Annonse

Den store «Fjälljaktfrågan»:

Sveriges «Karasjok-sak» kan påvirke jakta til tusener av norske jegere

Moose hunter with a little fire standing and aiming, picture from the North of Sweden.
Det svenske jegerforbundet er urolig for allmennhetens tilgang til jakt- og fiske i områder med reindrift.

Den pågående utredningen om svenskenes fjelljakt har skapt uro i svenske jegerkretser.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Det svenske jegerforbundet har uttrykt stor bekymring for hvilke konsekvenser Reindriftsutredningens konklusjoner kan bety for allmennhetens tilgang til jakt og fiske.

– Vi frykter at en andre interesser enn reindriftens ikke blir fullt ut ivaretatt, men at en liten gruppe får bestemme om jakt og friluftsliv er egnet eller ikke innenfor reindriftsområdet. Vi har allerede sett at den svenske turistforeningen kan bli tvunget til å legge ned fjellhytter i områder hvor besøkspress vurderes å skape problemer for reinnæringen, sier Gun Fahlander, leder for Fjellrådet i Svenska Jägareförbundet til Jakt & Fiske.

Svenskenes jegerforbund mener det er risiko for:

  • Omfattende jaktforbud
  • Jakttillatelser som kun gis til fastboende i kommunen
  • Kraftige prisøkninger
  • Guidetvang eller krav om kjøp av andre tilhørende tjenester
  • Hundeforbud i visse tilfeller

Også norske jegere som reiser til Sverige for å jakte, kan bli berørt.

– Det er ikke sikkert at utenlandske jegere får tilgang til jakt i det hele tatt. En mulighet er likevel at enkelte jegere kan tilbys eksklusiv jakt, med tilsvarende prisnivå, i tider hvor jakten ellers er innstilt, sier Fahlander.

Vet mer i august

Renmarkskomiteen (kan oversettes med ‘Reindriftsutredningen’, journ. anm.), skal levere sin første delrapport senest 31. august i år, før den endelige utredningen skal være klar i mai 2025.

I mai har Renmarkskomiteen riksdagsrepresentanter hatt flere møter, der deler av innholdet har blitt lekket i mediene og skapt blest. Hashtaggen #vifinnsocksåhär har vært i bruk noen år, men har i mai spredd seg som ild i tørt gress i jegerkretser.

Forslaget som ble fremmet, handler om å gi alle samebyer (se egen faktaramme) enerett til å forvalte retten til jakt og fiske på statens grunn i områder historisk befolket av samer.

Karasjok-paralleller

Mens Karasjok-dommen i Utdmarksdomstolen stadfestet befolkningen i Karasjok kommune sin eiendomsrett over egen utmark, handler Renmarkskomiteens pågående lovarbeid om hvem som har retten til å forvalte jakt og fiske i Sveriges områder der det er reindrift.

Samebyer

I Sverige er en sameby et geografisk område der det drives reindrift. Samebyen er organisert som en økonomisk enhet med eget styre. Det er 51 samebyer i Sverige, 33 av disse er fjellsamebyer, 10 skogssamebyer og 8 konsesjonssamebyer der det drives reindrift med særskilt tillatelse.

Omtrent halvparten av Sveriges grunnareal har reinbeiterettigheter.

Reindriftsutredningen («Renmarkskomiteen») skal levere sin første delrapport senest 31. august 2023. Utvalget forventes å være ferdig med sitt arbeid senest 20. mai 2025.

Et vedlegg til delrapporten er nå i ferd med å klargjøres, det er dette som har skapt stor debatt i Sverige.

Rundt 8000 norske jegere løser hvert år jegeravgift i Sverige, ifølge tall fra Naturvärdsverket. (Tallene gjelder derfor ikke kun småviltjakt, men også villsvinjakt og annet).

Kilde: Sametinget.se, Svenskjakt.se

Karasjok-dommen er mer langtrekkende, fordi eiendomsretten også inkluderer retten til å feste hyttetomter, fradele arealer til byggeformål og øvrige disposisjoner innen rammene av denne retten.

Lederen for Renmarksomiteen, Eric M. Runesson, mener at alle samebyer på statens grunn i Lappland «...på godt grunnlag kan gjøre samme krav som Girjas sameby fremsatte og fikk medhold for i Høyesterett».

Den såkalte Girjas-dommen, avsagt av Högsta domstolen i Sverige i januar 2020, konkluderte med at samene har opparbeidet enerett til småviltjakt og fiske på statens grunn over dyrkingsgrensen.

– En høyesterettsdom skaper en presedens som lovgiver i allminnelighet må følge. Uten å kjenne til Renmarkskomiteens arbeid, er det vanskelig å si noe om hva dette arbeidet vil medføre. På generelt grunnlag kan det i midlertid ikke utelukkes at dens arbeid kan føre til at flere samebyer får retten til å forvalte jakt og fiske i sine områder, forklarer jusprofesssor Øyvind Ravna, ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

Ligner den norske Fjellstyre-modellen

Sverige har ikke ratifisert ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter, slik Norge har. Likevel vektla Girjas-dommen konvensjonen og uttalte: «Konventionen har inte ratificerats av Sverige men får i denna del anses ge uttryck för en allmän folkrättslig princip» (avsnitt 130, side 42).

Til forskjell fra Svenske Jegerforbundet, er Ravna ikke bekymret for allmennhetens tilgang til jakt i Sverige:

– En ny forvaltningsordning vil i så fall ligne en del på det vi kjenner fra statsallmenningene i Sør-Norge, gjennom ordningen med Fjellstyrene. Slik jeg ser det, er dette langt på vei et spørsmål om lokal deltakelse i forvaltningen hvor bruksberettigede, slik som i statsallmenningene, får delta i reguleringen av bruksrettighetene, utdyper Ravna.

Fjelloven i Norge gir lokalbefolkningen rett til å delta i forvaltningen over land og vann der staten er grunneier. Dette inkluderer også retten til å ta seg betalt. Dette skjer gjennom fjellstyrer som er blitt valgt av kommunene blant interessenter og bruksberettigede i allmenningen.

Lokale begrensninger

Svenska Jägareförbundet er bekymret for at lovarbeidet kan gi negative konsekvenser også for skiløpere og jakt med hund.

– Vi har lignende bestemmelser i Norge. Lov om reindrifts paragraf 66, som omhandler bruk av hund, er norske jegere er godt kjent med, og innforstått med når det gjelder hensyn til rein ved bruk av løshund i jakt, sier han.



Powered by Labrador CMS