Ventelykke

Ja! Nye snører! Smilet går helt rundt. Jeg ser ut som en uke på julaften. Gubben flirer. Jeg kveiler den gamle lina over på en tom spole. Innholdet i pakka jeg akkurat har hentet ligger foran meg på bordet. Dypt konsentrert legger jeg nyanskaffelsen på snella. Vekten burde være passe.

Jeg tar et par blindkast og skyter snøret et godt stykke utover den frosne bakken. Yess! En passerende turgåer ser på meg med undrende blikk. Den sure vinden biter, men kalenderen sier «snart vår». Plenen er dekket av snø med et lag skare på toppen, men jeg har begynt å tenke på sjøørret.

På skytebanen noen år tidligere. Jeg fyller plastkruset med den lunkne slanten som er igjen på kanna. Bra jeg ikke er kresen på kaffen! Jeg legger meg på en ledig standplass og åpner boksen med skudd. Skyter tre skudd og sjekker skiva. Jepp! Innskytingen fra i fjor sitter. Den gamle swissarmsen har fått ettermontert lyddemper og er skutt inn på nytt.