemien, da mange nordmenn hentet mental styrke i noe så enkelt som å fyre bål.

Kjøtt på tallerkenen

Hjemme ved arbeidsbordet blar jeg i bøkene om beredskap. Ifølge dem er det mye vi kan tenkes å «drive med» i et krisescenario: Matauke og konservering. Arbeid og leting etter varme og ly. Forflytning eller flukt. 

Hva vi kan gjøre og hva det er behov for, vil avhenge av hva slags scenario vi står overfor. Men mat vil vi alltid trenge. I mange av krisene som kan ramme oss, kan mattilgangen bli redusert. 

For Norge gjelder dette særlig situasjoner der internasjonal handel og transport stopper opp. Halvparten av maten nordmenn vanligvis spiser, kommer fra utlandet. 

Vi har noe mat i beredskapslagre, men nasjonale lagre for blant annet korn, ble utrolig nok avviklet for om lag 20 år siden. Lagrene er nå under gjenoppbygging, men arbeidet vil ikke være sluttført før om flere år. 

I hvilken grad kan så høsting fra naturen være en del av løsningen? Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) beregnet i 2022 at kjøtt fra jakta alene bidro med over 22 millioner middagsporsjoner i året. Det høres mye ut, men utgjør ikke all verden i et samfunnsperspektiv.

– For en befolkning på fem og en halv millioner mennesker, er det jo ikke mer enn fire middager til hver. Men på individnivå, for dem med tilgang til denne maten, kan det utgjøre enorm forskjell, sier Fredrik Juell. 

Det er imidlertid et åpent spørsmål om vi vil kunne utnytte ressursen fullt ut. Også det kommer an på hva slags scenario vi står overfor.

Gamle bokhyller kan inneholde mye gull. Bøkene slokner heller ikke om strømmen går … Her har du mange gode klassikere.
Gamle bokhyller kan inneholde mye gull. Bøkene slokner heller ikke om strømmen går …

Kriseerfaring

Ved forrige virkelig store krise, var jakta sterkt redusert.

– I krigsårene ble det forbudt å eie skytevåpen, og i noen naturområder var det ikke lov å bevege seg i det hele tatt, sier Ingar Sletten Kolloen, forfatter av bokserien Under krigen, om sivilbefolkningens liv i løpet av andre verdenskrig.

– Krypskyting med ulovlige våpen forekom jo, men sannsynligvis ikke i veldig stort omfang. Det var en skummel sjanse å ta. Et børseskudd kunne høres på lang avstand, og angivere kunne være overalt, sier Kolloen. 

Fangst med feller og snarer, fiske og sanking var imidlertid tillatt i områder der folk kunne bevege seg fritt. Dette klarte mange å benytte seg av, selv om reiserestriksjoner la en demper også her.

– Fangst ga ikke minst tilgang på pels og skinn. I tillegg var fisket veldig viktig gjennom hele krigen, sier Kolloen. Å ha noe fiskekunnskap og -utstyr i orden, kan altså være nyttig i en krise, selv om det nok i første omgang er vel så god mulighet for å mettes av noen av Norges rundt 450 millioner oppdrettsfisk. 

Som et apropos: I fredstid i dagens Norge dekkes kjøtt- forbruket i langt større grad av husdyrhold enn jakt. Det holdes til enhver tid rundt 900 000 storfe, 800 000 sauer og 1,4 millioner slaktegriser. 

At det felles rundt 150 000 ryper i året, blir småtteri sammenlignet med de mer enn 70 millioner kyllingene som slaktes på samme tid.

Sankekroken

I et hjørne øverst i bokhylla mi finner vi sankekroken. Der står et titalls bøker som dessverre er litt gjemt og glemt, men som alle havnet her av gode intensjoner. Jeg plukket nok for eksempel opp Nyttevekster i ny og gammel tid på et loppemarked en gang, og tenkte «Den har jeg mye å lære av!»

Det samme gjelder for Tang og tare, Urter til husbruk, Høstetid og diverse andre utgivelser med grønne blader, bær og sopp på omslaget. Sankeboka av kokk og forfatter Jørgen Ravneberg er blant de nyeste tilskuddene i samlingen. 

