Annonse
Rype koser seg på en solfylt vinterdag.

Kronikk:

Rypeforvaltning under raske klimaendringer

I et budsjettinnspill til Klima- og miljødepartementet har Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) nylig fremmet observasjonssystemet COAT som en mal på hvordan økosystembasert overvåking kan styrke norsk naturforvaltning. Bakgrunnen er tydelig: Når klimaet endres raskt, må også kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen oppdateres hyppig og systematisk.

Publisert Sist oppdatert

Klimaet er i endring, og det skjer raskest lengst mot nord. Innen slutten av dette århundret kan deler av Finnmark bli opptil fem grader varmere (Fig. 1). Vintrene har allerede blitt kortere og mildere. For rypene får dette helt konkrete konsekvenser.

Når snøen kommer seinere på høsten, blir rypene sittende hvit på bar bakke og utsettes dermed for mer predasjon. Hyppigere mildvær gir isdannelser i snøen og låste beiter for små og store planteetere. Dermed uteblir lemenårene og reinsdyr dør i hopetall.

I det varmere klimaet har målerlarver beitet ned vegetasjonen over store deler av Finnmark. Klimaeffekter via disse nøkkelartene skaper store ring- virkninger i økosystemet som på ulike måter påvirker lirypebestanden negativt.  

Overvåking. COAT (Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra) overvåker klima og økosystem på Svalbard og i Finnmark for å dokumentere og varsle endringene som skjer. Enkelte COAT-moduler har et særlig søkelys på høstbare arter, slik at kunnskapen kan gjøre viltforvaltningen mest mulig tilpasset klimaendringene.

Tett og varig samhandling mellom forskere og forvaltere er nødvendig for å få dette til.  I Finnmark er Finnmarkseiendommen (FeFo) den viktigste samarbeidspartneren. FeFo er grunneier organet som forvalter Finnmarkseiendommen innenfor rammene av Finnmarksloven.

Loven angir at naturressursene på Finnmarkseiendommen skal forvaltes balansert og bærekraftig, til beste for innbyggerne i Finnmark og særlig som grunnlag for samisk kultur. Jakt på ryper er viktig både for Finnmarks 3000 småviltjegere og for mange tilreisende jegere fra resten av Norge.

Varslingsmodell. Basert på COATs overvåking av klima og økosystem og takseringsdata fra hønsefuglportalen, har vi utviklet en datadrevet modell som beskriver sammenhengene. Modellen brukes til å varsle lirypebestandenes endringer fra et år til et annet. I likhet med værvarsler, er ikke disse bestandsvarslene en fasit, men et kunnskapsbasert frampek som kan hjelpe både forvaltere og jegere.

Det har vist seg at modellen kan gi ganske treffsikre varsler opptil et halvt år før resultatet fra bestandstakseringer foreligger i slutten av august. Modellen brukes også til å estimere effektene av de ulike faktorene som påvirker lirypebestanden, inkludert effekten av jaktuttaket.

I tillegg til kvotereguleringer, er FeFos småviltforvaltning bygd opp slik at det er et begrenset antall dagskort tilgjengelig for tilreisende jegere, mens lokale har fri tilgang. COATs bestandsvarsel for lirype er spesielt for tilreisende jegere, som ofte må planlegge reise og opphold i god tid før årets takseringsresultat foreligger.

Varslene gir dessuten FeFo mulighet til å vurdere å slippe til flere tilreisende jegere når man ser at bestanden tåler det – eller til å stramme inn ved behov. FeFo skal sette bærekraftig forvaltning og interessen til innbyggerne i Finnmark først, og i tillegg sikre forutsigbare ordninger for tilreisende jegere.

Adaptiv forvaltning. FeFos rypeforvaltning forutsetter at modellbaserte varsler, bestandstakseringer og forvaltningstiltak samspiller på en slik måte at høstingen av rypebestandene blir bærekraftig. Dette krever kunnskap om hvordan rypebestandene responderer på ulike høstingsnivåer i et klima og økosystem som er i rask endring.

Det er også viktig å få kunnskap om hvordan jegerstanden responderer på varsler og forvaltningstiltak. Gullstandarden for få slik kunnskap er såkalt adaptiv forvaltning, der forvaltningstiltak evalueres eksperimentelt.

COATs omfattende overvåkingsdata på klima og økosystem, kombinert med FeFos takserings- og høstingsdata på lirype på jaktfeltnivå, gir et svært godt grunnlag for en slik eksperimentell tilnærming.  

Forvaltningseksperimentet i Finnmark. Eksperimentet som startet i fjor inkluderer foreløpig ni av FeFos totalt 144 jaktfelt. De utvalgte jaktfeltene er likt fordelt mellom regionene Vest-Finnmark, Indre-Finnmark og Øst-Finnmark. Hver region har et jaktfelt med «normal forvaltning» – det vil si slik den praktiseres for de øvrige jaktfeltene i Finnmark.

Øker andelen tilreisende jegere når det varsles at rypebestanden øker? Og ikke minst, hvilke effekter har jaktreguleringene og uttakene på lirypebestandene over tid?

De to andre jaktfeltene per region får henholdsvis en mer og en mindre restriktiv forvaltning enn denne «normalen» – dette ved å variere kvotene og/eller jakttilgangen for tilreisende jegere. Dette gir mulighet for å kvantifisere jegernes respons på praktiske forvaltningsgrep. Hvor mye øker uttaket når flere jegere får tilgang og antallet jaktdager øker i et jaktfelt?

Vil det komme flere jegere hvis kvotene økes i et jaktfelt? Hvordan responderer ulike jegergrupper på varsler? Øker andelen tilreisende jegere når det varsles at rypebestanden øker? Og ikke minst, hvilke effekter har jaktreguleringene og uttakene på lirypebestandene over tid?

Figur 1. Modellert endring i årsmiddel- temperatur (°C) mellom 1991–2020 og perioden 2071–2100 i Norge under et høyt utslippsscenario (SSP3-7.0). Figuren er hentet fra rapporten «Klima i Norge».

Resultatene fra eksperimentet vil evalueres etter hver jaktsesong, slik at vi til enhver tid har et så godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag som mulig. Erfaringene fra i fjor viste at jaktuttaket var generelt lavt (under 8%) og økte relativt lite der tilreisende jegere fikk bedre tilgang. For å få større kontraster i jaktuttaket, vil vi i jaktsesongen 2026/27 åpne opp for mer jakt i feltene med mindre restriktiv forvaltning ved å fjerne kvotene helt og ved å øke tilgangen for tilreisende jegere ytterligere.

Veien videre. Det er ikke satt noen sluttdato for eksperimentet, det er nødvendig med en kontinuerlig kunnskapsinnhenting og stadig justert forvaltning i takt med at klima og økosystem endrer seg. Hvis klimaoppvarmingen blir så ekstrem som prognosen vist i figur 1, vil livsvilkårene for ryper og andre arter tilpasset et kaldt klima bli fundamentalt forringet.

COATs rypemodul har en referansegruppe bestående av lokale, regionale og nasjonale forvaltningsinstanser og jegermiljøer, samt interesse- organisasjoner som har en mer kritisk holdning til rypejakt.

Gjennom denne referansegruppa får resultatene fra forvaltningseksperimentet og modulens øvrige arbeid dermed en bred evaluering i et langt tidsperspektiv.  Til sammen representerer arbeidet innen COATs rypemodul et eksempel på hvordan forskning og forvaltning kan samarbeide konstruktivt i en omskiftelig tid for norsk natur. 

Powered by Labrador CMS