– Dette bildet ligger det to måneders jobbing bak.

Steffen Johnsen er en av landets beste naturfotografer. Han forteller hvordan han satte seg som mål å fotografere hubro, og hvordan lyktes i å ta det virkelige blinkskuddet.

– Vi startet med å lete etter ropende hanner i februar-mars. Etter 14 dager fant jeg et par og en ribbeplass. Her la vi ut åte, og satte opp viltkamera og kamuflasje. Ugla kom på åtet allerede første natta, forteller han.

Det er ikke ”bare-bare” å ta bilde av Norges største ugle, som ifølge den norske rødlista er sterkt truet. Som med alle rødlistede, sårbare eller sensitive arter, må man unngå å ta bilder ved selve reirlokaliteten.

– I starten var uglene vare for kameralyden, men de vendte seg til den etter hvert, forteller Johnsen.

En av utfordringene med ugler, er å eksponere i mørket. Johnsen og hans kamerat Andy utstyrte seg med lommelykt, slik at kameraet klarte å fokusere. For å ta et virkelig toppbilde, må man gå grundig til verks. De to fotografene jobbet i tre uker på stedet. De monterte tre radiostyrte blitser på stativ: to foran og en bak åtet. En regnværsnatt satt drømmemotivet, med vanndråper som glitrer rundt hubroen …

Haukugle på stang
Steffen Johnsen er opprinnelig fra Steinkjer, der jakt var en naturlig del av oppveksten.

– Det var pappa som tok meg med på jakt, for det meste etter rådyr og rev. Da jeg gikk jakt og

fiske-linja ved Alta folkehøgskole, kom rypejakta inn. Deretter ble det Høgskolen i innlandet, Evenstad, hvor det ble enda mer skogsfugljakt, forteller Steffen Johnsen.

– Når begynte du med fotografering?

– Jeg begynte så smått med foto i militæret og på Evenstad. Jeg og en kamerat kom over ei haukugle i skogen. (Norges eneste dagaktive ugle, journ.anm.) Jeg hadde hørt at det gikk an å ta actionbilder av den ved å bruke mus som åte. Metoden er å kaste ut musa foran ugla med fiskestang og snøre. Vi fikk gode bilder, som godt lot seg sammenlikne med bilder tatt av folk med mye bedre utstyr. Da skjønte jeg at jeg antakelig hadde talent for dette.

Etter bachelorgrad i utmarksforvaltning, og mastergrad i anvendt økologi, gjorde trønderen rogalending av seg. Med jobb som avdelingsingeniør på NINAs forskningsstasjon på laksefisk på Ims i Sandnes, bor han i andre naturtyper enn tidligere. Det var da ideen om å fotografere hubro dukket opp. Han tar også mye bilder av de samme artene han jakter på, spesielt rådyr og skogsfugl. Selv om det ofte betyr lang kjøring etter bl.a. storfugl.

Rådyrparing
– Noen jegere vil si at det mangler noe med naturfotografering, du kan jo ikke spise et bilde?

– Du får i alle fall en like stor dose adrenalin. Når du er i nærkontakt med viltet, kanskje enda mer. Etter min mening er det lettere å felle et vilt enn å ta det perfekte bildet. Et rådyr kan du felle med rifle på 100 meters hold. Med kamera må du innpå 20–30 meter – maksimalt, sier han.

Nettopp rådyr er noe Steffen Johnsen har lyktes med som fotograf. Han viser et bilde av en sekstakker, tatt på fire meters hold. Han har også en rekke bilder av paringer.

Johnsen har gjort det meget skarpt i fotokonkurranser. I NM naturfoto, som du finner på fotojakta.wordpress.com, kunne han i 2017, som førstemann i konkurransens historie, motta gull for alle sine fem bilder i den ene av månedsrundene. Han endte til slutt på annenplass totalt.

Grytidlig opp
– Hva er suksessfaktoren, Steffen?

– For det første har jeg, både p.g.a utdannelsen og jakterfaringen, mye kunnskap om viltet.

