Annonse
Artsfiske trenger ikke være veldig avansert. Med noen enkle forberedelser vil de fleste kunne fiske målrettet etter en rekke spesifikke fiskeslag.

Brosme – havabbor – piggvar

Tre gourmetfisker alle kan fange

Lyst til å imponere gode venner med et himmelsk fiskemåltid i sommer? Vi har plukket ut tre salte favorittarter, som garantert gir suksess på en varm tallerken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

I vår tid handler ikke fisketurene først og fremst om å skaffe mat. For svært mange er det selve opplevelsen som står i sentrum. Like fullt er et godt måltid basert på selvfangede råvarer en viktig del av totalopplevelsen. Som sportsfisker i Norge har du unik tilgang på en rekke spennende arter. Selv om noen av de mest velsmakende aldri blir hverdagskost, er de absolutt innen rekkevidde for den som vil.

Artsfiske

Det viktigste for deg som spesifikt vil fange noen av våre mest velsmakende fiskeslag, er å lære hva artsfiske innebærer. Dersom du allerede nå tenker at dette blir for komplisert, slapp av. Artsfiske handler egentlig bare om at du har en formening om hva slags fisk du helst vil ha, og velger sted og fiskemetode ut fra dette. Og tro meg, har du først fått øynene opp for artsfiske, kommer du ikke til å savne tiden da du vilkårlig kastet ut en krok i håp om at «noe» skulle bite på.

Muligheter og valg

Selv om vi hevder at brosme, piggvar og havabbor er mulig å få for alle, skal det sies at ingen av dem er som makrell eller sei, som man nærmest kan dra ut og fiske etter at potetene er satt over. Det er imidlertid ikke så altfor mange tilpasninger du trenger å gjøre for å lande noen litt mer eksklusive arter, som kan nytes i gode venners lag.

Det første du uansett må gjøre, er å finne ut hvilke arter som faktisk er mulig å få der du skal fiske. Når byttet er utpekt, handler det om å velge riktig utstyr og kartlegg aktuelle fiskeplasser i området. Tilgang på båt gir det deg større spillerom, men er absolutt ikke et must. Mange ferske artsfiskere blir overrasket over hvor mange «nye» arter de plutselig kan få fra land.

Enkel tilberedning

I det følgende gir vi noen gode råd for å fange råvarene, hvis kvalitet tross alt er det viktigste utgangspunktet for et godt måltid. Mange tror at det er vanskelig å tilberede et nytt fiskeslag. Sannheten er at de fleste arter kan plasseres i noen ganske enkle «kjøttkategorier», og tilberedes nesten på samme vis. Smaken og fastheten i kjøttet er det som oftest utgjør den store forskjellen.

Brosmen er en relativt lett tilgjengelig godbit. Her er artikkelforfatteren med et eksemplar på 7 kilo.

Brosme

En av mine favoritter fra dypet er brosmen. Den er ikke spesielt vanskelig å få, smaker fortreffelig og er tilnærmet beinfri. Av en eller annen grunn har brosmen lidd samme skjebne som steinbit, makrell og en del andre arter som blir sett på som ufisk i store deler av landet. Man kan saktens lure på hvorfor. Smaksmessig er den nemlig fullt på høyde med mange av sine delikate «brødre» i dypet. Steinbit, lange, breiflabb og andre arter med saftig, fast og hvitt kjøtt, er ikke egentlig så annerledes.

Hvor

Brosmen finner du fra sør til nord i landet, og den kan fiskes helt året. Den liker seg i nærheten av fjell, steinrøyser og koraller fra ca. 70 til 500 meters dyp. Den kan holde seg på grunntopper, på kanten av stup eller ved utspring hele veien ned til bunnen. Erfaringsmessig er det akkurat her, hvor fjellet stopper og går over i myk bunn, at det er lettest å få brosme.

Metode

Brosmen er enkel i matveien og spiser det meste. Den enkleste tilnærmingen er å bruke et takkel med to opphengere og et søkke i bunnen. Vil du gå et skritt videre, rigger du en havfiskebom eller glidebom med selvlysende attraktorer (gummislange eller blekksprut) under takkelet, slik at du har tre store kroker som kan agnes med fileter. Makrell eller sei gjør susen.

Det krever litt innsats å få piggvar, men det er det verdt.

Piggvar

Piggvar har en fast tekstur og en særegen aroma og har i uminnelige tider blitt ansett som en svært eksklusiv råvare. De gamle romerne skal sågar ha lovprist den som «havets fasan». Du kan få en og annen piggvar på slump, men målrettet fiske er definitivt å anbefale hvis dette er arten du virkelig ønsker å få.

