Annonse

Venstre:

Vil straffe kommuner som bygger ned natur – og belønne kommunerer som bevarer

hyttefelt Rauland
Omfattende hyttebygging og økt ferdsel i fjellet har gitt den hardt pressede villreinen stadig mindre boltreplass. Her fra Rauland ved foten av Hardangervidda.

Venstre vil forby etablering av nye hyttefelt etter modell fra strandsonelovgivningen. – Vi er bekymret for den voldsomme hytteutbyggingen, sier partiets nestleder.

Publisert

Det går fram av førsteutkastet til nytt stortingsvalgsprogram. Utkastet legges fram i dag av Venstres nestleder Sveinung Rotevatn, som også er leder av programutvalget.

– Vi er bekymret for den voldsomme hytteutbyggingen, det er en av de største årsakene til tap av natur, slår Rotevatn fast overfor NTB.

Venstres ti naturkrav

Dette er Venstres ti naturkrav til norske kommuner – fra utkastet til stortingsvalgsprogram for Venstre:

  • Forbud mot etablering av nye hyttefelt med mulighet for lokale unntak, etter modell fra strandsonelovgivningen
  • Innføre en arealavgift for nedbygging av natur
  • Alle kommuner må lage et eget arealregnskap
  • Forbud mot nedbygging av myr
  • Utbygginger i kommunene må være arealnøytrale
  • Grunnlovsfesting av allemannsretten
  • Natur som bygges ned, må erstattes med restaurering av tilsvarende arealer
  • Verne flere vassdrag
  • Si nei til mer motorisert ferdsel i naturen

Programmet skal sluttbehandles om et snaut år, på landsmøtet i mars 2025.

Ti naturkrav 

Forslaget inngår i en liste på ti naturkrav som skal stilles til kommunene. Hvorvidt forslaget går langt nok, mener Rotevatn får være opp til den politiske diskusjonen i partiet. 

– Det kan godt være det kommer mer radikale forslag. En del har foreslått totalforbud – men det vil være urimelig i en del tilfeller. Utgangspunktet er at det ikke skal bygges nye hyttelandsbyer i norsk natur, men det skal kunne gjøres unntak dersom de er godt begrunnet, påpeker han.

Det samme gjelder altså i strandsonelovgivningen, som i utgangspunktet forbyr all bygging innenfor 100 meter fra kysten. 

Håper på bred støtte

Rotevatn sier dette er ny politikk fra Venstres side. 

– Den reflekterer den stigende erkjennelsen av at utbyggingen er for stor. Jeg håper dette kan danne grunnlag for en enighet, sier han og viser til at både Høyre og Arbeiderpartiet vil kunne støtte forslaget, selv om partiene ellers ifølge Rotevatn er glade i å bygge ut. 

– Det handler om å ta et nasjonalt ansvar, selv om jeg har forståelse for at det kan bli hardt for kommuner som får store inntekter fra nettopp hytteutbygging, sier Rotevatn.

– Villreinen sliter

Han peker blant annet på at villreinen, som er rødlista, er omringet av hyttefelt. 

– Hardangervidda er det mest åpenbare eksempelet. Men det fins mange villreinområder, og dette er en utfordring mange steder, sier han. 

Ved et forbud mot nybygging vil mange planer rundt om i kommunene måtte endres eller reverseres. 

Rotevatn minner om at strandsoneloven var svært omstridt da den ble innført på 1970-tallet, men at de fleste nok er glad for at den har ført til bedre beskyttelse av strandsonen. 

Ap: Kraft fremfor hytter

Arbeiderpartiets klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen varslet tidligere i vår at kraftutbygging vil bli prioritert framfor hyttebygging. Tall fra Miljødirektoratet viste da at nesten 4000 kvadratkilometer natur er planlagt nedbygd i årene framover.

– Hytter utgjør rundt én firedel av den planlagte nedbyggingen av natur i Norge. Det sier seg selv at en slik utbygging vil ha store miljøkonsekvenser. Det er mye nedbygging som kan droppes eller flyttes for å spare naturen og gjøre plass til utbygging av mer fornybar energi, sa Eriksen. 

– Belønner vern

Venstre vil i sitt program også gå inn for å vri inntektssystemet slik at man tar penger fra kommuner som bygger ned natur, og belønner kommuner som verner natur. Blant annet vil partiet innføre arealavgift for nedbygging av natur. De vil også kreve at når natur bygges ned, skal tilsvarende arealer restaureres et annet sted. 

Partiet går også inn for å verne flere vassdrag.

– Det er mange krefter som vil åpne vernede vassdrag for å skaffe mer energi. Vernet er under press. Vi mener tvert imot at man må verne mer enn i dag, sier Rotevatn. 

Powered by Labrador CMS