– Det er likevel et skille mellom et normalt godt bilde og et skikkelig blinkskudd?

– Ja, og derfor jakter jeg også på det spesielle lyset, grytidlig om morgenen eller seint på kvelden, sier han.

Steffen Johnsen viser oss et slående godt portrett av ei kongeørn. Bildet er tatt rett forfra, med fjærdrakt og øyne som lyser i sola.

Motstand fra egen leir
– Hvordan klarer du å fange et sånt motiv?

– Her leide jeg meg inn i et fotoskjul hos Leo Larsen i Rogaland, som la ut åte til ørnene. Han måtte dessverre slutte, etter motstand fra grunneiere og jegere, som mente fôring av ørn gikk ut over viltbestandene.

– Hva tenker du som jeger om det?

– Det kunne like gjerne vært stikk motsatt: Disse ørnene er på åtet hver dag i stedet for å jakte, noe som vil spare annet vilt.

– En del jegere er skeptiske til naturfotografer, og motsatt?

– Vel, jeg ser egentlig ikke problemet. Det er bare to forskjellige hobbyer som i stor grad er ute etter det samme, og da hender det at det blir kræsj. Det finnes imidlertid mange gode naturfotografer som også er jegere, f.eks. Bernt Østhus, som vant NM naturfoto i fjor, forteller Steffen Johnsen.

Tar du de fleste bildene med mobilkameraet? Det kan være bra til mye, men ikke til viltfotografering.

Velg kamera etter bruksområde: Er fotografering noe du driver med i tillegg til jakt, fiske og friluftsliv, kommer du langt med et godt kompaktkamera. De finnes i flere prisklasser, og til dels i meget god kvalitet. Fordelen er lav vekt og liten størrelse. Med et kompaktkamera kan du ta gode situasjons-, landskapsbilder og filmopptak.

Hvis du primært ønsker å feste dyre- og fuglelivet på bildebrikken, bør du gå opp til et såkalt systemkamera. Da har du mulighet til å sette på teleobjektiver som bringer motivet nærmere. Speilreflekskameraene er klassikeren i denne klassen.

Speilrefleks er et godt valg for deg som ønsker å gå seriøst inn i fotograferingen. Det som skiller de rimeligste speilrefleksene fra de dyreste, er faktorer som billedkvalitet, ytelse og værtetting.

Er du villig til å bla opp 50–60 lapper, kan du velge helt i toppen av sportskameraer fra Canon og Nikon, som kan ta opp til 14–16 ukomprimerte bilder per sekund i fullformat. (Fullformat tilsvarer 24x36 mm, altså det samme som standard filmstørrelse i ”gamle dagers” speilrefleks.) Med så raske kameraer, kan man f.eks. fange fugler og annet vilt i flukt.

De fleste amatører begynne ofte med et langt rimeligere kamerahus! Hvis du blir skikkelig bitt av basillen, kan du vurdere å gå opp i pris etter hvert …

Speilløse kameraer
Klassen hybridkameraer/ kompakte systemkameraer, er en mellomting mellom speilrefleks og kompaktkamera. De finnes i to klasser: APS-C, Micro Four Thirds (mFT). Disse er lettere og mindre enn speilrefleksene. De har også utskiftbar optikk, og er speilløse.

De tar bildene så å si lydløst, og kan ta raske serieopptak i høy oppløsning uten at det koster skjorta. Bildebrikkene som sitter i disse kameraene er imidlertid ikke i det som kalles fullformat. Billedkvaliteten blir dermed ikke like god …

I tillegg til dette har det kommet fullformat speilløse kameraer på markedet. Mange spår at dette er ”framtidas” proffkameraer, som etter hvert vil overta for speilreflekskameraene. Ved å fjerne speilet, får man et lett og lydløst kamera, svært raskt, og med samme billedkvalitet.

I 2017 lanserte Sony modellen A9. Hvis du ønsker å gå seriøst inn i naturfotografering i dag, bør du ta denne typen kamera med i betraktning. Foreløpig mangler dette systemet lyssterke teleobjektiv, som er spesiallaget til sports- og naturfotografering. I dag har både Canon og Nikon speilløse systemkameraer med fullformatsbrikke.

