Tema || Rypejakt

Drømmen om Dalsbygda

Det gylne triangel har levd på rypejegeres lepper i 100 år. Hva er suksessoppskriften? Og er Forollhognas sørlige deler like fuglerike som ryktet sier?

Publisert

12. september 2025 starter med et aldri så lite fyrverkeri: Ekteparet Camilla og Tevje Samodee har så vidt rukket å entre terrenget da et digert rypekull reiser bak en haug. Det flimrer i hvitt.

Dette er altså reine paradiset?

Én liten hake er det med dagens første kull:  Bjørkeskogen står tett, vi kunne nok ønsket oss bedre oversikt. Utredningen blir utført av irsk setter US Zafe, den ene av Samodees hunder, mens Camilla følger på.

Brått tar en gjenligger til vingene, den lykkes så vidt med å unnslippe førsteskytterens haglsving. Fuglen følges av et par gloser. Deretter støvsuges kratt og lyng av en ivrig hundenese.

– Ja, her lukter det godt! roser Camilla.

Rot i røtter

Etter at vierkrattet ser grundig gjennomsøkt ut, vender fotograf og jeger nesa tilbake til opprinnelig kurs. Da spretter den siste gjenliggeren opp, kun patronlengder unna irsk setters nese.

Uflaks. Så vel jeger som fotograf snubler i vriene stillinger. Dermed er rypekullet sikret friluft ennå en stund. Vi forbanner oss over å ha rotet til en god situasjon, men unnskylder det med morgengruff og korte hold.

Allerede nå kunne kortinnehaverne i Det gylne triangel ha rukket å fylle dagskvota – før klokka har passert ni. Kanskje like greit at jaktdagen ikke ble så kort?

Johan B. Steens lekegrind

Triangelet, beliggende i fjellområdet Forollhogna, nærmere bestemt mellom bygdene Dalsbygda, Vingelen og Kvikne er en klassisk boltreplass for rypejegere.

Allerede på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var fuglefangstene fra disse traktene viden kjent – bl.a. som salgsvare til Rørosmartnan. En viktig grunn er de kalkrike og frodige seterdalene, som er svært godt egnet som oppvekstområde for rypekyllinger og annet vilt.

Ringvirkningene av «rypeprofessor» Johan B. Steens forskning og livslange forhold til Dalsbygda og omegn skal heller ikke undervurderes. Som følge av hans forskning, startet grunneiere og fjellstyrer tidlig målrettet forvaltning gjennom bl.a. takseringer og kvotebegrensninger.

En annen «bivirkning» er jevnlig oppmerksomhet i den «rosa pressen» rundt det som må kalles svært eksklusive leieavtaler med fem års varighet.

Servert på sølvfat

Spørsmålet er: Hvordan har den lokale forvaltningen greid å bevare dette paradiset i så god stand? Dessuten: I hvilken grad er det mulig for menige jegere som Kari og Ola å slippe til?

– Mye er servert på et sølvfat fra naturens side. Ingen tvil om det, vi har noen fantastiske rypebiotoper, sier Roar Eckermann, daglig leder i Dalsbygda Jaktlag SA – en sammenslutning av 150 private grunneiere i Os kommune.

Eckermann har forberedt en hel liten lysbildepresentasjon for oss på kontoret i Meierigården, sentralt beliggende i bygda.

– Jeg opplever området som ekstremt frodig, friskt og vitalt, sier Tevje Samodee.

Jegerne kan sammenlikne

Om rypebestandene ikke er like store som for 100 år siden, er forholdene fremdeles noenlunde bra, skal vi tro Eckermann, i alle fall om man ser Sør-Norge under ett.

– Vi har hatt et jevnt og godt tilbud til jegerne i veldig lang tid, sier han, og peker på et lysbilde som viser takseringsresultater ti år tilbake i tid.

Linjene dekker 10 prosent av terrenget, og jaktlaget mener å ha god oversikt over antallet fugl totalt.

