Mer ulvebråk på trappene

Klima- og miljødepartementet vil ikke si annet enn at en beslutning for årets jaktsesong må foreligge innen 1. januar 2019. Det betyr at et vedtak er like om hjørnet.

– I år er det helt umulig for regjeringen å komme ned mot det bestandsmålet Stortinget har satt, uten å ta ut ulv i ulvesonen, sier Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad til NTB.

De siste offisielle tallene, som er for 2017, viser at det nå er 10,5 ulvekull i Norge – 8 helnorske og 5 såkalte grensekull, som vandrer mellom Norge og Sverige.

– Det er dobbelt så høyt som det bestandsmålet Stortinget har satt på 4–6 kull, sier Arnstad.

Minst tre av kullene skal være helnorske. Tall for 2018 kommer først til våren.

– Må svikte sine egne
De siste to årene har felling av ulv skapt et voldsomt politisk rabalder mellom tilhengere og motstandere av ulvejakten.

– Det er ingen tvil om at ulvebestanden økte kraftig etter at regjeringen valgte å ikke ta ut ulv i ulvesonen for to år siden. Da startet økningen, og antallet har gått opp hvert år de siste tre-fire årene. Dersom man heller ikke i år velger å ta ut i ulvesonen, blir det en ytterligere økning, fremholder Arnstad.

Saken har skapt splittelse mellom partiene i regjeringen, hvor Venstre snakker om at ulven er «kritisk truet» og mener opprettholdelse av levedyktige rovviltstammer må gå foran, hvis husdyrhold og rovdyr ikke lar seg forene.

– Jeg frykter at Venstre får lov til å diktere rovdyrpolitikken. Da vil du få en beslutning som ikke er i tråd med det Stortingets flertall tidligere har sagt, sier Arnstad.

Hun peker på at Venstre ikke har vært med på rovdyrforlik.

– Ett av regjeringspartiene er nødt til å svikte velgerne sine. Etter årevis med stor belastning for lokalbefolkningen og beitenæringen i Hedmark håper jeg de blir lyttet til, og at det ikke blir Frp og Høyre som nok en gang må svikte sine velgere, sier Sp-toppen.

Politisk rabalder
Det er rovdyrforliket fra juni 2016 som ligger til grunn for dagens rovdyrpolitikk. Tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) ble vinteren 2017 hardt angrepet, også fra partifeller fra ulveområder, og måtte i Stortinget forklare hvorfor han sa nei til lisensjakt på ulv i ulvesonen.

Men ifølge Arnstad la Stortinget i mars samme år til grunn at det også kunne skytes ulv i ulvesonen, uten å bryte Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, som begge stiller strenge krav til ulvejakt.

Høsten etter ble det derfor fastsatt en større kvote, men da hadde ulvebestanden allerede vokst kraftig.

– Det er ingen grunn til å tro at ikke ulvebestanden kommer til å vokse videre, sier Arnstad.

17 av de 43 ulvene som rovviltnemndene åpner for å skyte i årets jakt, er i ulvesonen innenfor de tre etablerte revirene Hobøl, Mangen og Slettås.

Ifølge Miljødirektoratet vil fellinger av enkeltulver utenfor ulvesonen ikke være til hinder for at det nasjonale bestandsmålet for ulv oppnås, fordi det her først og fremst vil være snakke om streifulver. Direktoratet mener det er sannsynlig at bestandsmålet kan nås i 2019, selv om tre ulveflokker innenfor ulvesonen tas ut i løpet av lisensfellingen.