Film og video
De fleste kompakt- og systemkameraer i dag, har også egen videofunksjon. Denne muligheten har blitt svært bra på mange av kameraene. Fordelen med speilrefleks/ speilløst, er at du kan kombinere stillbilder og film. Søk litt på ”filme med DSLR”, så får du et inntrykk. Husk ekstrautstyr som ekstern mikrofon og stativ.

Er du primært er opptatt av å filme, kan det hende et videokamera er det rette for deg. De finnes i mange prisklasser og størrelser, med innebygget zoomobjektiv og mikrofon.

Hvis filming under aktivitet er formålet ditt, er det såkalte actionkameraer som gjelder.

Felles for alle slike kameraer er at de kan monteres der hvor du har bruk for dem, på brystet, på hodet, eller på rifla. Konstruksjonen er mer solid enn på ”vanlige” kameraer, og de tåler støt, støv- og vann. Sjekk produsenter som GoPro, Garmin og Sony.

GoPro har rikholdig tilleggsutstyr, undervannshus, stabilisatorer og droner. Vil du la hunden filme på jakt? GoPro har laget festesele for dette. Hvis det er luftfotografering du er ute etter, les egen artikkel om droner i Jakt & Fiske nr. 5/18.

Hvor bør du så handle? Med all respekt for varehus i elektrobransjen: det er fotobutikkene som har spesialkunnskapen om kamerautstyr. Disse har også svært gode hjemmesider, der du enkelt kan orientere deg, også som nybegynner. Prøv foto.no, scandinavianphoto.no eller interfoto.no

Utstyrstester finner du på tek.no, lydogbilde.no, digital-foto.no eller fotografi.no.

… og slik velger du optikk

Også når det gjelder optikk, gjelder regelen om å velge etter bruksområde. Hvis det er dyre- og fugleliv som gjelder, begynn gjerne med en telezoom.

La oss si at du har valgt et systemkamera (speilrefleks eller speilløst). Optikk i toppklassen er så kostbart at det kan være fornuftig å begynne i «det små», og heller satse på å utvide etter hvert. Samtidig er lysstyrke et nøkkelord når det gjelder kvalitetsoptikk. Største lysstyrke på et godt teleobjektiv er gjerne 1:2.8 eller 1:4.0. (For en forklaring på disse tallene, les om blender under ”Foto ABC”. Men jo mer lyssterkt, desto dyrere …)

For fotografering av ville dyr og fugler anbefales et teleobjektiv med 200–500 mm brennvidde, avhengig av fotograferingsavstand og størrelsen på viltet.

Det som skiller de dyreste objektivene fra de rimeligste, er lysstyrke, billedkvalitet (betegnelsen ED o.l, er ekstra godt korrigert for linsefeil.) hastigheten på autofokus, værtetting, vekt, m.m.

Fotografens ABC

Her er et knippe tekniske uttrykk det kan være greit å lære seg …

Bildebrikke/ bildesensor: En elektronisk komponent med millioner av små lysfølsomme sensorer, piksler. De fleste kameraer i dag bruker en såkalt CMOS-sensor.

ISO-verdi. En internasjonal standard for en films eller sensors lysfølsomhet. Jo høyere tallet er, desto høyere lysfølsomhet. Analog film ble laget med fast ISO-verdi. På digitale kameraer kan man variere innstillingen etter behov. En ulempe med innstilling på for høy ISO-verdi, er såkalt digital støy i bildet, i form av elektronisk støy. Disse kan sees som må svarte/ fargede prikker. Best kvalitet får man innenfor 200 – 1600 ISO. Både kamera og billedbehandlingsprogrammer har gode muligheter for støyreduksjon.

Blender: Dette er objektivets «pupill» eller lysåpning. Den består av tynne lameller som danner et hull. Hullet kan varieres i størrelse, og bestemmer hvor mye lys som treffer filmen.