– Vi opererer med antall sett fugl per kilometer gått – det er enklere for jegerne å forholde seg til enn antall fugl pr. kvadratkilometer. Dessuten direkte sammenliknbart med det jegerne selv observerer, sier han.

Dalsbygda er et sjeldent rikt fjellområde, enten vi snakker rype, rein eller elg.

Lav dagskvote

Det eneste fredningsåret i nyere tid var 2015, da både stamfuglbestanden og kyllingproduksjonen gikk til bunns. Siden den gang har det meste gått oppover, ifølge Eckermann.

– Dere opererte likevel med en dagskvote på kun én fugl i 2025?

– Ja, i 2024 og 2025 hadde vi litt mindre voksen rype i terrenget enn det vi liker å ha, og valgte å være restriktive for kjappest mulig å bygge opp bestanden av stamfugl, sier han.

Irsk setter US Zafe (16 md.) får ros fra matmor Camilla Samodee, etter fin apport.
Tevje (t.v.) er blitt halvt dalsbygding/ vingelsing. De dagene han ikke jakter, går han oppsyn for Dalsbygda jaktlag.
Daglig leder i Dalsbygda jaktlag SA, Roar Eckermann.

Drømmen om eplehagen

Oppe i fjellet går kilometerne unna. Ingen tvil om at ekteparet Samodee og hundene Zorry og Zafe er i god form. En viss avstand mellom lirypekullene er det, men samtlige kull er til gjengjeld på over 10–14 fugler, foreldrefuglene inkludert.

Tevje Samodee, som også er regionsekretær i NJFF Oslo, sier at han fikk fortalt historier fra Dalsbygda allerede som unggutt:

– Faren til en barndomsvenn fortalte at han hadde skutt 90 ryper på noen dager i det han kalte Eplehagen, minnes han.

Det var først som voksen at Tevje selv fikk anledning til å jakte i fjellområdet. Camilla ble i starten med for hundenes og opplevelsens del, inntil hun også bestemte seg for å ta jegerprøven.

– Det er noe helt eget å bære våpen, sier hun.

Camilla er i dag kvinnekontakt i Solemskogen JFF, styremedlem i NJFF Oslo, og ivrer spesielt for jenter, jakt og jaktskyting.

Jo visst, det er mulig å få jakte rype i Dalsbygda. Med litt tålmodighet kan det hende at du også lykkes med å få kort etter hvert. Her Camilla Samodee med irsk setterne US Zafe til venstre og Zorry til høyre.

Lav beskatning

Aktiv forvaltning. Det mener Dalsbygda jaktlag er noe av grunnen til at bygda fremdeles holder stand. Det første er allerede nevnt: full kontroll på fuglebestanden. Dernest legge opp til en forsiktig avskyting.

– Vi tar aldri ut mer enn 10 prosent av rypene våre. I praksis blir det sjelden mer enn sju-åtte prosent, forteller Eckermann.

Opptatt av predatorjakt

Rypesvingningene følger som kjent svingningene i smågnagerbestandene. Når det er mye lemen og andre smågnagere, er det dét rovviltet har som næringsgrunnlag. Når musebestanden klapper sammen, går rovviltet over på andre arter, slik som fuglevilt, inntil fuglebestanden også får seg en knekk. Deretter begynner hele syklusen på nytt.

Dette temaet er også Roar Eckermanns tredje punkt:

– Dessverre opplever vi at predasjonen nok er større nå enn den har vært på lenge. Det er alt fra rødrev, mår, mink og grevling til kråkefugl og rovfugl. I eldre dager gikk lokale bygdejegere på ski etter reven gjennom hele vinteren og skjøt kanskje 60–70 rever innover i seterdalene i løpet av en sesong, forteller han.

For å oppmuntre til jakt på rev og mårdyr, driver jaktlaget kursing av bygdas unge jegere, blant annet i åtejakt, fellefangst og sporjakt.

