DOKUMENTAR | Hytteberget
Dette er tredje del av Jakt & Fiskes store dokumentar om norsk hytteutbygging og konsekvenser av denne for naturmangfoldet. Hele dokumentaren kan leses i Jakt & Fiskes augustnummer, eller her på nett.
Hytteberget – del 3
Setesdal Austhei er nesten delt i to
Etter 50 år med utbygging, er villreinområdet mellom Setesdal og Telemark nærmest delt i to.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over fem år gammel.
Villreinen er en av de norske viltartene som er mest utsatt for menneskelige inngrep og ferdsel. Det er ikke bare hyttene, kraftmagasinene, kraftlinjene og veiene som er problematiske, men den menneskelige ferdselen knyttet til disse inngrepene.
Reinen oppdager og flykter ofte fra mennesker på 300 – 700 meters hold, ifølge forskning fra Egil Reimers. Snøskutere oppdages på lenger hold enn skiløpere, mens kiting er noe av det som utløser sterkest stressreaksjoner hos dyra.
Til og med på Norefjell Reinsjøfjell, hvor reinen i snitt ikke flykter fra skiløpere på mer enn 50 meters hold, oppdager og flykter den fra kitere på 300 – 400 meters avstand.
Omfattende forskning med GPS-merking viser at innenfor en avstand av fem kilometer fra menneskelig infrastruktur, er tettheten av villrein 50 – 95 prosent lavere enn normalt. Ifølge villreinforsker Olav Strand kan imidlertid barriereeffekten være sterk så langt som 15 kilometer unna veien, kraftlinja eller hyttefeltet.
Godkjente flere hytter
Et av de områdene i landet som tydeligst viser hvordan villreinområdene fragmenteres er Setesdal Austhei. Vinterbeitene ligger nord i området, der tilgangen på lav er best, mens kalvingsområdene ligger lenger sør.
Tidligere var fjellområdet nærmest uberørt. Fra 1960årene ble fylkesvei 45 bygd fra Setesdal til Dalen i Telemark, og utover 90-tallet ble det utbygd omfattende hytteområder langs denne veien. Villreinens trekkrute ble stadig mindre.
Forskning med GPS-merkede dyr, viser hvordan flokkene ofte står og stanger mot vei og hyttefelt i over ei uke, før de passerer i stor fart.
I 2007 fremmet Valle kommune en kommunedelplan med ønske også om storstilt utbygging på Setesdalssiden. Etter innsigelse fra fylkesmannen i Aust-Agder, avgjorde Miljøverndepartementet saken i 2008, slik at kommunen fikk godkjent cirka 150 hytter i området ved Store og Lille Bjørnevatn. I 2015 ble også kommuneplanen godkjent. Både forskere og forvaltere har vært kritiske til planene.
90 000 nye tomter ligger klare
Tall fra Prognosesenteret viser at 3,5 prosent av norske husholdninger, tilsvarende 84 000 husholdninger, planlegger å kjøpe fritidsbolig i Norge de neste tre årene, skriver Dagbladet. Hele 90 000 tomter er ferdig regulerte og klare til utbygging av nye hytter.
Interesserte kjøpere var i snitt villige til å bla opp 2,2 millioner kroner for hytta i fjor.
«Svært viktig» ikke å bygge ut mer
«For å bevare villreinens trekkmuligheter er det svært viktig at området mellom vesle Bjørnevatn og BakkebuVeiåtoppen skjermes mot videre utbygging», skriver Norsk villreinsenter på en informasjonsside om Austheia.
– «Menigheten» har for stor makt
Ordfører i Valle kommune i Aust-Agder, Steinar Kyrvestad (Ap), er svært kritisk til villreinnemnda, forskere og forvaltere.
Over 80 prosent av Valle kommune ligger innenfor det som er definert som nasjonalt villreinområde, noe som setter klare begrensninger for arealbruken.
– Ser du på reinen som en plage for kommunen, Kyrvestad?
– Nei, vi har en forpliktelse til å ta vare på den. Men jeg synes kommunen får for lite for å ta vare på internasjonalt viktige naturverdier. Norge hadde vært tjent med å sette en økonomisk verdi på dette, både dyr og landskap, sier han.
Ordføreren er oppgitt over det han betegner som stadige klager og innsigelser fra bl.a. villreinnemda og andre instanser.
Ønsker større ydmykhet
– Jeg tror faktisk at den største trusselen for villreinen er at «menigheten» er blitt så sterke og har så stor innflytelse.
– Hvem er «menigheten»?
– Det er bl.a. villreinnemnda, samt noen få forskere, bl.a Olav Strand, som i egne øyne er de eneste i Norge som vet noe om dette. I tillegg er det Tor Punsvik, som har vært viltforvalter i en mannsalder. Han var den som sto for nedskytingen av villreinen i Setesdal Vesthei for 20 år siden, noe som faktisk var en katastrofe. Og disse miljøene er de som fremdeles legger premissene for norsk villreinforvaltning.
– Du mener at de har for stor makt?
– Ja, de involverer lokalsamfunnene i for liten grad – det vi i sin tid kalte lokal forvaltning.
– Hva ønsker du av dem?
– Jeg ønsker en større grad av ydmykhet og vilje til dialog. Dessuten at de aksepterer planer som er godkjent av overordnede myndigheter. De vil stadig ha omkamper uten grunn, mener ordføreren i Valle kommune.
– Kyrvestad snakker tøv
Tidligere viltforvalter Tor Punsvik gir klar tilbakemelding til ordfører i Valle, Steinar Kyrvestad, etter ordførerens frontalangrep på flere forskere og forvaltere i Jakt & Fiskes hyttedokumentar.
– Det Kyrvestad sier er tøv. Det er villreinnemnda som satte kvotene. Men allerede tidlig på 1980-tallet var det enighet om at stammen i Setesdal Ryfylke skulle halveres, fordi den var altfor stor og hadde landets dårligste slaktevekter, kalveproduksjon og høy vinterdødeliget. Dette lyktes først på rundt årtusenskiftet, da omsider Setesdal Ryfylke villreinlag ble etablert, sier Tor Punsvik i et tilsvar til kritikken.
Den nå pensjonerte viltforvalteren mener at omfattende samjakt gjorde at hoveddelen av uttaket skjedde i sørområdet der det i mange år etter var tynt med dyr. Han påpeker dessuten at trekket mellom nord- og sørheia forbi Blåsjø nærmest har opphørt.
– I dag er bestandstetthetene normalisert i både nord og sør og Setesdal Ryfylke er blant landets beste områder når det gjelder utvikling av kvalitet og produksjon. Målene fra tidlig 1980-tallet er omtrent nådd! sier Punsvik.
– Vi har hatt god dialog med berørte parter
Også villreinforsker Olav Strand stiller seg uforstående til kritikken fra Valle-ordfører Steinar Kyrvestad.
– I prosjektet med GPS-merking av villrein i Setesdal Austhei har vi jobbet i nær dialog med alle berørte parter. Vi har nettopp vært fokusert på å involvere folk lokalt, sier Strand.
Han betegner modellen de har jobbet etter som svært fruktbar.
– Alle som har vært berørt har fått være med på planlegging, gjennomføring, og å diskutere mulige løsninger, sier forskeren.
Det at Steinar Kyrvestad hevder at forskerne har for stor makt, betegner Olav Strand som «helt feil».
– Vi har ingen makt til å bestemme noe, men har kun gitt råd til beslutningstakerne, sier han.