Blendertallet er måleenheten for hvor mye lys som slipper inn til filmen. Største teoretisk mulige blenderåpning er tallet 1. For hvert trinn halveres deretter lysmengden: 1.4 – 2 – 2.8 – 4 – 5.6 – 8 – 11 – 16 – 22 – 32.

Lukker: Dette er en kameraets mekanisme for å eksponere sensoren for lys i en viss tid, målt i sekunder eller brøkdels sekunder. Lukkertiden er avgjørende for om du klarer å fryse en bevegelse, eller om du kan fange svakt lys. Hvis du f.eks. skal fotografere nordlys, kan du med en iso-verdi på 400-3200, ta bilder med blender (f.) 2.0 – 4.0, og en lukkertid fra noen sekunder og opp til et minutt. For å fryse en fugls vingeslag, må du kanskje ned i lukkertider på 1/2000 – 1/8000 sek.

Mekanisk/ elektronisk lukker: Tradisjonelt har kameraene to mekanisk konstruerte lukkergardiner, som ”ruller” over sensoren. I dag kan kameraene bruke en elektronisk lukker ved at sensoren slår seg raskt av og på. En slik lukker er lydløs.

Brennvidde: Et objektivs brennvidde forteller oss noe om hvor mange ganger forstørrelse det gir. 50 mm brennvidde kalles normalobjektiv for et kamera med fullformat bildebrikke. Teleobjektiv har brennvidde større enn 50 mm, og forstørrer motivet. Vidvinkeloptikk har brennvidde mindre enn 50 mm, og gjengir motivet i mindre målestokk. Objektiver finnes både i faste brennvidder, vidvinkelzoom og telezoom.

Dybdeskarphet er den avstanden i dybdeplanet som tegnes skarpt foran og bak motivet. Den bestemmes av tre forhold: objektivets brennvidde, valgt blenderåpning, og avstanden til motivet.

Man kan øke dybdeskarpheten ved å velge kortere brennvidde, høyere blendertall, eller øke fotograferingsavstand til motivet.

Monitor: Digitalkameraet har en LCD-skjerm som brukes for å se søkerbildet før eller under opptak, og for å se på bildene man har tatt. Den kan også brukes til å vise kameramenyen, gjøre tekniske innstillinger før opptak, sjekke skarphet og slette bilder.

Oppløsningsevne er objektivets, sensorens eller skjermens evne til å skille detaljer i motivet. Oppløsningsevnen måles normalt i punkter/ linjer per tomme (ppi/ dpi).

Aviser trykkes i 180 dpi, mens ukeblader og tidsskrifter i 300 dpi. Moderne 4-5K skjermer har en oppløsning som gjerne ligger fra 140-180, mens skjermen på en Macbook Pro har 220 dpi.

TIFF/TIF er et filformat som gjengir billedfilen i full kvalitet.

RAW er et format for helt ubearbeidede bilder i kameraet, og altså ukomprimert.

JGP/JPEG er et komprimeringsformat som pakker billedfilen ned eller opp, men pakkingen medfører et (lite) tap av kvalitet. JPEG-komprimeringen slår sammen piksler som er like, så jo flere ganger du lagrer et JPEG-bilde, desto lavere blir kvaliteten.

Tips: Tenk som en jeger

Hvis du er en dyktig jeger, har du gode forutsetninger til også å bli en dyktig fotojeger. Naturfotografer bruker mange av de samme triksene som jegere, f.eks. kamuflasje, lokking, lokkefugl og åte/ fóring. Det er bare fantasien som setter begrensninger. Husk bare at å fange det gode motivet ofte tar mer tid enn å felle viltet. Derfor er behovet for kamuflasje ofte større, spesielt overfor fugl. Pop up-kamuflasjetelt, kamuflasje-ponco, ansiktsmaske og hansker, kamonetting m.m., er gode investeringer for en fotograf.

