Leder
Fra nasjonale laksefjorder til avfallsplasser
Å tillate avfallsdumping i to nasjonale laksefjorder, viser nok en gang at næringsinteresser trumfer natur.
Denne artikkelen er over fem år gammel.
I 2015 innvilget Klima- og miljødepartementet utslippstillatelse for Nordic Minings gruvedrift i Engebøfjellet, med Førdefjorden som fyllplass for 250 millioner tonn avfallsmasse de neste 50 årene. I løpet av denne tiden vil havbunnen på fyllplassen heves fra nåværende 300 meters dyp til 150 meter.
Like i nærheten ligger Nausta, i en årrekke Sogn og Fjordanes beste lakseelv. Jeg skal ikke påberope meg fagkunnskap på områdene geokjemi og toksikologi, men det er en kjensgjerning at gytevandrende laks må svømme forbi denne fyllplassen. Likeledes laksesmolten, før den stikker til havs.
Hvordan fyllplassen i Førdefjorden vil påvirke Nausta-laksen gjenstår å se. Eller lokal sjøørret, som oppholder seg i fjorden store deler av året. At vi ikke vet hvilke konsekvenser denne avfallsdumpingen vil få på sikt, gjør det enda mer skremmende.
Signaleffekten ved å tillate Førdefjorden som dumpingplass for gruveavfall, er derimot krystallklar. Førdefjorden er en av våre 29 nasjonale laksefjorder, og Nausta en av 52 nasjonale laksevassdrag, hvis beskyttelsesregime viser seg verdiløst når det kommer til realpolitikk.
Repparfjorden og Repparfjordelva i Vest-Finnmark har samme status. Her har gruvedriftsselskapet Nussir ASA nå fått regjeringens velsignelse til daglig dumping av 6500 tonn finmalt avgangsmasse i den grunne fjorden. I bunnen av dette fjordsystemet ligger Altaelva, med sin verdensberømte storlaksstamme. Det hasardspillet som nå igangsettes, med det marine miljøet noen mil unna i potten, er både skremmende og deprimerende.
Formålet med opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder i 2003 var som kjent at om lag 50 av de viktigste laksebestandene i Norge skulle gis særlig beskyttelse mot inngrep og aktiviteter i vassdragene, og i de nærliggende fjord- og kystområdene.
I 2017 ble ordningen evaluert av Havforskningsinstituttet, NINA og NVE. Konklusjonen var at intensjonene med ordningen var blitt fulgt godt opp av sentrale og regionale myndigheter, i mindre grad av lokale myndigheter. Realiteten er at næringsinteresser nok en gang trumfer natur. Det som nå skjer i Førdefjorden og Repparfjorden, hvor to av våre nasjonale laksefjorder blir avfallsplasser, er et nytt nederlag for hele Stortingets intensjon med opprettelsen av beskyttelsesregimet for villaksen.
