Annonse

Månedens ytring

Gjør din plikt, krev din rett

Etablering av «hogstfelt» for å fyre bål, er ikke forenlig med allemannsplikten, som er premisset for å benytte seg av allemannsretten.

Publisert

Ute av syne, ute av sinn kan i mange tilfeller være et godt prinsipp. Når jeg er hjemme og «rydder» (les: dytter gammelt skrot jeg aldri kommer til å bruke igjen ned i en skuff), fungerer det godt. 

Men er du ute i naturen og finner det bekvemt å kaste tomme ølbokser inn i kjerr, dytte et ødelagt liggeunderlag inn i bergsprekker eller trø turmat-emballasjen ned i myra, har du misforstått noe elementært.

Jeg liker å tro at vi blir stadig færre som synes det er «innafor» med en slik ryddepraksis i naturen, like fullt får vi stadig påminnelser om at en god del fortsatt velger lettvinte og forsøplende løsninger. Foruten å bidra til spredning av mikroplast, er det nok av eksempler på at skrot som legges igjen kan gi fugler og dyr et smertefullt endelikt. I tillegg er det selvsagt veldig utrivelig å komme fram til annenmanns dritt når du er på tur.

Det å legge igjen søppel i ei bålgrop synes å være en gjenganger. Om ikke nestemann er motivert for å starte bålkosen med søppelbrenning eller rydding, etableres heller en ny bålplass. 

Kanskje får den nye bålplassen også besøk av de som la igjen søppel i den første, så har man det gående. Hvis du absolutt må brenne gamle truser, snusbokser og tomgods, sørg i hvert fall for å rydde bort restene før du trasker videre neste dag.

Med fare for å framstå som en kjip gledesdreper, mener jeg vi også bør snakke litt om selve bål brenningspraksisen. For er det noe norske villmarkinger er gode på, så er det å fyre bål. 

Men kanskje vi skal roe litt ned på både frekvens og størrelse? Instagram-feeden min forteller meg at når vi friluftsfolk skal lage bål, skal det helst være stort. Kanskje felles det sågar et par trær, så man har noen «slitere» som kan holde bålet gående hele natta.

Både i Femundsmarka og i andre verneområder blir verdifull skog – som var utgangspunkt for vernet – gjort kål på av friluftsfolk. Når gamle furuer på over 200 år blir lagt i bakken, håper og tror jeg det handler om uvitenhet, og ikke at folk gir blanke i at trærne er omfattet av fredningsbestemmelser.

Norge har aldri vært tett befolket, men vi blir stadig flere – også i skog og mark. I tillegg lokkes stadig flere utenlandske turister til landet med den unike allemannsretten. Flere steder har uvettig bålfyring blitt et problem. Både i Femundsmarka og andre verneområder blir verdifull skog – som var utgangspunkt for vernet – gjort kål på av friluftsfolk.

Når gamle furuer på over 200 år blir lagt i bakken, håper og tror jeg det handler om uvitenhet, og ikke at folk gir blanke i at trærne er omfattet av fredningsbestemmelser. Men selv om vi er på tur i områder som ikke er vernet, må vi tenke oss om. Etablering av «hogstfelt» for å fyre bål, er ikke forenlig med allemannsplikten, som er premisset for å benytte seg av allemannsretten.

I friluftsloven §11 finner vi allemannsplikten: «Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. 

Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.»

Et bål kan fylle mange viktige funksjoner og har vært et naturlig samlingspunkt for oss mennesker i tusener av år – og er det fortsatt. Vi bør likevel bli flinkere til å vurdere det faktiske behovet og tenke over sporene vi etterlater oss. 

Skal du kun koke kaffe eller frese ei fleskepanne, kommer du f.eks. langt med en kvistbrenner. Det er også enklere å samle brensel, og du er raskt klar til kokkelering. Litt «bålfølelse» får du også, og det er langt enklere å rydde etter endt rast.

Og hva angår søppelutfordringa, er den enda enklere å løse. Før søppelet ble til søppel, fulgte det mest sannsynlig en funksjon som emballasje for mat og/eller drikke – som du brakte med deg. Da hadde det en plass i en sekk eller en lomme. Der er det nå enda mer ledig plass!

Slå et slag for sporløs ferdsel, så blir turlivet enda litt triveligere for oss alle.

Har du sterke meninger?

Jakt & Fiske ser det som sin oppgave å være en arena for debatt og meningsutveksling om forvaltning, jakt, sportsfiske, forskning, naturtap og andre temaer som berører jegere, fiskere og friluftsfolk.

Vi tar imot leserinnlegg og kronikk til vurdering på redaksjon@njff.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og avvise innsendte bidrag. Bidrag kan også publiseres i bladet Jakt & Fiske.

Omfang

Kronikk: 4500 tegn

Leserinnlegg, halvside: 1300 tegn

Leserinnlegg, helside: 2500 tegn

Powered by Labrador CMS