Tema
Foto: Lukatdb/iStockphoto
Turklær til miljøbesvær
Hvert år dumper vi 52 000 tonn tekstiler i Norge. Jakka hadde feil farge, buksa fikk en rift. Er det høyere priser som må til for å bremse forbruket? Eller handler det om noe så enkelt som endring av holdninger – og tilgang til nål og tråd?
Alt kan repareres. Det sang i hvert fall Jokke og Valentinerne i 1986. Det var jappetid og alle prognoser pekte mot himmelen. Det var neppe reparasjon av turklær Jokke sang om, men ifølge hobbyreparatør Ellen Marie Tesaker hadde han likevel rett. Det eneste du trenger er en nål, tråd, saks og kanskje litt lim.
– Å reparere ting gir en helt egen form for tilfredsstillelse. Det er rein mentalhygiene, samtidig er det praktisk og besparende. Å lappe en favorittbukse tar kortere tid enn å smette ut og inn av diverse prøverom på jakt etter den beste passformen. Å reparere gir et mindre innhogg i privatøkonomien, samtidig som verden spares for mer avfall, sier hun.
For Ellen Marie Tesaker har det gått sport i det. Hun kjøper helst ikke nytt stoff, men bruker rester og ser det som helt naturlig å reparere. Og for å forstå verdien av reparasjon og vedlikehold, mener hun man like gjerne kan se det gjennom økologiske, biologiske og filosofiske briller, som økonomiske.
