Svenskenes fjälljakt
Urfolks rettigheter blir trolig førende
Renmarkskomiteens delrapport viser at retten til å forvalte svenskenes jakt- og fiskerettigheter over dyrkingsgrensen tilfaller samebyene. Svenska Jägareförbundet kjemper i mot.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Renmarkskomiteens pågående lovarbeid om hvem som har retten til å forvalte jakt og fiske i Sveriges områder, skal være klar i 2025.
Forrige uke leverte Renmarkskommitéens leder, Eric M Runesson, en ventet delutredning til regjeringen. Oppgaven var å finne en midlertidig løsning i påvente av sluttrapporten. Frem til 2025 vil fylkeskommunene (Sveriges län) fortsatt forvalte småviltjakt på statens grunn over dyrkingsgrensen.
Samisk enerett
Samebyer
I Sverige er en sameby et geografisk område der det drives reindrift. Samebyen er organisert som en økonomisk enhet med eget styre. Det er 51 samebyer i Sverige, 33 av disse er fjellsamebyer, 10 skogssamebyer og 8 konsesjonssamebyer der det drives reindrift med særskilt tillatelse.
Omtrent halvparten av Sveriges grunnareal har reinbeiterettigheter.
Reindriftsutredningen («Renmarkskomiteen») skal levere sin første delrapport senest 31. august 2023. Utvalget forventes å være ferdig med sitt arbeid senest 20. mai 2025.
Et vedlegg til delrapporten er nå i ferd med å klargjøres, det er dette som har skapt stor debatt i Sverige.
Rundt 8000 norske jegere løser hvert år jegeravgift i Sverige, ifølge tall fra Naturvärdsverket. (Tallene gjelder derfor ikke kun småviltjakt, men også villsvinjakt og annet).
Kilde: Sametinget.se, Svenskjakt.se
I delmeldingen ble det presentert en skisse som tar utgangspunkt i at Girjasdomen skal være førende for hvem som skal ha rett til å forvalte jakt og fiske i Lapplandsfjellene.
Det innebærer at Renmarkskomiteen mener at samebyene har enerett til å forvalte småviltjakt.
I en kommentar i Dagens Nyheter skriver Renmarkskommitténs leder, Eric M Runesson at:
«Utvalget har foretatt en vurdering av hva som er gjeldende rett og hvilket handlingsrom det er for å endre gjeldende rett innenfor grunnlovens og folkerettens rammer. De historiske forholdene for samebyene i Lappland er funnet å ligne forholdene i Girjas sameby. Dette taler sterkt for at det er samebyene, og ikke staten, som har rett – ikke bare burde eller kunne ha rett – til å tillate jakt og fiske på disse jordene.
Kanskje en slik ordning påvirker tilgangen til jakt og fiske, kanskje er prisbildet påvirket (og bør staten subsidiere jakt og fiske i så fall)? For min del er jeg ikke overbevist om en slik påvirkning, men det kan selvsagt diskuteres. Forskjellen fra i dag vil fremfor alt være at verdien av viltet og fisken går direkte til samebyene og ikke deles med Samefondet og fylkesstyret, og med det følger et økt ansvar for samebyene.»
Uenighet i komiteen
Moderaterna, Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna har reservert seg mot konklusjonene i delrapporten.
John Widegren (M) er kommisjonær i Renmarkskommitteen, og er en av dem som ikke slutter seg til bildet komitélederen tegner. Han sier til Svensk Jakt at Moderaterna aldri vil stille seg bak et forslag som innebærer at man gir jakt- og fiskerettighetene til en liten gruppe mennesker, og at han er bekymret for at man har låst seg fast i ett spor.
Det er på linje med Svenska Jägareförbundet. Helt siden utredningsdirektivet ble lagt fram av den forrige regjeringen, har Svenska Jägarförbundet vært kritisk til granskingen fordi den i hovedsak tok utgangspunkt i å sikre forutsetningene for reindriften, og ikke tok hensyn til alle interessene til de som bor og arbeider innenfor et stor del av Sveriges landareal.
– Svenska Jägerforbundet har hatt samme holdning gjennom hele prosessen. Vi mener at området er så stort at alle interesser kan samles og at det er mulig å finne gode løsninger for alle, sier Gun Fahlander, leder i Svenska Jägareförbundet fjellråd.
– Ikke bekymret
I juni sa jusprofesssor Øyvind Ravna, ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, til Jakt & Fiske at en høyesterettsdom skaper en presedens som lovgiver i allminnelighet må ta til følge. Selv om Sverige ikke har ratifisert ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter, slik Norge har, har likevel Girjas-dommen lagt til grunn at ILO-konvensjonen er førende for svensk rett.
Ravna er ikke bekymret for allmennhetens tilgang til jakt i Sverige. Han mener at en ny forvaltningsordning kan komme til å ligne på det vi kjenner fra statsallmenningene i Sør-Norge, gjennom ordningen med Fjellstyrene.
Slik han ser det, viser standpunktet til Renmarkskomitéens leder og diskusjonen mellom de politiske partiene, at rettsoppfatningene også i Sverige er i endring, og at same- og urfolksretten synes å få større plass i bevisstheten til stadig flere politikere.
– Selv om tidligere statsminister Stefan Löfven i 2018 uttalte til P4 Västerbotn at Sverige ikke burde signere ILO 169, er det ikke usannsynlig at den pågående debatten og forvaltningen av jakt og fiske i Sverige kan dra i gang en ny debatt om ILO 169 og urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, samt myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeide, skriver Ravna til Jakt & Fiske.
