Annonse

Risikorapport 2025:

60 millioner oppdrettslaks døde i fjor: – En dødsspiral

Det var få lyspunkter å spore da Havforskningsinstituttet (HI) la fram årets risikoanalyser av norsk fiskeoppdrett. Dårlig dyrevelferd og luseproblematikk får varsellampene til å blinke illrødt.

Publisert Sist oppdatert

– Skremmende, men dessverre som forventet, sier prosjektleder for villaks i NJFF, Alv Arne Lyse om «Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025» fra HI.

Han mener det mest positive som kan sies, er at det ikke har skjedd en betydelig forverring.

– Men det er jo ikke der vi skal legge lista! Lusesituasjonen landet sett under ett, er faktisk et hakk verre enn i fjor, sier han.

Ros til sportsfiskerne

I nord sliter man fortsatt med ettervirkningene fra lusesmellen i 2024, som også rammet sjøørret og sjørøye. Her trakk HI fram at de i mangel av egne feltstasjoner har hatt stor nytte av dokumentasjon som er sendt inn av sportsfiskerne.

– Det er verdt å ta med seg, sier Lyse.

Han legger til at det kun er i produksjonsområdene PO 1 og PO 11 til 13 at det vurderes å være lav til moderat risiko for negativ påvirkning på sjøørret av lakselussmitte – i alle de 9 andre produksjonsområdene vurderer HI at det er høy risiko for negativ påvirkning på sjøørret av lakselussmitte. I hele 6 av produksjonsområdene er tilstanden forverret for sjøørreten sammenliknet med fjorårets risikovurdering.

– Situasjonen er med andre ord temmelig katastrofal også for sjøørret – og i nord også sjørøye.

Dødsspiral

Lyse mener det er svært bekymringsfullt at næringen i stedet for å drive forebygging, hele tiden er på etterskudd og åpenbart ikke har gode nok metoder for å få kontroll på lakselusa.

– Som vi har gjentatt til det kjedsommelige: Løsningen er politisk. Nå venter vi i spenning på den kommende Havbruksmeldingen. Det må tas overordnede grep, ellers kommer vi ikke ut av denne dødsspiralen, sier han.

Rystet

I den ferske rapporten fra HI kommer det fram at hele 60 millioner oppdrettslaks i fjor ble rapportert døde eller så svekket at de måtte kastes.

– 60 millioner døde laks er en dyrevelferdstragedie. Ville vi akseptert så mange døde griser, sauer eller høner i landbruket? Åpenbart ikke.

Det sier Frøya Skjursæther fra Miljøpartiet De Grønne i Hordaland. Hun er rystet over rapporten og mener oppdrettere som har høy dødelighet, burde straffes med lavere redusert produksjonskapasitet.

– Flaks

Selv om produksjonsdødeligheten i norsk oppdrett er en nedgang fra året før, da 65 millioner laks døde, er den fortsatt er svært høy.

Faren for dårlig dyrevelferd hos oppdrettslaks vurderes som høy i sju av de 13 produksjonsområdene i Norge. Det skyldes i stor grad en trend mot forhøyet produksjonsdødelighet de siste årene.

– Det er tydelig bare flaks at dødeligheten på oppdrettslaksen går ned, men dødeligheten på villaksen bare øker og øker. Det er ikke uflaks, men en villet politikk så lenge politikerne tillater produksjon i åpne merder, sier Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske Lakseelver.

Tar kampen i vår

– Laksen dør, ofte med store smerter, av lus, lusebehandling, sykdommer og sår. Oppdrettsverstingene har mer eller mindre fått diktere politikken i altfor lang tid, og det må både oppdrettslaksen og villaksen betale prisen for, sier MDGs Skjursæther.

Partikollega og stortingsrepresentant Rasmus Hansson sier at han skal ta opp kampen for laksen når Stortinget denne våren skal behandle en dyrevelferdsmelding og en havbruksmelding.

– Et strengt dødelighetskrav, kombinert med ordninger som gjør det mer lønnsomt å gå over til lukkede anlegg eller annen teknologi som skiller laksen fra lusa, er det som trengs for å redde norsk oppdrettsnæring og villaksbestand fra fullstendig kollaps, sier Hansson.

Kan få alvorlige følger

«Dårlig dyrevelferd og negative effekter av lakselus på vill laksefisk er de største utfordringene for å oppnå velferdsmessig og miljømessig bærekraft», heter det i rapporten

– Det pågår både en dyrevelferdsskandale og en miljøskandale i oppdrettsnæringen, slår SVs næringspolitiker talsperson Kari Elisabeth Kaski fast.

Hun tar til orde for lukkede anlegg, forbud mot rensefisk og strengere sanksjoner, som bøtelegging, får å løse problemene.

Rapporten peker på flere uønskede hendelser som kan få alvorlige konsekvenser for næringen.

– Året rapport bare føyer seg inn i rekken av tidligere rapporter som konkluderer med altfor stor dødelighet på villaks, sjøørret og sjørøye grunnet lakselus, sier Evensen.

Lakselusproblemene forverres

Gjennom fjoråret har den negative påvirkningen av lakselus på villaks forverret seg kraftig. Den såkalte marine hetebølgen som preget store deler av Norge i fjor, særlig gjennom sommeren, førte til svært mye høyere utslipp av lakselus.

– I tillegg til varmt vann, har matfiskproduksjonen økt i produksjonsområdene, og med den eksplosive økningen i produksjon av lakselus på grunn av høye temperaturer, hadde oppdretterne i flere områder ikke god nok kapasitet til å håndtere dette, står det i rapporten.

Lakselus er et lite krepsedyr som spiser av fiskens hud, slim og blod. Parasitten lever naturlig i havet på den nordlige halvkule.

Laks på rømmen

Tidligere i februar skapte det overskrifter da oppdrettsgiganten Mowi meldte at om lag 27.000 oppdrettslaks hadde rømt fra anlegget i Dyrøy i Troms da en fiskemerd havnet under vann.

– Næringen må også få kontroll på lakserømming. Den utgjør en langvarig krise for artsmangfoldet i fjordene våre. Sett i sammenheng er det rett og slett litt pinlig at næringsministeren ikke gjør mer for å ha kontroll på næringen, sier SVs Kaski.

Selv om oppdrettslaks på rømmen fremdeles er et problem, er det ikke like stor fare knyttet til rømming lenger, kommer det fram i rapporten.

Andelen rømt oppdrettslaks i elvene synker, og derfor har risikoen for ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks, blitt justert ned.

– For lite forskning

Rapporten slår fast at den marine hetebølgen som traff norskekysten i fjor sommer, viser at klimaendringene påvirker marine økosystemer.

Forskerne mener at det fortsatt er lite kunnskap om hvordan dette kan slå ut for ulike arter og hvordan akvakultur og andre menneskelige aktiviteter kan forsterke endringene.

– Mangel på slik kunnskap skaper usikkerhet og rom for overraskelser, skriver forskerne, som advarer om uante konsekvenser.

Inntil mer forskning foreligger, bør tiltak baseres på best tilgjengelig kunnskap, konkluderer de i rapporten.

Powered by Labrador CMS