Tips: Rydd opp i motivet

Temaet komposisjon har vært diskutert blant kunstnere til alle tider. Hva sags komposisjon du velger, handler om hvordan du vil kommunisere med betrakteren. Likevel: Jo enklere motivet framstilles, desto tydeligere kommuniserer du med seeren. De elementene som ikke tilfører motivet noe, trekker motivet ned. En vanlig feil blant amatørfotografer er at halve hoder, trær, ledninger som «stikker fram» og ødelegger hovedmotivet. Ved naturfotografering kan du også rydde opp i motivet – bokstavelig talt, ved f.eks. å fjerne blader, strå og rusk.

Tips: Sett av tid

Å sette av tid til fotografering er overordnet om du skal gjøre deg håp om å ta det virkelig gode bildet. Er du primært ute i andre ærend som jakt, fiske eller andre former for friluftsliv, så vil sjelden rask knipsing på slutten av dagen resultere i det store blinkskuddet!

Gå i skjul i Tokke

I Dalen i Telemark bor det en mann som har tilført naturfoto-Norge noe helt nytt: Gjennom nytenkning og oppfinner-virksomhet har Jostein Hellevik skapt grunnlaget for flere av de mest spektakulære naturbildene i verden de siste åra.

– Sett deg her du! smiler Hellevik, før han gir gass med skuteren. Jeg holder meg fast, med kamerautstyret på ryggen, opp de bratte liene mot et av fotoskjulene gründeren har bygget i skogen ved gården Døli. Det er full vinter når vi er på besøk, men toppsesong for fotografer som gladelig sitter 12 timer i skjul i strekk for å feste kongeørn på bildebrikken.

Klokka er seks, og det er fremdeles stummende mørkt. Det er en absolutt regel av visitt hos kongen ikke skjer i dagslys …

Før vi fortsetter fortellingen, skrur vi tida litt tilbake. Forbinder du navnet Jostein Hellevik med jakthund? Da har du helt rett. Hellevik levde og åndet for jakt og jakthunder i årtier, gjennom Hovdmyras kennel. Selv hadde han 15–20 hunder, mens kennelen hadde plass til 40. Kongen jaktet med hundene hans, OL-komiteen gjorde det samme. Så flyttet suksessmannen fra Stavanger til Dalen i Telemark, og solgte alt sammen. Hva skjedde?

Uke etter uke i fjellet
– Jeg har brukt 30 intense år av livet mitt på jakt og hunder. Alt av fritid og penger gikk med til jakt og hundesport på høyt nivå. Jeg kunne ta med 15 hunder til fjells og ligge der to uker i trening. Det eneste jeg hadde med, var ei kasse med brevduer som jeg brukte til å sende beskjeder hjem til kone og unger. Jeg kunne være hjemme i to dager, før jeg tok med 15 nye hunder på samme opplegg, forteller han.

Da han og kona Maj-Lena bestemte seg for å flytte til Dalen i 2008, så var det egentlig for å gjøre virksomheten enda større. Med seg på lasset hadde de 27 hunder, som utgjorde Hovdmyras grunnstamme. Det var settere, vorstehere, drevere og dachser. Brått tok saken en uventet vending. En odelssak dukket opp, deretter arvinger, og deretter tre år med rettssaker. Maj-Lena og Jostein måtte selge unna hunder.

– Vi tenkte: Ja vel, la oss begynne med noe annet da, smiler Jostein.

Bare tilfeldigheter gjorde at han fikk ideen om å bygge opp et naturfotosenter …

Majestetisk fugl
Tilbake til kongeørnene: Det er stummende mørkt i ”Himmelskjulet” – ei lita trehytte godt kamuflert i terrenget. Jakt & Fiskes utsendte er den ene av to fotografer i dag. Foran oss er det fire åpninger til å stikke teleobjektivene ut. Standarden er en helt annen enn presenningene og pop up-teltene jeg vanligvis bruker. Her er til og med seng til å hvile på, og propanovn som gir behagelig varme.