«Eksepsjonelt vakkert»

Det er noe snilt over Forollhogna nasjonalpark og omkringliggende områder. I alle fall om høsten. Utenom den drøyt 1 300 meter høye fjelltoppen med samme navn som parken, er det som om fjellene strekker seg mer ut i bredden enn høyden. Litt som ei uoppredd seng med hotellpute slengt på midten.

De rike seterdalene, eldgamle kulturlandskap, renner over av et naturens mangfold. Dette er optimale elgmarker med noen av de største oksene du finner i Sør-Norge.

– Jeg opplever området som ekstremt frodig, friskt og vitalt. Og dessuten eksepsjonelt vakkert! Og dette er uavhengig av om man er her for å jakte eller ikke, smiler Tevje Samodee, lett tilbakelent i lyngen.

Tevje Samodee, som også er regionsekretær i NJFF Oslo, fikk høre de første historiene fra Dalsbygda allerede som unggutt.

Et bygdeliv

Camilla og Tevje har – i tillegg til å være bosatt i Oslo – gjort halvt dalsbygdinger/vingelsinger av seg. De oppholder seg mye i nabobygda Vingelen året gjennom, og har sågar vært på nippet til å bli bofaste.

– Det er så utrolig fascinerende med et sånt lite samfunn. Alle kjenner alle, og alle hjelper hverandre. Når du er blitt kjent med dem på nabogården og får lov til å være med på kalving, separere fløte, hente melk og egg, så er det skikkelig gøy. Jeg elsker det! smiler hun.

Nettopp det å ikke framstå som brautende turister, men heller bestrebe seg på å være ydmyke og respektfulle, mener de to er viktig som gjester i ei lita bygd. Dessuten kan det «kaste av seg» i form av jakttilbud.

Ja, det har også blitt villreinkort på de to. Tevje har i tillegg tatt oppsynskurs og får være ute i rypeterrenget med «uniform» på oppdrag for Dalsbygda jaktlag mange av de dagene han selv ikke har kort.

Vil knuse myter

Men hva med deg og meg? «Dyrt og utilgjengelig», er det nesten så det hviskes om Dalsbygda i landets kriker og kroker. Dessuten ligger det jo en rekke mer tilgjengelige statsallmenninger i Forollhognas nordlige og vestlige deler …

Jaktlagets Roar Eckermann er opptatt av å knuse noen myter. Han viser fram et nytt lysbilde med kart over herlighetene, inkludert de 12 jaktfeltene, totalt 350 000 mål terreng.

– Sju av jaktfeltene leies ut på åremål, sier han.

(Det er altså i disse områdene økonomi-pressen har merket seg prisrekorder, journ. anm.)

– På de fem andre jaktfeltene selger vi derimot jaktkort etter søknad, noe som betyr at halvparten av det jaktbare arealet er tilgjengelig for folk flest, forteller Eckermann.

Jaktkortene ligger ute på inatur.no. De er fordelt på fire perioder à fem dager, og koster fra 6 000,- til 3 500,- kroner avhengig av tidspunkt.

– Å jakte i den rimeligste perioden kan ikke sies å være veldig kostbart. Med vår lave beskatningsprosent, er det dessuten nesten like mye rype i fjellet i den siste dagen av jakta som den første, reklamerer Eckermann.

Det skal lønne seg å bo i Dalsbygda, og det var noe av meningen bak opprettelsen av Dalsbygda jaktlag i 1929. Inntektene fra jakta blir tilbakeført til bygda, til drift av seterveier, idrettslag, samfunnshus og 4H. Innenbygds ungdom under 18 år kan dessuten jakte gratis.

– Hva med tilgjengeligheten for utenbygds?

– Vi prøver å gjøre en prioritering der også. Hytteeiere innenfor forvaltningsområde og familiemedlemmer av innenbygdsjegere, prioriteres framfor andre, sier han.

Zafe bruker nesa godt i Forollhogna …
Etter halv jaktdag er det tid for en rast i ei av jaktfeltets buer.

