Vinterjakt på rype - for entusiastene

Dokkgroper med skit i bunnen, bjerke­ skudd på nysnøen og mengder av sirlige broderte rypesgpor. Ei hunde­nese anviser fugl på litt for lang av­stand. Ryper som strekker hals …

Vi har tatt oss fra Berglia i Sørli, nord i Trøndelag på snøskuter, en drøy mil til Lakavasshytta. Målet er å jakte rundt Lakavatnet og videre sørover i Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark.

Det er sesongens siste jakttur for Anita Inderdal og Frank Brekke. Vi sklir fram i glissen blandings­skog, på lesiden av vannet, hvor snøen er både myk og dyp, med fire hunder i kobbel, to unge og to eldre.

Frank er mest opptatt av hvordan hundene vil fungere, ryper har han skutt nok av.

Les også: Kunsten å jakte rype på vinteren (+)

Lettbeint fugl
Hundene får prøve seg etter tur. Med noen fuglesituasjoner i nesa utover dagen, opplever unghundene en bratt læringskurve. Det blir flere stander med lange avanser. Vi fiskebeiner oss oppover som best vi kan på brede fjell­ski.

Og rekker nesten fram til hunden. Langt foran den sitrende bikkja er hvite, fjærkledde klumper allerede i bevegelse. En liten rypeflokk springer seg fri av kjerret og inviterer slett ikke til skuddsjanse der de tar
til vingene, godt utenfor haglehold. Vinterjakt på ryper i et nøtteskall.

– Det er i det minste god hunde­trening, konstaterer Frank nøkternt. Helt svart er det dog ikke. Anita feller fugl for «Harry» som apporterer rypa med stor entusiasme.

Avanse
Over Klumplifjellet og ned i neste dalføre. Her får vi hele vinternorge i fanget: skare, is, myk snø og sammenpakket fokksnø. Her inviteres hundene til vide søk, men her kan også rypene på god avstand høre skrapende ski som siger nærmere …

I en verden av hvitt glir vi fram med lette dobbelttak. Trykker rypene bedre her? Sola er i det sjenerte hjørnet og gjem­mer seg tidvis bak et skylag.

Det har blitt merkbart mildere og da er rypene gjerne mer «samarbeidsvillige». Om ikke vinden som puster nysnøen av fjellrabbene gjør dem nervøse.

Justin nærmer seg et parti med vier­ og bjerkekjerr. Et virvar av spor og lukt gjør at hunden bruker tid på å lokalisere fuglen. Forsiktig dreier han parallelt med et småvokst bjerkekjerr og sklir inn i perfekt positur.

Hunden avanserer kjapt noen meter, og fester ny stand. Det gjentar seg, jegeren har sitt svare strev med å følge på. Så stopper det opp. Stiv som en bjerkelegg nekter Justin å avansere ytterligere. En hvit hals strekker seg der framme …

– Jaaa. Anita er nesten oppe på siden av den nølende hunden.

Bikkja kaster seg fram og reiser en enkeltfugl som svirrer ut av kjerret. To kjappe skudd, fjær i lufta og ei vinge­stekket rype i bakken. Den hankes kjapt inn av «Harry» som behersker apporteringens kunst.

200 ryper
Det blir en lengre bålpause før vi runder og legger inn en stor bue på vei tilbake mot hytta. Vi har sett anslagsvis et par hundre ryper i løpet av dagen.

Store flokker som løftet på noen hundre meters avstand, mens de mindre flokkene trykker relativt greit for hundene. Det var imidlertid kun enkeltrypene som unntaksvis inviterte til skuddsjanser.

Vinterfjellet brenner sitt lys i begge ender, men er vel verdt et besøk, selv om det ikke gir så mange ryper
i sekken, enten man vil eller ei. Som arena for opplæring av unghunder er imidlertid februar­ fjellet perfekt.

Les også: Bruk fjellet i vinterhalvåret (+)

Vinterryper i vær og uvær

1. Godvær er jaktvær. I mildvær kan rypene være spake når de sitter og soler seg. Jakt gjerne i den lia hvor sola får tak.
2. Når vind puster nysnøen av fjellrabbene, tar rypene lettere til vingene.
3. Finner du ferske rypespor i løs snø, uten at det er tegn til at rypa har fløyet, er rypa gjerne gått i dokk. Beveg deg med største forsiktighet, og værforberedt; du vet aldri hvor rypa løfter.
4. Store flokker er en fryd for øyet, men vanskelige å komme på skuddhold av.
5. Letter først ei rype, drar den gjerne de andre med seg.
6. Unngå bevegelser når en av fuglene strekker hals; da har alarmen gått, og den tar som oftest til vingene ved den minste bekreftelse på fare.
7. Ved vindstille, kan rypene på ettervinteren beite knopper i bjerka. Da er de lett synlige, men har også god oversikt.
8. Ved sterk kulde, øker fuglenes energibehov. Dermed blir beiteperiodene både lengre og mer intense. Fuglene tar større sjanser, og trykker ofte bedre.

Rypejakta i Lierne

All småviltjakt i statsallmenningene i Lierne for­ valtes av Fjellstyrene i Lierne. Småviltjakta er regulert i tiden 10. september–1. oktober. I denne perioden tildeles småviltjakta til utenbygdsboende som 5-dagerskort for ett (1) år av gangen etter søknad og trekning. Søknadsfrist er 1. april.

Alle som er bosatt i Norge, kan kjøpe jaktkort for småvilt i statsallmenningene i Lierne. Den som skal jakte på småvilt må ha betalt jegeravgift for det året det skal jaktes.

Småviltjakta er regulert for utenbygdsboende i perioden 10. september–1.oktober, mens det er fritt kortsalg for alle fra 2. oktober. Statsallmenningene i Lierne er inndelt i 7 jaktfelt I tillegg er det skilt ut tre områder for skogsfugl og hare.

Småviltjakta er regulert i tiden 10. september–1. oktober. I denne perioden tildeles småviltjakta til utenbygdsboende som 5-dagerskort for ett (1) år av gangen etter søknad og trekning. Søknadsfrist er 1. april.

Rutiner for tildeling av jaktkort for småvilt i regulert periode

Fjellstyrene har totalt 14 utleiehytter som ligger i terrengene.

Se; www.fjellstyreneilierne.no