Annonse
Slaktevektene hos elgkalver har gått ned over store deler av landet. I sør er nedgangen størst.

Forskning

Her raser kalvevektene

Slaktevektene hos elgkalver fortsetter å minke. Forskerne peker på varme somre, flått og elgkyr i dårlig kondisjon som mulige årsaker.

Publisert Sist oppdatert

I Agder har den beregnede slaktevekten hos kukalver falt med nesten 40 prosent siden 1986. I Vestfold er nedgangen på 32 prosent siden 1991, mens Finnmark har hatt en nedgang på knappe to prosent siden 2000.

Tallene kommer fram i en ny forskningsrapport fra Universitetet i Innlandet laget i samarbeid med NJFF Hedmark. Forskerne har analysert slakte–vektene til 171 186 elgkalver felt i 13 fylker der det ble jaktet elg mellom 1985 og 2024. Startåret for innrapportering av tall varierer noe fra fylke til fylke. 

I 2024 lå den beregnede slaktevekten hos kukalver på mellom 40 og 45 kilo i Agder, Oslo og Vestfold, mot over 60 kilo i Nordland, Troms og Finnmark. 

Boris Fuchs

Små kalver kan få en svakere start på livet, bruke lengre tid på å nå reproduktiv alder og selv bli mindre som voksne. Når hele årskull har lav vekt, kan det påvirke bestanden i flere år.

– Vi har fått mindre kalver over store deler av landet. Dette er ikke utslag av noen få dårlige år, nedgangen har pågått over lang tid. I Agder er nesten 40 prosent av kalvevekten borte siden 1980-tallet. Det må betegnes som en alvorlig utvikling, sier Boris Fuchs, overingeniør ved Universitetet i Innlandet.

Vi har fått mindre kalver over store deler av landet. Dette er ikke utslag av noen få dårlige år, nedgangen har pågått over lang tid.

Boris Fuchs, overingeniør ved Universitetet i Innlandet

Hva betyr flåtten?

Det finnes ikke én enkelt forklaring på at kalvenes slaktevekt har gått ned. Når sommeren blir varm og tørr, blir næringsverdien i beiteplantene dårligere. Elgen oppsøker samtidig skygge, bekker og våtmark for å kjøle seg ned, og kan derfor bruke mindre tid i de beste beiteområdene.

Skogsflåtten er vanligst i de sørlige og kystnære delene av landet. Forskerne finner lavere kalvevekter i kommuner med mye flått enn i områder med færre flått, men kan ikke slå fast hvor stor del av utslaget som skyldes flåtten eller sykdommer den sprer.

– Vi har indikasjoner på at flåttbårne infeksjoner kan påvirke elgen, men her trenger vi mer kunnskap, sier Fuchs.

Ser man over dammen, har det i flere år blitt rapportert om at flåttangrep i store mengder kan svekke elgbestanden. Delstaten Maine rapporterer om økt forekomst av flåttangrep i tette elgbestander, og at halvparten av fødte kalver dør innen ett år grunnet flått. Årsaken er blant annet at det enorme antallet flått, flere titusen per dyr, fører til anemi, altså blodmangel på godt norsk.

Som mor, så kalv

I kommuner der kyrne i gjennomsnitt var ett kilo tyngre, var også kalvene rundt 800 gram tyngre, samt at det ble registrert flere kalver per ku.

– Det tydeligste funnet i rapporten er sammenhengen mellom vekten hos kyrne ved fødsel og den seinere slaktevekten hos kalvene. Forskjellen mellom ei ku på 150 og 155 kilo virker kanskje ikke spesielt stor. For en kalv på rundt 60 kilo betyr fem kilo langt mer. Når kyrne er i god kondisjon, ser vi både flere kalver og høyere kalvevekter, sier han.

Lenger nord har varme og flått foreløpig mindre betydning for elgbestanden. Der mener Fuchs at forholdet mellom viltet og mengden godt beite betyr mer. Og i områder der elgstammen er for stor i forhold til mattilgangen, mener Fuchs at også voksne kyr må inngå i avskytingen.

– Mange jegere vil spare kua fordi hun kan produsere kalv neste år. Men hvis det er for mange elger på matfatet, får vi flere kyr i dårlig kondisjon. Da kan færre kyr i god form gi bedre produksjon enn en større bestand av mindre kyr, sier Fuchs.

Han mener ei voksen ku på kvota ikke automatisk må få gå videre om du har en trygg skuddsjanse. 

–Men avskytingen må tilpasses lokalt. Det som er riktig i Agder, kan være feil i Finnmark, sier Fuchs.

Langt mellom elgene

Ada Bredalen, regionsekretær i NJFF Hedmark

Ada Bredalen, regionsekretær i NJFF Hedmark, har vært med på elgjakt siden hun var barn og kjenner elgstammen på Finnskogen godt. 

