Reklamefilmen «Fjellstyrene i Norge» ble skutt i Jotunheimen i forbindelse med 100- årsjubileet. Odd Repp var hovedrolleinnehaver.

– Vi må lære oss å bruke uten å forbruke

Det sier fjelloppsyn i Lom fjellstyre, Odd Repp, etter et langt fjelliv.
27. november 2020

– Arbeidet som fjelloppsyn framstilles ofte litt for rosenrødt i mediene, sier fjelloppsyn Odd Repp (68).   

Kanskje tenker Odd på klisjeen om den skjeggprydede og fåmælte fjelloppsynsmannen som vandrer milevis alene over vidda i solnedgangen.

– Jaha?

– Jo, kremter Odd.

– Å tråkke rundt i steinrøysene på fjellet med tunge bører, sliter på kroppen. Det samme med snøskuterkjøringa vinterstid. Selv har jeg fått satt inn kunstige ledd i begge hoftene, men vellykkede operasjoner gjør at jeg kan stå på ski og gå i fjellet som tidligere. Trolig er det takket være min lette vekt og fysiske form før inngrepene.

– Men har du noen gang vandret milevis alene i solnedgangen?

– Jo da. Det også.   

Odd møter bjørn

Odd Repp sitter med ryggen støttet mot ei gammel steinbu i Veodalen. I syningom kneiser Glittertind (2452 moh.) i høstsola, landets nest høyeste fjelltopp. Bak steinbua står restene etter et kvadratisk formet steingjerde, som gjeterne i sin tid brukte som innhegning for å beskytte buskapen mot bjørn og andre rovdyr nattetid.

Apropos bjørn: En gang fikk Odd se bamsen i Jotunheimen, en merka ungbjørn (Deisjøbamsen) som var på vandring gjennom området. Det var et mektig skue.

Fjelloppsyn Odd var mannen Fjellstyresambandet valgte da de trengte en kandidat til jubileumsfilmen «Fjellstyrene i Norge» da de i år fylte 100 år. En reklamefilm som har gått sin seiersgang på nett og TV2. Men hvorfor valgte de akkurat ham?

– Tja, jeg var vel den eldste de fant, humrer Odd.   

Rådgiver Torgeir Lande i Norges Fjellstyresamband har imidlertid følgende forklaring på hvorfor de landet på akkurat Repp:


Det lekker rundt pipa i fjellstyrehytta.

130 gode fjellfiskevann

«Odd Repp er prototypen på et fjelloppsyn; ryddig, stille og rolig. En ordentlig fjellmann med lang erfaring. Dessuten passet Lom- dialekten som hånd i hanske til reklamefilmen».   

Selv forteller Odd at han er oppvokst i Bøverdalen og har brukt fjellet så å si hele livet. Som ungdom startet han tidlig med å fly på fjelltoppene, fisket fjellørret og jaktet ryper på støkk.   

– Rypebestanden har alltid variert, men jeg vil hevde bestanden totalt sett har gått nedover, påpeker han.

I Jotunheimen er småviltjakt synonymt med rypejakt. Midt på 2000- tallet måtte imidlertid Lom fjellstyre ta affære. Jakttrykket var blitt for høyt, og antall støkkjegere de første 14 dagene av jakta ble derfor regulert og redusert.      

Da står det langt bedre til med fjellørreten.

– Vi har rundt 130 gode ørretvann i Jotunheimen, noen lett tilgjengelige langs fylkesvei 55 over Sognefjellet, andre må du gå i timevis for å nå.

Han mener fiskeressursen kan nyttes langt bedre.

– Mange svever i uvitenhet om den flotte ørreten vi har i Jotunheimen. Ettersom somrene har blitt varmere og lengre, finnes det nå naturlig rekruttering helt opp til 1400–1500 moh.

Rivende utvikling

Fjellstyrekarrieren til Odd startet i 1987, da han tiltrådte som daglig leder i Lom fjellstyre, fram til han i fjor sommer trappet ned til en 20 prosent stilling.

Ifølge våre opplysninger finnes det 43 fulltidsansatte fjelloppsyn i landets 93 fjellstyrer.

29 av fjellstyrene har kun én ansatt,

– Du må trives i ditt eget selskap i dette yrket …?   

– Ja, muligens, sier Odd, som framhever at det har vært en rivende utvikling i fjellforvaltningen de siste 30 årene. Miljøet har blitt større med opprettelsen av SNO, nasjonalparkparkforvaltere og kommunale miljøvernledere. SNO og nasjonalparkforvaltningen kjøper oppsyns- og skjøtselstjenester av fjellstyrene, et samarbeid som fungerer godt.


Et fjelloppsyn må være praktisk anlagt.

Tsjekker på Glittertind

– Noen spesielle episoder etter en mannsalder i fjellet?

