Annonse

Karasjoksaken:

NJFF Finnmark skuffet over dommen

Utmarksdomstolen for Finnmark har avsagt dom om retten til land og vann i Karasjok kommune, og har tildelt innbyggerne i kommunen eiendomsretten.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Befolkningen i Karasjok har vunnet rettighetene til å forvalte grunnen i kommunen. Det har Utmarksdomstolen kommet fram til.

De som til enhver tid har bostedsadresse i Karasjok, skal nå eie og forvalte utmarka innenfor kommunegrensa. Et flertall i Utmarksdomstolen slår fast at befolkningen har benyttet arealene siden de første mennesker kom hit. Dermed har de eiendomsretten, mener retten.

Dommen vil trolig få stor betydning for andre områder i fylket, særlig Kautokeino og deler av Tana. I disse kommunene er det allerede kommet krav om kollektivt eierskap for lokalbefolkningen.

Innbyggerne i Karasjok vil eie det aller meste kommunearelet. Private eiendommer utgjør en ørliten del, synlig som en rød stripe.

Det har vært flere rettssaker om rettigheter i Finnmark, helt opp til Høyesterett, men dette var den første som handlet om et stort samisk kjerneområde, ifølge NRK.

Finnmarkseiendommen (FeFo), som er motpart i saken, vil lese dommen før de gir noen kommentar. Men det er ventet at saken havner helt i Høyesterett.

NJFF er skuffet

– NJFF Finnmark må dessverre konstatere at det ikke gikk den veien vi ønsket. Vi observerer at dommerne var delte, med to fagdommere som stemte mot. Vi skal denne uka gjøre en grundig gjennomlesing av dommen og gjøre en nærmere vurdering, sier Linda Heitmann, leder for NJFF Finnmark til Jakt & Fiske.

NJFF Finnmark jobber for å sikre allmennheten i Finnmark sin tilgang til utmarksressursene, og samarbeider tett med NJFF sentralt om denne saken.

Siri Parmann, fagsjef i NJFF er også skuffet over dommen.

– NJFF er opptatt av å ivareta allmennhetens interesser i forhold til jakt og fiske. Denne dommen rokker ved balansen i Finnmarksloven, da innbyggere i Karasjok vil få enerett til jakt og fiske i kommunen. Samtidig beholder de sine rettigheter i Finnmark for øvrig. De som er bosatt i Finnmark utenfor Karasjok kommune vil ikke lenger ha rettigheter i Karasjok, opplyser hun på NJFF.no.

Karasjok-saken

  • Tidligere eide og forvaltet staten grunnen i Finnmark og ressursene der. I 2006 ble Finnmarksloven innført for å avklare samiske rettigheter.
  • Da ble om lag 95 prosent av grunnen i Finnmark fylke overført til Finnmarkseiendommen (FeFo), som styres av Fylkestinget og Sametinget.
  • Finnmarksloven åpner for at langvarig bruk av arealene kan gi eiendomsrett. Finnmarkskommisjonen utredet slike eiendomskrav.
  • Det er to grupper som har stevnet Finnmarkseiendommen (FeFo) for retten. Den ene gruppen har Karasjok kommune i spissen og representerer alle innbyggerne. Den andre gruppen fremmer kravet kun på vegne av samene.
  • Rettsaken gikk over tre uker i januar.
  • Utmarksdomstolen for Finnmark sin dom falt fredag 21. april 2023.
  • Med knappest mulig flertall – tre mot to dommere – kom den frem til at lokalbefolkningen i Karasjok er den rettmessige eieren av grunnen i nesten hele kommunen.
  • En eventuell anke vil gå til Høyesterett, som er neste ankeinstans.

Seier for lokalbefolkning og urfolk

Ordfører i Karasjok, Svein Atle Somby, er glad for dommen. Han håper han slipper en ny runde i Høyesterett. Saksøkersiden, som vant saken i Utmarksdomstolen, sier dommen er viktig i norsk rettshistorie og en seier for både lokalbefolkningen og for urfolks rettigheter.

Somby avviser helt at de skal bruke grunneiermakten til å holde tilreisende ute fra naturressursene.

– Vi er en liten kommune og jobber daglig med å få folk til å komme til oss og besøke oss. Vi kommer ikke til å hermetisk lukke Karasjok kommune, selv om vi har vunnet fram. Jeg tror ikke det blir de store forskjellene; jeg tror det heller blir bare bedre, sier Somby til NRK.

Les hele dommen her.

Powered by Labrador CMS