Lakseparadokset

Lørdag 22. juni. Noen timer før 33 lakseelver sør for Nordland skal stenges, deriblant 13 elver i Vestland: Tre representanter fra fiskeutvalget i Høyanger JFL møtes ved den regulerte Daleelva. Fiskeutvalgsleder Jan Henning Øyehaug rister på hodet:

 – For et panikkvedtak! Vi fikk vite at elva skal stenges via riksmedia klokka 17 i går ettermiddag. På toppen av det hele er det tre «Daleelver» i Vestland, så vi er fremdeles usikre på om stengningen faktisk gjelder for vår elv. Utvalgsmedlem Frode Andersen følger opp: 

– Vi er selvsagt enige i at lakseinnsiget til elvene er alt for lavt, men føre-var-tiltakene i fjord og elv burde jo vært innført for 15 år siden.

Lokalkjente vet best

Utvalgsmedlem Are Henden er krystallklar: – Klekkeriet vårt ble nedlagt for seks år siden og bør snarest settes i drift igjen. Ikke minst for å unngå genetisk forurensning fra rømt oppdrettslaks. Trekløveret setter spørsmåltegn ved prosessen rundt direktoratets fremgangsmåte: 

Hvorfor har ikke de lokale forvaltningslagene blitt spurt om råd? Og hvorfor tillates det at for eksempel Flekkeelva i Sunnfjord, der all laksen kakkes og sesongåpningen har vært katastrofal dårlig, fremdeles holdes åpen? 

– Vi har forvaltet elva i 35 år og har alltid klart å nå gytebestandsmålet, de siste årene med strenge fangstkvoter. Det går jo også fint an å tillate fiske i landets elver, forutsatt strikse fangst- og redskapsrestriksjoner. Slik ville man fått vite hvor mye villfisk som står i elva, og kunne tatt ut rømt oppdrettslaks, sier Øyehaug.

Enkel matematikk

Trioen er skjønt enige om hva som må til for å berge laksstammen i Daleelva, der fjorårssesongen endte på beskjedne 500 kilo laks: Oppdrettslaksen måinn i lukka merder, effektkjøringen av kraftverket i elva må stoppes – og det må kultiveres. 

– Ifølge trafikklyssystemet kan oppdrettsnæringen ta livet av 30 prosent av den utvandrende laksesmolten uten at det settes inn tiltak. Da må vi kompensere i elvene og produsere 30 prosent mer yngel. Regnestykket er enkelt, men vi får ikke lov å produsere yngel i det hele tatt. Klokka 13.01 mottar fiskeutvalgslederen en e-post fra Statsforvaltaren i Vestland.

– Stengningen gjelder for elva vår. Da er det bare å sveive inn.

Syk oppdrettslaks på rømmen

Det er hevet over tvil at lakselus og rømt oppdrettslaks utgjør en konstant trussel for den rødlistede villaksen. Forskere har funnet store genetiske endringer i 1 av 3 villaksbestander, etter innkryssing av rømt oppdrettslaks. 

Og det ser ikke ut til åta slutt med det første: Noen dager etter vårt besøk i Høyanger, meldes det for eksempel om lakserømming fra Altafjorden i Finnmark, i en fjord som blant annet huser verdens beste lakseelv – Altaelva. 

Samtidig rapporteres det om lakserømming fra et anlegg på Frøya i Trøndelag – i innløpet til verdens viktigste laksefjord for atlantisk laks. I mai rømte det også14.000 laks med snittvekt sju kilo fra et Hitra- anlegg. Denne laksen var i tillegg smittet med bakteriell nyresykdom (BKD) og nyresykdommen PD (Pancreas disease).

Verst i vest

Prosjektleder villaks i Norges Jeger- og Fisker- forbund (NJFF), Alv Arne Lyse, er rystet. – BKD er en alvorlig fiskesykdom som kan smitte fra oppdrettslaks til villaks. Det har vandret opp stor oppdrettslaks i Orkla. 