Jostein har lagt to rever på snøen utenfor. Vi må smøre oss med tålmodighet mens ravn og kråke flakser rundt godsakene. Brått er den der – ørna! Den majestetiske fuglen har satt seg i ei krokfuru for å betrakte byttet. Den letter fra treet og seiler noen runder, før den sikter seg inn på pelsbylten. Vi lirker kameraet i posisjon. Deretter er det bare å se hvordan kongen av fugler fyller søkeren …

Vant verden
Dalen Villmarkssenter har vært kjent blant norske naturfotokretser noen år. Det var antakelig da den meritterte fotografen Pål Hermansen tok et spektakulært bilde av en spurvehauk som angrep ei nøtteskrike i 2012, at ryktet begynte å gå. Bildet vant priser verden over. Det var ikke få fotografer som ville prøve å ta liknende bilder. Det samme ønsket BBC, som kom til Dalen for å lage filmen ”The Hunt”.

Hva var det Jostein Hellevik hadde tenkt ut, som ingen andre hadde gjort før?

– Kråkefugler er både tøffe og lure. Selv om de har spist seg mette, fortsetter de å kare til seg. Jeg startet med å fôre inn nøtteskriker, som i sin tur tiltrakk seg spurvehauker på høsttrekk. Nøtteskrikene er såpass store at de utfordrer hauken, og dermed er spillet i gang. Her kan du faktisk oppleve å få se 100 – 300 angrep daglig! forteller Hellevik.

Optimaliserer biotopene
Stor ståhei ble det da rogalendingen tidligere i år vant hovedprisen i ”Nordic Nature Photo Contest”, av ei fiskeørn som slår fisk så vannet spruter. Bildet gikk til topps blant totalt 4800 bilder, tatt av 375 fotografer fra Norden og andre europeiske land.

Selv om Dalen Villmarkssenter er blitt mest kjent for rovfugler, har Hellevik hele ni utleieskjul totalt, for en lang rekke arter, bl.a. ekorn, jerpe, hakkespetter, ugler, gjøk, hjortevilt, trane, osv.

Han tenker stadige ut nye fotomuligheter.

– Jeg prøver å få bort industrigranskogen, og gjøre livsmiljøet best mulig for de ulike artene. Jeg lager opplegg for hjortevilt, anlegger blomsterenger, og bygger skjul inne i skogen. Akkurat nå holder jeg på med jerpe. Til neste høst skal biotopen være helt optimalisert, forteller han.

Svømmende ekorn
Jostein Hellevik klekker stadig ut nye planer. Arbeidsmetodene går nesten alltid ut på å jobbe langsiktig. Et eksempel er hvordan Hellevik greide å få bilder av svømmende ekorn. Ikke lett med en art som hater vann! (Les mer om dette i ”historien bak bildet”.)

Et annet eksempel er hvordan han får til actionbilder av dyr og fugler som sloss, i stedet for at de sitter stille på en kvist. Her kan trikset være å fôre dem inn til en matstasjon som er konstruert slik at det bare er plass til én av gangen. Dette kan f.eks. være en staur med en boks på toppen. I luftrommet over, oppstår det fighting mellom fuglene.

Haglskytterinstinkt
– Kan du beskrive likheter og forskjeller mellom jakt og naturfotografering?

– Jeg drar masse fordeler av jaktbakgrunnen min. Jeg bruker mye av den samme kunnskapen til å tilnærme meg viltet. Et annet eksempel er haglskytterinstinktet mitt, som gjør meg god til å fange fotosituasjoner der alt går ekstremt fort.

For meg handler jakt om spenning, sosialt samvær og etterarbeid. Avslutningen er også viktig, der man samles rundt et bord og har det hyggelig sammen.

Det er også forskjeller i opplevelse av selve situasjonen. Tenk deg at du er på fuglejakt, går opp i situasjonen, avsikrer hagla og drar av skuddet. Du ser en fjærsky og en bylt som faller ned. Du kikker fornøyd på fuglen, pakker den fint inn og puttet den i sekken.

I en tilsvarende fotosituasjon kan du faktisk ”skyte” fuglen flere ganger, og når du er ferdig, flyr den videre. Du har skutt den, men ikke med krutt.