Hvor

Piggvaren er utbredt langs norskekysten fra svenskegrensa til nord i Nordland. Den lever på sand- og grusbunn og foretrekker relativt grunt vann. Sesong fra mai til oktober.

Metode

Den nye fiskeformen, kikkefiske, blir i dag ansett som den sikreste metoden for å fange piggvar, i hvert fall på seinvåren og seinhøsten. Kort fortalt vader man da forsiktig over grunne partier om natten, og lyser etter fisken. Det brukes små sneller og korte (2-4 fot) stenger. Når fisken er lokalisert, gjelder det å lokke og lure for å få den til å ta det du serverer. Vanlig agn er brisling, ansjos, reke, børstemark, sandmark og strimler av sild eller makrell. Softbaitimitasjon av sjømark, reker og fisk gjør også susen.

Har du tilgang på båt, kan du forsøke såkalt driftfiske med hel tobis eller makrellstrimler slept over områder og grunner med sandbunn.

Havabboren beskrives gjerne som en trimmet sjøørret og byr på mye action. En vellykket landing får smilet fram.

Havabbor

I forrige utgave (J & F nr. 4/21) kunne du lese at havabboren dukker opp på stadig nye plasser langs kysten. Når vi skal trekke fram tre relativt lett tilgjengelige gourmetarter, blir det derfor vanskelig unngå et gjensyn med denne lekkerbiskenen av en fisk. Den er hvit og fast i kjøttet og smaker helt nydelig.

Hvor

Havabboren forekommer nå ganske hyppig fra svenskegrensen og opp til Nord-Vestlandet. Fisken er lettest å få fra juni til oktober. Den liker spesielt godt områder med sandbunn og ålegress. Finner du dette i enden av en fjord eller i overganger mot dypt vann, er mulighetene gode. Typisk gode sjøørretplasser vil med andre ord også kunne huse havabbor. Om sommeren finner du den i alle vannlag fra rundt 10 meters dybde og inn i fjæra.

Metode

Havabboren er glad i mindre skalldyr og små stimfisk som brisling og tobis, hvor sistnevnte synes å være en favoritt. Enkelt haspelfiske med avlange fiskeimitasjoner kan derfor være svært effektivt. Vil du svinge fluestanga, prøv fluer som imiterer fisk, gjerne med lang kropp og øyne. Husk at på sommeren er det viktig å satse hardest rundt soloppgang og solnedgang på dager med høytrykk.

Flere fristelser …?

Gir du deg først i kast med artsfiske, åpner det seg mange muligheter. Her er en kort presentasjon av ytterligere fem prima matfisker du kan prøve deg på.

Art: Vanlig uer

Utbredelse: Finnes langs hele kysten, best fiske fra Bergen og nordover.

Dybde: 100–500 m

Bunn: Bratte fjellsider og topper

Fiskemetode: Hekler (3-6 kroker) med selvlysende attraktorer og agn

Sesong: Hele året. Pass på fredningsbestemmelser og minstemål.

Art: Kveite

Utbredelse: Finnes langs hele kysten, best fiske fra Nordmøre og nordover.

Dybde: 10–100 m

Bunn: Flate bunnområder, sand og grus.

Fiskemetode: Hel agnfisk eller kveitejigg

Sesong: Fra mai til oktober. Pass på fredningsbestemmelser og minstemål.

Art: Lysing

Utbredelse: Finnes langs hele kysten, best fiske på Vestlandet og i Trøndelag.

Dybde: 100–300 m +

Bunn: bratte fjellsider og topper

Fiskemetode: 2–3 opphengere med selvlysende attraktorer og agn

Sesong: Hele året.

Art: Rødspette

Utbredelse: Finnes langs hele kysten, større fisk fra Vestlandet og nordover.

Dybde: 1 – 60 m

Bunn: hard bunn, leire, sand, grus og skjell

Fiskemetode: flyndretakkel med agn

Sesong: Fra mai til oktober.

Art: Knurr

Utbredelse: Finnes langs hele kysten.

Dybde: 10 -100 m

Bunn: områder med hovedvekt av sand

Fiskemetode: bunn- og flyndretakkel med agn

Sesong: Hele året.

Tips

Bruk steketermometer også når du tilbereder fisk. Med kjernetemperatur på 50 -55 grader, unngår du at fisken blir tørr.

Ovnsbakt havabbor er aldri feil. I seinere tid er klassikeren fra Middelhavet blitt stadig vanligere på norske middagsbord.
Powered by Labrador CMS