– Jo, men noen av dem egner seg neppe på trykk.

Men det gjør denne:

En senhøstkveld for mange år siden møtte han en dårlig utstyrt tsjekker som skulle på Glittertind.

– Mannen bar på en sjuende sans med et knøttlite oversiktskart over Sør- Norge og lurte på om jeg muligens hadde et mer passende kart.

Av det mer dramatiske slaget husker Odd godt episoden da fjellstyrehytta i Veodalen ble funnet knust til pinneved av et snøras.

På spørsmål om hvordan en vanlig arbeidsdag ser ut for et fjelloppsyn, sier Odd at dagen kan bestå av ulike gjøremål. Han utbroderer:     

Samler på 2000- meterstopper

– Et fjelloppsyn skal kunne uføre mange oppgaver, ikke bare oppsyn. Det viktigste arbeidet er veiledning og informasjon til folk som besøker allmenningen, enten det er en ørretfisker, rypejeger eller turgåer. I alle fall her i Jotunheimen nasjonalpark, som har status som brukspark.

Odd har sett en markert endring i folks bruk av fjellet.

– Da jeg startet som oppsyn var det mer av turisthytte til turisthytte- turisme langs merkede T-stier. I dag er det toppturer og turer til signalpunkter som gjelder. Den ene dagen Glittertind, den andre Galdhøpiggen og den tredje Besseggen. Det har blitt mote å samle på 2000-meterstopper.

Odd Repp er glad for at det finnes få fritidshytter i Jotunheimen. Topografien gjør det lite aktuelt å tilrettelegge for store hyttefelt, påpeker han. Riktignok finnes det et dusin turistbedrifter i statsallmenningen og veier inn til de fleste av disse, men ellers er området lite utbygd


Lom fjellstyre disponerer fire restaurerte steinbuer som står åpne til allmenn bruk. HerSaubua i Veodalen. I tillegg har fjellstyret ni hytter for overnatting.

Vil ha i pose og sekk

Nedover i Gudbrandsdalen, derimot:

– Kombinasjonen hyttebygging og villrein er uforenlig. Og legger man et hyttefelt nært et rypehabitat, vil nærområdet bli brukt og småviltet på sikt forsvinne. Ikke alle innser dette, men vil ha i pose og sekk.

Odd er opptatt av å være bevisst på fjellets verdier. Av respekt. Naturen kan brukes, men ikke forbrukes, slik at fjellets verdier kan overføres til neste generasjoner.

– Vi må ikke drive med utarming av fjellet, understreker han og kikker rundt seg i Veodalen.

– Dette er det «snilleste» området i allmenningen. Jeg kjenner meg mer hjemme i de sentrale og alpine delene av Jotunheimen, der terrenget er skakkere og jeg har jaktet, fisket og stått på ski siden ungdommen.


De siste årene har Odd fått bedre tid til sin store lidenskap – rypejakt.

Vedlikehold

Det siste året har Odd fått bedre tid til rypejakta, og han kan også spenne på seg skia skiene i februar hvis værforholdene tillater det.

– Vinterjakta appellerer når det er fint vær og føre. Da bruker jeg gjerne rifle.    

– Hva skal du gjøre resten av dagen, forresten?

– Jeg skal opp på taket i fjellstyrehytta for å reparere en lekkasje rundt pipa. Vedlikehold og restaurering av hytter er ellers et viktig og godt tilretteleggingstiltak for allmennheten. Så blir det kanskje en liten luftetur med hagla i morgen, smiler fjellmannen.   

Vi lar Torgeir Lande i Norges Fjellstyresamband avslutte:

«Fjelloppsynet må være praktisk anlagt, kunne utføre vedlikehold og reparasjoner i felt, ha genuin kunnskap og interesse for natur, fjell og folk».

Der har du Odd Repp.


Småviltjakt i Jotunheimen er synonymt med rypejakt.

Lom fjellstyre:

Drøyt 76 prosent av Lom kommune er statsallmenning.

Fjellstyret forvalter bruksrettene i Vårdalen statsallmenning, Visdalen statsallmenning og Leir- og Bøverdalen statsallmenning.

Areal: 1,2 millioner mål. I tillegg ligger 95 prosent av Finndalen statsallmenning i kommunen.  

Høyfjell: Nesten hele statsallmenningen er høyfjell.

2000- meterstopper: Rundt halvparten av landets 2000- meterstopper ligger i statsallmenningen.

Fylkesvei 22 over Sognefjellet: Går gjennom de vestlige delene av allmenningen. Landets høyeste fjellovergang med høyeste punkt 1435 moh.

Bomveier: Det er mange bomveier inn i allmenningen. De fleste ender opp ved turisthytter som Juvasshytta, Leirvassbu, Spiterstulen, Høydalsseter, Sålell og Veodalen.  

 

På forsiden nå