På linje

Det er langt på dag og firkløveret Camilla, Tevje, Zorry og Zafe har avsøkt ganske mange kilometer av Vestfeltet i retning Tverrfjellet. Flere fuglesituasjoner har det vært, men inntrykket av mengden fugl er på det jevne. Ikke veldig tett med kull, men kullene vi har hatt oppe har vært store. Totalt har vi observert mellom 70 og 80 fugl. Sånn sett stemmer det veldig godt med takseringsresultatene fra august.

På vei oppover ei li fester Zorry stand. Camilla og Tevje er begge i godt driv oppover lia, før sistnevnte gir hunden reisingskommando. Begge haglene synger, og to av fuglene faller. Dermed er dagskvota fylt. Kort og godt.

Høstbart overskudd

Hjemtur i solnedgang og to jegere som går hånd i hånd. Ja, Forollhogna er virkelig som de to Samodee snakket så salige om – en perle.

Men er dagens virkelighet like flott og fuglerik som historiene fra Jakt & Fiskes årganger fra 1970 og bakover? Neppe. Roar Eckermann mener uansett at Dalsbygda er et sjeldent rikt fjellområde, enten vi snakker rype, rein eller elg.

– Hvis du kommer hit som jeger, så skal du være sikker på at du har et høstbart overskudd å jakte på. Her vil du også slippe å jakte i kø, smiler han.

– Gode forutsetninger

«Rypedoktor» og fagsjef jakt og fiske hos Statskog, Jo Inge Breisjøberget, bekrefter at «Det gylne triangel» trolig er et av de beste produksjonsområdene for rype – i alle fall i Sør-Norge. 

Han peker på naturgitte forutsetninger som viktigste årsak, inkludert områder som blir liggende naturlig «fredet».

Breisjøberget viser til det såkalte Rypeprosjektet i regi av forsker Hans Christian Pedersen, som avdekket at når rypene ble jaktet hardt i Dalsbygda, så hadde de nokså kort vei til «tilfluktsområder» i bjørkeskogen, der det er vanskelig å komme til med hund. 

– Det er ikke sikkert at forvaltningen er viktigste faktor her, mener han. 

Av andre områder som peker seg ut fra naturens side: hele Midt- og Nord-Norge. Spesielt en del av øyene i Troms, frie for rev og mår. I tillegg deler av Setesdal. 

– Jeg vil også trekke fram Trysil. Selv om arealet rypeterreng ikke er så stort, utmerker området seg med høyt antall fugl pr. arealenhet år etter år, sier han.

– Prøv også naboeiendommene

Hvis du ikke lykkes med å få jakt i Dalsbygda, kan det være lurt å prøve seg på en av de mange statsallmenningene i samme område. Kortene legges ut på inatur.no Fjellstyrene i Holtålen er en av tilbyderne.

Fjelloppsyn Helene Grytbakk Lillevold tipser om naboområder til Dalsbygda.

Fjelloppsyn Helene Grytbakk Lillevold mener at forskjellene mellom de private terrengene og statsallmenningene ikke er store:

– Vi har det samme naturgrunnlaget som i Dalsbygda og takseringsresultatene er som oftest ganske like. Det som skiller, er pris, mener hun.

At Holtålen i enkelte år har vært blant landets beste rypeterreng, støttes av takseringstall på opp mot 88 ryper pr. km² – noe som kan regnes som eksepsjonelt godt.

– I 2025 lå vi på 31 fugl pr. km², sier hun.

Fremdeles et veldig høyt tall i nasjonal sammenheng.

Maksprisene på statsallmenning er fastsatt i forskrift, og er fra 2026 som følger for utenbygdsboende: Dagskort kr 390,-, femdagerskort kr 1 560,-, ukeskort kr 2 180,- og sesongkort kr 3 560,-.

I fjor var det ca. 1 000 søkere til 225 småviltkort i Holtålen.

Powered by Labrador CMS