Hovedscenen

Dreggingen etter storørret med korte utrigger-pinner, store snøretromler og spinnende «devonsluker», var i tiår Mjøsas varemerke. I takt med utvikling av det moderne dorgefiske internasjonalt, såkalt trolling, ble Mjøsa hovedscenen for fiskemetoden her hjemme. Det samme gjelder utviklingen av andre moderne fisketeknikker i ferskvann. Siste tilskudd er storørretjakt fra land, midtvinters!

Landets største innsjø er mye mer enn stor ørret. Fra Minnesund i sør til Lillehammer i nord, og på begge de «riktige sidene», er Mjøsa stinn av sportsfiskehistorie. De om lag 20 tilløpselvene er med å utvide innsjøens betydning, langt utenfor egen strandlinje. Nesten alle former for fiske kan dyrkes i Mjøsa, med største dyp på mer enn 400 meter.

Alt trenger imidlertid ikke handle om fiske i Mjøsa, om du legger familieferien hit. Hunderfossen Eventyrpark, Barnas Gård og Ankerskogen Badeland, er greie jokere å ha i bakhånd, om det begynner å gå på tålmodigheten løs for unge kroker.

Testarena

Det som skiller Mjøsa fra de fleste av landets store innsjøer, er at det er sesong hele året og at fisket er gratis. Det vi har lært av nye teknikker og metoder fra USA og våre svenske naboer, blir raskt testet ut her.

Nyeste nytt er isfiske etter storørret med en snittvekt andre innsjøer bare kan drømme om.

Mjøsa har imidlertid langt mer på menyen enn storvokst ørret. Med unntak av røye, gjørs, karpe og innsjølaks, kan du fange de fleste artene her. Ørret, gjedde og abbor er de mest populære artene, tett fulgt av sik, brasme, vederbuk, mort og laue.

Skitt fiske!

 Slik fisker du Mjøsa

 1: Dregging/trolling

Trolling kalles fortsatt dregging mange steder rundt Mjøsa, og du kan fortsatt møte en tradisjonell robåt, med to stive stangpinner og snøre på hver side. Flertallet har imidlertid konvertert til moderne trolling, hvor det kjøres med to til fire stenger i lav hastighet. Stengene rigges gjerne med wobblere, bladsluker av plast eller metall og hel agnfisk.

Sideparavan eller planerboard benyttes for å spre agnene ut til sidene, og en dyprigg eller en dypparavan for å presentere agnet på dypere vann. Det dorges nesten utelukkende etter storørret, hvor en punding, dvs. en ørret over seks kilo, er drømmen for mange av Mjøsas entusiaster. Ørret over ti kilo er ikke hverdagskost, og skulle det smelle på et slikt beist, er lokalavisa like om hjørnet! Gjedde er den vanligste bifangsten under trolling etter ørret.

Ørreten kan dorges fra 1. mai og ut året, med et opphold under gyteperioden i september.

NM i trolling arrangerer årlig i juni og er en folkefest.

2: Isfiske

Med store isbor, korte fiskestenger, balansepilker, mormysjka, gummifisk eller hel agnfisk, tas det fisk i mengder der isen legger seg. Spesielt er fisket etter ørret unikt, og det er to teknikker som gjelder: Enten to til fire ismeitestenger i stativ med nappvarsler, agnet med hel agnfisk, eller med mini-stenger og balansepilk, med eller uten en gummifisk som opphenger.

Ørret fra to til fire kilo er vanlig, og en punding er heller ikke umulig. Det er en grunn til at 150 mm isbor er standard utrustning!

Husk at istykkelsen på Mjøsa er varierende, så vær forsiktig og lytt til lokalkjente.

Etter abbor

Mange kombinerer ørretfiske med storabborfiske. Begge artene jakter de samme byttefiskene, og stor fisk tas på samme utstyret. Skal du derimot fiske mindre abbor nært land, kanskje med barna, er lokkepimpel og maggot en sikker vinner. Meitefiske etter gjedde er også bra, men da nærmere land.

Noen områder, som de grunne partiene fra Hamar og innover Furnesfjorden, og nord for Mjøsbrua, er kjente for å huse skikkelige «ferskvannskrokodiller».

 3: Kasting fra båt

Kastefisket fra båt har blitt svært populært de seinere årene. Det tas mye stor ørret, abbor og gjedde med båten som kasteplattform, og med stenger for vertikalt «lirkefiske», gjerne med et ekkolodd for å lokalisere fisk. Ørretfangstene har skapt furore med denne metoden, året rundt, til isen legger seg. Ørret over fem kilo er ikke uvanlig.

Gjeddefisket fra båt er også bra på Mjøsa, og dersom størrelse er underordnet, bør du oppsøke områder hvor det er langgrunt og godt med vegetasjon. I jakt på storgjedde bør du søke deg til områdene rundt Totenvika, i Furnesfjorden, nord for Helgeøya og nord for Mjøsbrua.

Vertikalt abborfiske

Abborfiske fra båt er ofte basert på såkalt vertikalt fiske med gummifisk, wobblere og vibrasjonssluker, gjerne i litt mindre utgaver enn ved ørretfiske. Er målet storabbor, er Furnesfjorden, Feiringvika og områdene rundt Hamar og Gjøvik sentrum sikre plasser. Norgesrekorden for abbor er på 3,17 kg, tatt ved Hamar.

4: Kastefiske fra land

Fiskeadgangen fra land er god langs den snaut 12 mil lange innsjøen, og mange områder byr på stor fisk. Ørretfiske har vært en positiv opplevelse de seinere åra. Hvilke andre steder i Norge kan du rusle ut fra campinghytta og forvente ørret på to-fire kilo?

Felles for disse fiskeplassene er at det er dypt tett på land. Slike områder finner du ved Vingrom sør for Lillehammer, Øyresvika og flere plasser langs den gamle E6 nord for Minnesund.

Gjeddefisket er jevnt bra. Småvokste eksemplarer kan du få overalt, i områder med mye byttefisk. Store gjedder trives på strekningen mellom Gjøvik og Lillehammer, i Totenvika, Furnesfjorden, nord på Helgeøya, og nord og sør for Moelv.

Abborfiske fra land er også svært bra. Finn områder hvor det er godt med vegetasjon, bryggeanlegg, molo/steinrøyser og bropilarer. Slike plasser er magneter for sulten abbor.

 5: Meitefiske

Mjøsa kan by på et suverent meitefiske med agn, men det havner gjerne i skyggen av ørretfisket. Fisket etter vederbuk, brasme, sik, mort og laue, er svært bra, og lokalkjente tar gode fangster. Disse artene kan fiskes på enkleste vis, dvs. med toppknytt, eller med mer avanserte metoder, på bunn eller med dupp. Prøv områdene ved Gjøvik sentrum, i Hamar-området og ved Brumunddal.