Hvis oppdrettslaksen viser seg å overføre smitten til orklalaksen, vil krisen være et faktum, sier han. Lyse har selv fisket laks i 40 år. Han har aldri tid- ligere opplevd et sålavt juni-innsig av laks som i år. 

Ifølge prosjektlederen står det ekstra ille til i områder som i årevis har hatt minst 30 prosent økt dødelighet av laksesmolt som følge av lakselus. 

– Dette gjelder særlig for lakseelvene på Vestlandet. I Eira er det per nå ikke tatt en eneste laks. Det er ikke et dårlig år. Det er et katastrofeår. Og nå begynner også de store lakselokomotivene som Orkla og Gaula i Trøndelag å bli rammet, sier han.

Trafikklyssystemet svikter villaksen

Lyse fremhever at grunneierne og sportsfiskerne lenge har tatt sin del av ansvaret, med tiltak som kortere fiskesesong, strenge kvoter, redskaps- begrensning og fredning. 

Nå er tiltakspakka i ferd med å gå tom, uten nevneverdig bedring for villaksen. I en situasjon med dårlige oppvekstforhold i havet, er det ekstremt viktig å kutte de negative påvirkningene i fjordene, mener han.

– Oppdrettsmerdene må lukkes. I tillegg må det tas særlige villakshensyn i ferskvann, slik som påbudt minstevannføring i våre regulerte elver. Nå må politikerne på banen, sier Lyse. 

Ifølge klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mottok regjeringen i slutten av mai en rapport som konkluderer med at dagens trafikklyssystem bryter med de lovfestede målene for åta vare på villaksen.

Må gjøre mer

– Det vil være et viktig premiss åta med seg inn i arbeidet med ny stortingsmelding for havbruk som skal legges frem for Stortinget våren 2025, skriver han i en e-post til Jakt & Fiske. 

På spørsmål om det vil bli aktuelt å påby lukkede oppdrettsanlegg, svarer Eriksen at eventuelle nye tiltak for å få ned miljøbelastningen fra oppdrettsnæringen vil være en viktig del av stortingsmeldingen.

– Men jeg kan ikke forskuttere hvilke tiltak som er aktuelle eller ikke. Eriksen skriver videre at vi er nødt til å gjøre mer for å redusere de største menneskeskapte trusselfaktorene lakselus og rømt oppdrettslaks, men at også klimaendringer er en årsaksforklaring.

– For at villaksen skal ha en sjanse til å tilpasse seg raskt endrede forhold i havet, trenger vi robuste bestander med genetisk variasjon. Stengingen av laksefisket er nettopp et slikt tiltak for å ivareta gytebestanden, og et godt eksempel på at miljøforvaltningen tar denne situasjonen på alvor.

– Kan ikke forklares med oppdrett

Også kommunikasjonssjef Henrik Horjen i Sjømat Norge ber om å få svare på e-post. Havbruks- næringen deler bekymringen over det sviktene villaksinnsiget, men nedgangen kan ikke forklares med oppdrett, mener Horjen.

– Nedgangen skjer også i områder i Norge som ikke har oppdrett av betydning og det skjer i enda større omfang i andre land enn Norge, skriver han. Horjen påpeker at villaksbestandene har gått tilbake i hele Nordvest-Europa og USA, men faktisk minst i Norge. Mange faktorer spiller inn, som klimaendringer og regimeskifte i havet.

– Men er det ikke på tide å lukke anleggene for å få bukt med lakselusa?

– Vi er opptatt av å finne gode løsninger for både villaks, miljø og fiskevelferd. Derfor har vi flagget betydningen av å få fart på miljøfleksibilitets- ordningen. Et enstemmig Storting har vedtatt en ordning hvor det er lokalitetens miljøavtrykk som skal styre tillatt produksjon. Det tror vi er en fornuftig vei å gå.