– Da jeg begynte å jakte, var det helt vanlig å se ku med tvillingkalver. Nå er det mer spesielt. Også de virkelig tunge kalvene på rundt 80 kilo ser vi sjeldnere, selv om kalvevektene fortsatt er gode sammenlignet med områdene lengst sør, sier hun.

Bredalen forteller derimot at jegerne kan sitte på post flere dager uten å se et eneste dyr, og at det er blitt langt mellom elgene. Derfor mener hun at rådet om å redusere bestanden ikke passer på Finnskogen.

– Har du en stor elgstamme som skal ned, er det effektivt å felle voksne dyr. Men her er stammen allerede liten. Skal vi klare å bygge den opp igjen, må vi holde igjen.

Ifølge henne har jaktlagene i området i stor grad prioritert kalver og spart voksne dyr de siste ti årene. Bredalen mener ikke at det totale uttaket bør økes, men stiller spørsmål ved om den samme avskytningen kan fortsette år etter år.

– Jeg er bekymret for at vi får en gammel bestand når vi skyter så mye kalv over lang tid. Ideelt sett skulle vi tatt ut gamle dyr og skrapdyr, men det er vanskelig å vurdere i en jaktsituasjon. 

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det ble felt 888 kalver i kommunene Grue, Kongsvinger, Eidskog, Åsnes, Våler og Elverum i jaktåret 1991/92. I jaktåret 2002/03 ble felt 991 kalver, mens avskytingen har ligget mellom 531 og 643 kalver hver høst de ti siste årene.

Bredalen påpeker at også forekomsten av rovvilt påvirker forvaltningen av elgbestanden. 

– Kommer det inn en ulveflokk eller etablerer seg bjørn, kan situasjonen endre seg raskt. Derfor må vi følge utviklingen fra år til år og tilpasse uttaket til den bestanden vi faktisk har, sier hun.

Tvillingkalver har blitt et sjeldnere syn i Innlandet, ifølge regionsekretær Ada Bredalen i NJFF Hedmark. En ny rapport har studert over 170 000 slaktevekter på kalver over store deler av landet. Tallene viser en massiv nedgang i enkelte områder.

Der kalven holder vekta

Elverum er en av få kommuner der kalvevektene har vært stabile de siste ti årene. Rundt 2010 ble elgstammen her redusert etter store beiteskader. Samtidig bidro ulv og bjørn til at det i en periode ble svært lite elg, ifølge oppdragsrapporten.

Boris Fuchs mener den lave tettheten kan ha gitt vegetasjonen tid til å hente seg inn og slik gi de gjenværende elgene et større matfat.

Jakt & Fiske har tidligere skrevet om et annet område som bryter trenden. I Brunlanes og Tjølling i Vestfold har kalvene vært rundt 20 kilo tyngre enn i indre deler av Larvik. Mye løv, høy bonitet, dyrket mark og et variert landskap ble trukket fram som mulige forklaringer.

Hogstflater og beiteskader

Det er ikke bare i Norge pilene jevnt over peker feil vei for skogens konge. Også den svenske elgstammen sliter. I jaktsesongen 2022/23 ble det felt rundt 63 000 elger, 32 000 færre enn ti år tidligere. I Sør-Sverige ble jaktuttaket halvert i samme periode, men kalvenes gjennomsnittlige slaktevekt falt fra 61 til 52 kilo. Elgbestanden har gått kraftig ned fordi det over lang tid er felt flere elger enn det har kommet nye til. Dette har vært et ønske fra rettighetshavere, som peker på store beiteskader i sine områder.

Også i Norge er bestanden redusert siden toppårene på 1990-tallet, uten at nedgangen i kalvevektene har snudd. Fuchs peker på at store hogstflater etter krigen ga mye ungskog og gode beiteforhold. Etter hvert vokste flatene igjen, mens en stor elgstamme fortsatte å holde beitetrykket oppe.

Mye av denne skogen nærmer seg nå hogstmoden alder. Ny hogst kan gi mer ungskog og bedre beite, men løser ikke utfordringene for elgen alene.

– Elgen reagerer raskt med høyere reproduksjon når mattilgangen øker. Dersom bestanden får vokse like raskt som matfatet, kan vi havne i den samme situasjonen igjen, sier Fuchs.

Den nye nasjonale hjorteviltstrategien for 2026–2030 har «Robuste bestander i en natur i endring» som visjon. God kondisjon og evnen til å tåle klimaendringer og sykdomspress er blant målene.

– Jegerne kan ikke styre sommertemperaturen eller flåttens utbredelse. Det vi kan påvirke, er hvor mange elger som skal dele på maten. Klarer vi å holde bestanden litt under det beitetilbudet området har, forventer vi større kyr, flere kalver per ku og tyngre kalver, sier Fuchs.

Powered by Labrador CMS