Har du som privatperson en Jungle cock-nakke liggende, trenger du ikke å ettermerke den. Nye nakker krever CITES- tillatelse, både fra utførsels- og innførselsland.

– Unødig byråkrat­isering

1. juli 2018 vedtok Regjeringen ny CITES- forskrift, med Miljødirektoratet som sentral forvaltningsmyndighet. En omfattende byråkratisering, mener NJFF.
18. mars 2019

Skal du utenlands på jakt, må du nå være oppmerksomme på at det er innført krav om innførselstillatelse også for såkalte liste B- arter. Tidligere var det bare krav om slik tillatelse ved jakt på liste A- arter ( se faktaboks).   

Seksjonsleder ved Miljødirektoratet, Bjarte Rambjør Heide, opplyser at vanlige troféarter på liste B som nå krever innførselstillatelse er f.eks. svartbjørn, fjellsebra, løve og bavian.

– Også kjøtt av CITES- arter er omfattet av kravet om tillatelser, påpeker Heide.      

Alle utstoppede arter, samt hele skinn og skaller mm. som er oppført på liste A og utvalgte arter på liste B, skal merkes innen fire uker etter innførsel. Deretter skal det søkes om CITES- eiersertifikat til direktoratet.

Har tilbakevirkende kraft 

Merk også at utstoppede CITES- eksemplarer som allerede befinner seg i Norge, må ha merking og CITES- eiersertifikat. Eksemplarer kan merkes med microchip av f.eks. preparant eller veterinær. Fristen for slik merking er 1.juli 2020.   

– Hva betyr det i praksis at forskriften har tilbakevirkende kraft?  

– Alle eksemplarer av liste A- arter og noen liste B- arter som bjørner, dagrovfugler og Jungle cock- nakker krever nå merking og eiersertifikat, uavhengig av hvor gamle de er. Hvis eksemplaret allerede er merket etter fallviltforskriften, bortfaller kravet.  

– Hva gjør du hvis du f.eks. har arvet et isbjørnskinn?

– Da vil vi være behjelpelige med å utstede plombe til merking etter søknad om eiersertifikat. I søknaden om eiersertifikat bes du om å oppgi alle opplysninger om skinnet, helst med bevis om at skinnet er arvet og hvor gammelt det er. Tilsvarende vil gjelde for skoler og museer, mv.  


Ei antikk fluesnelle med elfenbensveiv rammes ikke av det nye regelverket.

Kommersiell besittelse
– Hva hvis du eier ei antikk fluesnelle med elfenbensveiv?

– Den vil ikke være omfattet av kravet om merking og eiersertifikat. Dette fordi kravet kun omfatter «hele støttenner fra alle arter elefant samt ubearbeidede deler som overstiger ett kilo og/eller 20 cm lengde».

– Hvilke regler gjelder for f.eks. Jungle cock- nakker til fluebinding?

– Fiskefluer bundet av Jungle cock eller f.eks. hår fra isbjørn eller aper, er regulert under CITES. Normalt kreves det både CITES- utførselstillatelse og norsk CITES- innførselstillatelse, sier Heide.

Det skilles likevel mellom ikke- kommersiell innenlands besittelse og kommersiell besittelse. Har du f.eks. en Jungle cock- nakke liggende, skal den derfor ikke ettermerkes eller registreres.    


Jakttrofeer reguleres i mange tilfeller av CITES-konvensjonen. Et av de vanligste «produktene» er trofeer av svartbjørn fra Canada. Årlig importeres det i overkant av 100 trofeer fra denne arten til Norge. Foto: Ivan_Sabo/iStockphoto

Byråkratisk
For kommersiell innførsel – inkludert privat kjøp fra utland – skal imidlertid nakken være merket og/eller forseglet i tråd med forskriften. Det betyr at forsendelsen skal følges av en CITES- utførselstillatelse utstedt av CITES- myndighetene i utførselsstat. Norsk innførselstillatelse vil normalt også være påkrevd. 

– Hva skal kommersielle aktører som har Jungle cock- nakker liggende gjøre?

– Nakkene må merkes, og det må søkes om eiersertifikat. Dette må gjøres innen 1. juli 2020. For nye innførsler av slike nakker, gjelder krav om at disse skal være merket innen fire uker etter import, sier Heide og viser til direktoratets elektroniske søknadssenter for søknad om eiersertifikat. 

– Dette høres svært byråkratisk ut?

– Forskriften er fastsatt ved kongelig resolusjon etter en bred offentlig høring og behandling i departementene. Miljødirektoratet er forpliktet til å følge opp bestemmelsene i den vedtatte forskriften.

NJFF kritisk

NJFF var på ballen i forkant av forskriftsendringen. I høringsuttalelsen fra forbundet står det at NJFF er sterkt kritisk til forslaget om at eiersertifikat må fornyes ved flytting og overdragelse. «Dette er en omfattende byråkratisering som ikke oppleves nødvendig», heter det. NJFF er også kritisk til at gyldighetstiden for innførselstillatelse kun skal være for maksimalt ett år. Dette betyr i praksis at man må søke om slik innførselstillatelse , og vite at søknaden er innvilget før man reiser på jakt. «De fleste har erfart at det tar mer enn 12 måneder fra et dyr er felt til det kommer hjem til Norge, i særdeleshet dersom preparering skal skje i opprinnelseslandet». Innspillene fra NJFF ble ikke tatt til følge.

Fakta:

Washington- konvensjonen ( CITES): Regulerer den internasjonale handelen med truede dyre- og plantearter.

Globalt: Trådte i kraft i 1973. Per 2016 har 182 av verdens 200 land underskrevet avtalen.

Ny CITES- forskrift: 1.juli 2018 vedtok regjeringen ny forskift. Strafferammen er nå økt fra seks måneder til tre år.   

Hensikt: Bringe internasjonal handel med truede dyre- og plantearter under kontroll. Hindre overbeskatning av disse artene. CITES regulerer handelen ved hjelp av et system med lisenser og ulik grad av restriksjoner for de arter som avtalen lister opp.

Liste A: Dyre- og plantearter som trues av total utryddelse. Normalt tillates ikke internasjonal handel. Omfatter ca. 1000 arter, inkl. de norske artene jaktfalk, havørn og oter.

Liste B: Arter hvor det er nødvendig å føre kontroll med omsetningen for å unngå overbeskatning, og utryddelse på lengre sikt. Handel med disse artene er ikke forbudt, men er underlagt lisensplikt. Omfatter drøyt 4500 dyrearter, bl.a. alle rovfugler.

Liste C: Arter som enkelte land ønsker å regulere handelen med. Ca. 250 arter står på denne  lista. Ved internasjonal handel skal det følge opprinnelsesbevis, som dokumenterer at artene ikke stammer fra et land som har dem på liste 3.  

Mer info.: www.miljodirektoratet.no/Tema/Arter-og naturtyper/Handel-med-trua-arter-CITES  

Siste fra Jakt

– Rypas rødlistestatus bør endres

– Lirypas status som «nær truet» må vurderes på ny, ut fra den bestandssituasjonen som nå er avdekket. Det sier NJFFs viltkonsulent Webjørn Svendsen, etter av en fersk NINA-rapport viser klar vekst i bestanden.

Godt rypeår i Sør- og Midt-Norge

Årets rypejakt er over for de fleste. Hva ble status? Og hvordan stemte takseringsestimatene?

Tre ulveflokker sporet i Norge så langt i vinter

Overvåkingssesongen på ulv er i gang. Hittil i vinter er det sporet tre ulveflokker på snø i Norge.

På forsiden nå