Å lære seg å ta vare på råvarer, særlig uten hjelp av strøm, er beredskap i praksis.
Å lære seg å ta vare på råvarer, særlig uten hjelp av strøm, er beredskap i praksis.
Tidligere tiders småtriks kan være framtidens overlevelsesknep. Står du uten fiskestang og snelle, kan litt sene, en hermetikkboks og en sluk løse mye.
Tidligere tiders småtriks kan være framtidens overlevelsesknep. Står du uten fiskestang og snelle, kan litt sene, en hermetikkboks og en sluk løse mye.

Jeg ringer Ravneberg og spør om det kanskje er nå, i beredskapens tid, at man bør sette inn støtet og lære alt om floraen og hva som kan spises der ute.

– Alle kan ha glede og nytte av å finne sine egne matplanter, det er jeg helt sikker på, sier Ravneberg.

– Norske villplanter kan nok likevel ikke alene erstatte tapet av andre råvarer. Vi har mange spiselige planter her til lands, men vi har for eksempel ikke så mange rotgrønnsaker eller andre arter med høyt innhold av karbohydrater. 

Det finnes noen energirike unntak, som russekål og takrør, men de har begrenset vokseplass og sesong, sier han. Ravneberg er imidlertid tydelig på at sankingen kan spille andre roller, særlig om man skulle havne i en krise som drar ut i tid.

– Behovet for vitaminer og mineraler bør vi kunne dekke relativt greit. Det finner vi i nesle og mange andre vekster som kan sankes fra tidlig vår til sein høst. I tillegg har vi jo sopp, som er kalorifattig, men en god kilde til blant annet proteiner. 

Han påpeker også at mange planter ser flotte ut og smaker godt, og dermed kan heve måltidene i ellers magre tider.

Planter, bær og sopp du finner i skogen er kanskje ikke like energirike som brød og poteter, men inneholder mye som kroppen trenger og har nytte av.
Planter, bær og sopp du finner i skogen er kanskje ikke like energirike som brød og poteter, men inneholder mye som kroppen trenger og har nytte av.

Mental omstilling

– I tillegg, sier Jørgen Ravneberg, så skal vi ikke glemme at vi har godt dyrkingsgrunnlag for poteter. Selvsagt må poteten med!

– De ble dyrket nesten overalt under krigen. Til og med på plener, i parker og blomsterbed, sier Ingar Sletten Kolloen. 

Han har skrevet boka Den fantastiske poteten. Potetene reddet mange nordmenn fra hungersnød under napoleonskrigene på 1800-tallet og seinere gjennom andre verdenskrig. 

Og kanskje, en dag, er det potetene som skal redde oss igjen? Kolloen innrømmer at han frykter at dagens nordmenn nok er mindre forberedt på kriser enn 1940-tallets krigsbefolkning.

– Folk den gangen var nok i utgangspunktet bedre i stand til å håndtere tøffe tak. For mange var dagliglivet hardt fra før, og ting ble ikke nødvendigvis så veldig annerledes da krigen kom, sier han. I vår høyteknologiske, digitale og komfortable tidsalder, kan bruddet unektelig bli mye røffere.

Men det er her, i dette behovet for mental omstilling, at folk som Fredrik Juell tror at de virkelige fortrinnene ligger for den som bokstavelig talt har vært ute en vinternatt og en regnværsdag før.

– Folk som har vært og kan være en del ute, de har også ofte kjent på slit og ubehag og vet at sånt ikke er farlig i seg selv. Jeg tror det ligger veldig mye psykisk trening og forberedelse i slike erfaringer, sier han. 

Her jeg sitter mellom turhylla og turboden, er det nesten så jeg plutselig får god beredskapssamvittighet. Ok, så skal det noe ekstra hermetikk inn i matlageret, kanskje et par kanner til med vann. Men kvoten for å slite ute, den har jeg dekka opp.

– Tror du beredskapen kan flettes inn i ting man allerede driver med? Og sånn sett bli en slags hobby?

– Ja, ja, sier Juell, og tilføyer:

– Det er jo ikke nødvendig å gjøre dette til en så veldig negativ greie. Det kan tvert imot være gøy å forberede seg!

Powered by Labrador CMS