– Krafttak i sjømatnæringen

– Mattilsynet konkluderte nylig med at det fortsatt er betydelige utfordringer med dødelighet, fiskehelse og fiskevelferd i oppdrettsnæringen.

Hva gjør næringen for å bedre forholdene?

– Det pågår et krafttak i sjømatnæringen for å bedre fiskehelsen. Sjømat Norge har flagget fire sentrale strategiske satsingsområder i dette arbeidet, skriver Horjen og nevner områdesatsingen i detalj, som for eksempel «koordinering av kontroll med lakselus.»

– Det er dokumentert store genetiske endringer i 1 av 3 villaksbestander etter innkryssing av rømt oppdrettslaks. Hva gjøres for å redusere rømninger?

– Rømningstallene har gått kraftig tilbake. Til- takene næringen har gjort har gitt betydelige for- bedringer, skriver Horjen blant annet. Han nevner utfisking av rømt fisk i elvene om høsten som tiltak, samt iverksetting av tekniske standarder, rutiner og arbeidsoperasjoner. 

Tilbake i Høyanger er villaksentusiastene enige om at oppvekstsvilkårene i havet har blitt dårligere for villaksen. Det kan man ikke gjøre stort med. Tiltakene må settes inn i fjord og elv.

– Hvis ingenting skjer, kan vi bare glemme å Fiske laks i Sør-Norge om ti år, fastslår fiskeutvalgsleder Jan Henning Øyehaug.

– Totalt uansvarlig å øke produksjonen i åpne merder

Sju miljøorganisasjoner, deriblant NJFF, krever i et opprop at norske oppdrettsanlegg stenges eller tettes. 

Organisasjonene viser til elendig fiskehelse og massedød i anleggene, samt omfattende skader på villfiskressursene, havmiljøet og kystnaturen. 

«Oppdrettsnæringen skyter seg i foten om de overkjører miljø og dyrevelferd. Å fortsette å øke kapasiteten i oppdrettsnæringen i åpne merder er totalt uansvarlig», heter det. 

I oppropet vises det til Chile, Canada, Skottland og Island, der det har vært store folkeaksjoner mot næringen, og tiltak er pågang. Fire delstater på USAs vestkyst har allerede vedtatt lukking av oppdrettsanleggene. Organisasjonene mener regjeringen må sikre grunnleggende miljø- og dyrevelferdshensyn og foreslår:

•  Anleggene må gjøres utslipps- og rømningssikre, både eksisterende og nye anlegg.
•  Antallet oppdrettsfisk i åpne merder må reduseres langs hele kysten, og først i problemområdene.
•  Det må settes av større oppdrettsfrie soner og flere marine verneområder.
•  Torskeoppdrett legges på is inntil teknologien er moden og rømningsfri.
•  Landbaserte anlegg må kun etableres på såkalte gråarealer, for eksempel allerede etablerte industritomter, så vi unngår ytterlige sprengning og ødeleggelse av verdifull skjærgård.
• Dyrevelferd, både i og utenfor anleggene, må ivaretas uansett oppdrettsteknologi.

Trafikklyssystemet: Mer oppdrett i nord og sør

Trafikklyssystemet deler inn norskekysten i tretten produksjons- områder, og skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Ifølge systemet, som bygger på miljøpåvirkning av lakselus, fikk seks av tretten produksjonsområder grønt lys i 2024. 

Dermed kan produksjonen øke med seks prosent. 

De grønne produksjonsområdene strekker seg fra svenskegrensen til Jæren, samt fra Vestfjorden og Vesterålen og nordover t.o.m. Finnmark. 

I slutten av juni ble 17 330 tonn økt produksjonskapasitet i grønne områder auksjonert bort av staten til oppdretterne. 

Mange frykter det vil bety et nytt steg mot gul eller rød vurdering for disse om- rådene, og ytterligere forringelse av villaks- og sjøørretbestandene. 

To områder på Vestlandet fikk rødt lys (Karmøy til Sotra. Nordhordland til Stadt) og må redusere produksjonen.