Stadige utvidelser
En milepæl Jostein Hellevik er stolt av, er utgivelsen av boka Pjusken – svene høyt, leve fritt. Boka kan beskrives som en fønshusk skildring av ei ørns liv. Samtidig inneholder boka en sjelden samling gode naturfotografier, som for det aller meste er tatt av forfatteren selv.

Gründeren fra Døli bruker våren og sommeren på å utvide tilbudet på Dalen Villmarkssenter. Han tester ut nye ideer som tilreisende fotografer får glede av. Ved å gjøre alt det krevende forarbeidet, kommer du til komplett dekket bord.

– Min jobb er å få folk til å lykkes. Et eksempel er fotografene fra National Geographic, som nettopp var her. De var så fascinerte over stedet at de bestemte seg for privat sommerferie. Da fikk jeg en følelse av å ha gjort jobben min! smiler Jostein Hellevik.

Tips: Kurs og festival

Det finnes mange kurs for fotografer, både innen teknikk og inspirasjon generelt. Sjekk interfoto.no, foto.no eller scandinavianphoto.no. Hver vår arrangeres også Norsk naturfotofestival i Ski, der man kan treffe dyktige foredragsholdere fra hele verden. Sjekk www.nnff.no.

Tips: Bruk mobilen som lokkemiddel

Last ned apper med fugle- og dyrelyder, og koble mobilen din til en bærbare høyttaler via bluetooth. Da har du et glimrende hjelpemiddel for å lokke inn forskjellige arter. Sjekk f.eks. NJFF-appen, og fugle-app` en Kvitre! for iPhone.

Tips: Velg din egen stil

Fotografer har lett for å ”herme” etter andre fotografer. Men hvorfor ikke gå din egen vei? Det som får betrakteren til å stoppe opp, er nettopp det uventede. Et tips er å ha følgende stikkord i hodet år du jobber: forandring (noe nytt), størrelse (stor eller liten målestokk), overraskelse (noe uventet), skjønnhet (noe vakkert), intensitet (utstråling), bevegelse («action»), fargebruk (noe harmonisk eller kontrastfylt), og tett på (nærhet).

Det digitale mørkerommet

Var du av typen som oppbevarte lysbildene dine i en skoeske? Du er ikke alene! I den digitale verden suser eksponeringene unna. Lag deg et godt system fra start.

I denne artikkelen skal vi nøye oss med å poengtere de tre viktigste valgene du må ta:

Maskin, programvare, og sikkerhetskopiering. Det første er naturligvis maskinen. Jo større filer, datamengder og programmer, desto kraftigere maskin trenger du. Dette er spesielt viktig hvis du ønsker å redigere bildene/ videoer i profesjonelle programmer som Photoshop, Premiere Pro og Final Cut Pro. Da bør du forsikre deg om at maskinen har god nok prosessor, harddisk, grafikkort og RAM. Prosessoren bør ha minst to og helst flere kjerner, og harddisken kan med fordel være en såkalt SSD. Du kommer fort opp i 10 000 kroner for en slik maskin.

Ikke glem back up!
Det viktigste programmet du går til anskaffelse av, er det som systematiserer bildene på en god måte. Du kan selvfølgelig starte enkelt (og gratis), men det er mye lurere å planlegge langsiktig helt fra start. Adobe Lightroom er et profesjonelt program til en nokså overkommelig pris. Det er enkelt i bruk, organiserer bildene godt, og har gode bildebehandlingsfunksjoner.

Det tredje du må også må tenke på, er rutinene for sikkerhetskopiering. Være nøye med ikke å slurve her! Du må ha minst to identiske bildearkiver. Hvis du har det ene på pc´n eller Mac´en, vil du ganske fort oppleve av maskinen blir full. Derfor er det bedre å gå til anskaffelse av en (eller flere) eksterne harddisker, evt også en skylagringsplass, som det finnes flere muligheter for.

For å fordype seg i temaene arkivering og bildebehandling, er det bare én ting å si: meld deg på kurs! (Og regn med at det blir flere av dem etterhvert… )