Vindturbiner bygges ut i høyt tempo

En forsert utbygging av vindkraft skjer nå med en hastighet få egentlig er klar over. Særlig langs kysten er enestående naturverdier av nasjonal betydning i ferd med å bli industriområder.

NVE påpeker selv at vindturbiner i klarvær er synlige på 40–50 km og gir en markant, visuell påvirkning på 15–20 km.

I figuren angir overlappende sirkler at flere vindkraftanlegg vil sees fra en og samme posisjon. Med 200 m høye master og blinkende hvite og røde lys i toppen, dannes allerede en sammenhengende lyslinje langs det meste av kysten av Sør-Vestlandet, og fra Smøla til Nordlandsgrensen.


Sirklene viser visuelt areal med radius 20 km fra senter av vindkraftverk. Grønt betyr at anlegg er bygget eller under bygging. Lilla at konsesjon er gitt. Oransje at søknad eller melding er sendt.

Midt i fugletrekket
Norges kystlinje «transporterer» millioner av trekkende fugl mellom overvintringsområder i sør og hekkeområder i nord. Vindturbiner gir både kollisjonsfare og blokkering av næringsområder. Et eksempel er konsesjon gitt for mer enn 10 år siden til Havsul 1 og Haram vindpark utenfor kysten av Møre og Romsdal.

Disse vindkraftverkene dekker noe av det mest konsentrert fugletrekket langs norskekysten, samtidig er det viktige matsøkområder for fugl fra Sør- Norges største fuglefjell, Runde.

Ingen pause
Nasjonal ramme for vindkraft på land møtte massiv motstand fra berørte kommuner og ble derfor trukket tilbake i fjor høst. En skulle vente at myndighetene tok en tenkepause, og i alle fall for en periode skrinla videre planer for vindkraft i Norge. Så er ikke tilfelle.

I den nylig utkomne rapporten fra NVE: Konsesjonsprosessen for vindkraft på land, blir utbyggere bedt om å sende inn planer for nye anlegg allerede inneværende år (frist 31/12) for videre konsesjonsbehandling.

Et legitimt spørsmål bør være hvor mye kysten vår tåler av denne utbyggingen, landskapet så vel som økosystemet. En unik natur er nå i ferd med å gå tapt for all framtid.


Innleggsforfatterne er styremedlemmer i organisasjonen La Naturen leve. Artikkelen er et leserinnlegg og ikke et uttrykk for NJFF eller Jakt & Fiskes syn.
Emneord: 

Siste fra Meninger

Rypeforvaltning:

Rypeforskere reagerer: – Våre anbefalinger holder vann

Det går en grense for hvor stor andel av rypebestanden man kan høste uten at det får negative konsekvenser for senere år. Det er derfor sterkt beklagelig, og litt underlig, at en svensk forsker påstår at jakta ikke har noen negativ effekt på rypebestanden, skriver artikkelforfatterne i et tilsvar til et intervju i vårt aprilnummer.
Månedens kommentar:

Lat smågrisen koma til meg

Alle vil på villsvinjakt, men lyt reisa til utlandet. No er vill gris på veg attende mot Noreg.
Leder:

Fang og slapp av

Jeg har et ambivalent forhold til «fang og slipp» -praksisen i lakseelva. Det er åpenbart jegeren i meg som protesterer.

På forsiden nå