Fang og slapp av

Jeg har et ambivalent forhold til «fang og slipp» -praksisen i lakseelva. Det er åpenbart jegeren i meg som protesterer.
10. juni 2020

Jakt er alvor. Blodig alvor. Presser jeg først inn avtrekkeren, er avgjørelsen ugjenkallelig. Sitter kula der den helst skal sitte, dør rådyrbukken i jordekanten momentant, eller i løpet av sekunder.

Skulle spillereglene endres, slik at formålet er at bukken skal overleve jakta, må jeg over til å skyte med bedøvelsespiler. Det framstår meningsløst og absurd. Jakta blir redusert til en lek med medskapninger. Jakt er ingen lek.   

Laksefiske er ikke fullt så blodig alvor, selv om spenningen, mestringsfølelsen og gleden ved å vinne kampen mot storlaksen, ikke står noe tilbake for den ypperste jaktopplevelse. Men framfor å kakke fisken i skallen, kan den få friheten tilbake. Fordi vi kan.

Det er noe vakkert ved tanken på at den laksen som satt fast i flua mi i juni, kan delta i gytingen kommende høst og bidra til optimal produksjon på gyteplassene, i tråd med moderne forvaltningsstrategi.

NINA-forsker Eva Thorstad (Villaksnytt 1-2020) påpeker at bare 10 prosent av gjenutsatt laks blir fisket en gang til i løpet av sesongen, og at de fleste overlever til gyteperioden starter.

Utvilsomt oppmuntrende lesning for sportsfiskere i Gaula og Orkla i Trøndelag, to elver som i løpet av det siste tiåret har blitt ledende «fang- og slipp» - destinasjoner overfor et internasjonalt fluefiskepublikum.

Naturen er imidlertid kompleks. Om «fang og slipp» påfører laksen skader som reduserer evnen til reproduksjon, vet vi svært lite om, påpeker Finn E. Krogh og Geir Zakariassen i et større debattinnlegg på side 76. De viser også til at et omfattende «fang og slipp» -fiske i Lærdal og Orkla, ikke har styrket laksebestanden i disse elvene.

Det samme hevder de er tilfelle i Sautso, øvre lakseførende del av Altaelva, hvor det i en årrekke er praktisert et rendyrket fang og slipp -fiske.

Om det er mer forskning på slike problemstillinger vi trenger for å berge villaksen, setter vi et stort spørsmålstegn ved. Enn så lenge konstaterer vi at Miljødirektoratet anser «fang og slipp» som et akseptabelt forvaltningsverktøy i elva.

Suget etter å komme i gang i elva har vel aldri vært større enn akkurat i år. Lider du av laksefeber, så vit at åtte av landets lakseelver allerede har åpnet, eller har sesongstart i disse dager.

I vår laksespesial guider vi til aktuelle maielver. En av dem er Drammenselva, storlakseelv av rang, som i en normalsesong leverer rundt 2000 lakser. Elva har gyrosmitte, så her er det catch and kill som gjelder.   

Som storviltjeger slipper jeg å avlegge skyteprøven denne sommeren. Fjorårets bestått prøve, gjelder som inngangsbillett i storviltjakta for anslagsvis 80 000 jegere også kommende høst, på grunn av koronaepidimen. Likevel har jeg som ambisjon å besøke min hjemmebane jevnlig fram mot jaktstart, dersom banekapasiteten og smittevernsregimet gir rom for det.

Ikke fordi jeg , men fordi jeg liker å holde skyteferdighetene vedlike, og er trygg på at rifla går som den skal. Dessuten stortrives jeg på banen. Det er der kompisene mine er, når de ikke står i elva.

Siste fra Meninger

Rypeforvaltning:

Rypeforskere reagerer: – Våre anbefalinger holder vann

Det går en grense for hvor stor andel av rypebestanden man kan høste uten at det får negative konsekvenser for senere år. Det er derfor sterkt beklagelig, og litt underlig, at en svensk forsker påstår at jakta ikke har noen negativ effekt på rypebestanden, skriver artikkelforfatterne i et tilsvar til et intervju i vårt aprilnummer.
Månedens kommentar:

Lat smågrisen koma til meg

Alle vil på villsvinjakt, men lyt reisa til utlandet. No er vill gris på veg attende mot Noreg.
Kronikk:

"Fang og slipp" i laksefisket er akseptert dyreplageri

Om «fang og slipp» påfører laksen skader som reduserer evnen til reproduksjon er i svært liten grad undersøkt. Likevel aksepterer vi at et omfattende dyreplageri fortsetter. Det må tas et oppgjør med denne praksisen, skriver kronikkforfatterne.

På forsiden nå