Tusenbrødre

Husker du den første gangen? Duppen som begynte å leve der ute i tjernet, før den forsvant i dypet. Stanga som sto i en spent bue mellom hånd og vann. Den sprellende fisken. Det er et øyeblikk som sitter. Min første ble tatt en vinterdag på Rokosjøen i Løten.

Faren min hadde boret hull i isen og tredd maggot på kroken. Fisken jeg halte opp av hullet hadde skarpe pigger på toppen og røde finner under. En vakker fisk. En abbor. Jeg glemmer det aldri.

Abbor er ferskvannsfiskens gråstein. Der den finnes, er det mye av den, den er lett å få på kroken, og den kommer til være her til Dovre faller. Ofte omtales de som tusenbrødre. Ordet refererer til småfisk i ukultiverte vann, hvor få fisk vokser seg store.

Abboren er god til å tilpasse seg livet i ferskvann. Den er sulten, og den biter lett. Det er derfor så mange har sin fiskedebut med nettopp abbor.

Det som betyr noe

Denne spalten skal handle om å være ute i naturen for å jakte, fiske eller sanke. Vi er glade i å høste og bære. Og siden denne teksten er den aller første, er det naturlig å begynne med den første fisken.

Når regnskapet skal gjøres opp, er det verken stjernerestauranter eller grandiose middager som har satt dypest spor, men det å dele mat med bra folk, og aller helst mat vi har høstet selv.

Naturlig folie
Så hva gjør man med en håndfull småabbor etter en fisketur? Det beste du kan gjøre med abboren, er å hive den på bålet. Abboren har tykt skinn, som en fiks ferdig aluminiumsfolie. Den tåler å bli lagt direkte på glørne, som gir en god smak av bål og røyk.

Etter noen minutter på hver side, når øyene er hvite og begynner å boble, er fisken klar. Fisken blir (nesten) like god på grillen, i stekepanna eller i ovnen. Det viktigste er å smake på egen fangst.

Å skape sult
Spis fisken direkte fra en pinne, i en lefse, eller på flatbrød aioli, gjerne foran teltet eller hytta etter en dag ute. Ekstravagansen ved denne retten ligger i tilbehøret, med oppskriften på verdens beste aioli, og hvitløk tilberedt på tre ulike måter. Aiolien lager du før du drar på tur. Luksusen ligger i fisk du har fanget selv.

Det er ikke store mengder mat. Det handler ikke først og fremst om å bli mett, men å skape sult blant neste generasjons jegere og fiskere. Mange av dem vil starte med abbor, og sjelden har en så liten fisk betydd så mye for så mange.

8 små abbor (eller så mange du orker)

1 pakke godt flatbrød

Slik gjør du:

Bland alt unntatt olje med en håndvisp, altså hvitløk, egg, dijon, eddik og salt. Pisk inn oljen i en tynn stråle, til aiolien har ønsket konsistens. Avslutt gjerne med noen runder med stavmikseren. Smak til med mer salt og sitronsaft ved behov.

Dersom du er uheldig og aiolien skiller seg, eller blir for tynn, må du ofre en eggeplomme. I så fall: Pisk eggeplommen, og ha den skilte aiolien over i eggeplommen, litt etter litt, mens du rører.

Audun og Tommy driver nettstedet høsteogbære.no. Audun er journalist, forfatter, fotograf og ble jeger i voksen alder. Tommy er kokk og driver flere bedrifter, og har vært fisker og sanker siden oppveksten i Løten, og har fisket hundrevis av abbor i Rokosjøen sammen med faren.