Et foreløpig punktum

Med knappest mulig flertall har Høyesterett kommet fram til at det er hele Finnmark gjennom Finnmarkseiendommen (FeFo), og ikke lokalbefolkningen, som skal eie og forvalte utmarksarealene i Karasjok. Om det vil bidra til å skape ro i regionen, er likevel tvilsomt.

Dommen i Høyesterett opphever avgjørelsen fra Utmarksdomstolen, som i likhet med Finnmarkskommisjonen kom fram til at eiendomsretten tilhører innbyggerne i Karasjok. Nå er det altså klart at Finnmarksloven fortsatt skal gjelde også der.

Tre parter har gjort krav på det aller meste av kommunens arealer: Finnmarkseiendommen, som forvalter grunnen i dag, innbyggerne i Karasjok, samt Guttormsgruppen, som mener at kun den samiske delen av befolkningen i kommunen skal ha eiendomsrett til utmarka.

For Høyesterett var saken så prinsipielt viktig at den ble løftet til behandling i storkammer med elleve dommere. For Finnmarkseiendommen var saken langt på vei et være eller ikke være. Dommen har stor betydning for krav om eiendomsrett i andre samiske kjerneområder, deriblant nabokommunene Tana og Kautokeino. Hadde Karasjok vunnet fram med sitt syn, ville Finnmarkseiendommen som forvaltningsmodell raknet.

Sett objektivt gjennom «økologiske briller», har saken tatt en positiv vending. God og bærekraftig forvaltning av natur, miljø og utmarksressurser fordrer en helhetlig tilnærming. En oppsplittet eiendoms- og rettighetsstruktur, ville gjort dette langt vanskeligere.

For den jevne jeger og sportsfisker i Finnmark, er det også positivt at FeFo fortsatt skal forvalte det aller meste av landarealet. Det sikrer en forutsigbar fellesskapsløsning for innbyggerne. Samtidig gir det også tilreisende en rimelig god tilgang til høstingsbasert friluftsliv i vårt nordligste fylke. Hadde Høyesterett sluttet seg til vurderingene i de tidligere rettsrundene, ville det vært starten på et forvaltningsmessig paradigmeskifte hvor allmennhetens tilgang neppe hadde stått øverst på prioriteringslista.

Det som ikke er gunstig, er at saken hele veien har vært preget av skarp dissens i rettsapparatet. Ulikt syn på tolkningen av ILOs konvensjon for urfolks rettigheter har vært med på å splitte domstolene. Like fullt har Høyesterett nå staket ut en kurs.

Det er ikke vanskelig å forstå at Karasjoks innbyggere er skuffet. Saken har vært opprivende for hele fylket, og mye av retorikken har vært hard og uforsonlig. Ordfører Svein Atle Somby (Ap) i Karasjok, uttalte i avisa Klassekampen at «arbeidet for samiske rettigheter med denne dommen er satt flere hundre tusen skritt tilbake.» Det vil neppe det største opposisjonspartiet på Sametinget være enig i. 

Selv om reindriftsnæringa kan sies å være synonymt med samiske interesser, er ikke nødvendigvis samiske interesser synonymt med reindriftsnæringa. Nordkalottfolket (tidligere Finnmarkslista) har vært tydelig på at en fragmentering av Finnmarkseiendommen ville medført at kystsamene mistet sin stemme i forvaltningen av ressursene i Finnmark. 

Samtidig er også reindriftsnæringa splittet. Màhkaràvju siida, som har vært partshjelp for FeFo, mener det er en fordel med én grunneier i hele deres bruksområde, fra Indre Finnmark og ut til kysten.

Finnmarkseiendommen har som oppgave å forvalte grunn og naturressurser i samsvar med Finnmarkslovens formål, som blant annet innebærer å sikre en forvaltning til beste for alle innbyggerne i fylket. Samtidig er det presisert at dette skal gjøres på en måte som ivaretar grunnlaget for samisk kultur, næring og samfunnsliv m.m. Dagens forvalter har da også en sterk samisk representasjon. Halvparten av styremedlemmene er oppnevnt av Sametinget. Også Høyesteretts behandling i storkammer er en anerkjennelse av samiske rettigheter.

Karasjok-ordfører Somby utelukker ikke at det kan bli aktuelt å sende en klage til den internasjonale menneskerettighetsdomstolen. Og selv om Høyesterett nå har avvist et samlet krav om eiendomsrett, åpner dommen for at enkeltinteresser kan gjøre krav på eiendomsrett til avgrensede områder. I tillegg vurderes muligheten for å nå fram med et rettslig krav om kollektiv forvaltning av kommunens utmarksarealer.

Høyesterett har satt et foreløpig punktum i Karasjok- saken. Finnmarkseiendommen framstår som det beste kompromisset, men siste kapittel om retten til land og vann er neppe skrevet.