Skadebegrensning

Høsten bærer med seg håp og forventninger i rikt monn. Og for de av oss som jakter med hund, er samspillet med de firbeinte et viktig suksesskriterium når jakta skal oppsummeres. Samtidig er høsten også en tid hvor jakthundene er mer utsatt for skader og ulykker enn ellers i året. Mange av dem tilbakelegger utallige mil i krevende terreng, og mye kan gå galt i møte med trafikkerte veier, jernbane, islagte vann, lumske hogstflater, stup og fossende elvestryk.

I denne utgaven stifter vi blant annet bekjentskap Zappa, en ti år gammel basset griffon vendeén. Zappa har gått gjennom isen, fått hjortepryl og er blitt påkjørt av bil. Statistisk sett skulle han egentlig vært død, men gode, gamle Zappa lever i beste velgående. Han har vært heldig.

I Norge finnes det ingen samlet oversikt over omfanget av alvorlige skader og dødsulykker jakthundene våre utsettes for. Tall fra svenske Agria Djurförsäkrings «Skadestatistik vid jakt för hund» kan imidlertid ha en viss overføringsverdi. Selskapet oppgir at det forsikrer drøyt 350 000 hunder, noe som tilsvarer ca. 70 prosent av det totale antallet hunder vi har i Norge.

Statistikken omfatter alt fra påkjørsler i trafikk, til møter med vilt, drukning, forsvinning og skuddskader. De siste fem årene er det i gjennomsnitt meldt inn i overkant av 600 tilfeller i året. Lista toppes av trafikkskader. I snitt blir 225 av selskapets forsikrede hunder skadet eller drept langs veiene, mens drøyt 20 blir påkjørt av tog. Merk at oversikten inkluderer alle hunderaser, men man kan anta at jakthunder er ekstra utsatt. (Ikke glem den gode, gamle refleksen.)

Norge har marginalt med villsvin sammenliknet med Sverige, hvor arten står for en betydelig andel av hundeskadene. Selskapets statistikk viser 210 innmeldte tilfeller i året, men det understrekes at mørketallene trolig er store. Skader og død spesifisert på møter med ulv og bjørn har begge et snitt på fem tilfeller i året. Samme antall forsvinner under jakt, mens 128 hunder havner i den mer uspesifiserte sekkebetegnelsen «drept/ skadet av vilt/ville dyr». Når det kommer til drukning, meldes det i snitt inn 17 tilfeller i året.

Selv om statistikken ikke gir et utfyllende bilde, gir den et hint om de største risikofaktorene. De fleste som jakter med hunden løs, bruker i dag en eller annen form for peilesystem. Visshet om hundens posisjon og bevegelser, gjør oss bedre i stand til å oppfatte farlige situasjoner, og vi kan agere langt tidligere og mer målrettet enn før. Det har trolig bidratt til å redde mange hunder. Og teknologien gir oss stadig flere verktøy i kassa.

Hjortejeger og blodspordommer Atle Kristoffersen slår et slag for vibreringseller lydsignalfunksjon på peileren. Er hunden på tur ut av valdet eller nærmer seg en trafikkert vei, kaller han den tilbake. Slikt krever naturligvis rikelig med innkallingstrening, noe man som ansvarlig hundeeier uansett bør investere tid og krefter i.

Man kan ikke gardere seg mot enhver fare, men sunn fornuft vil ofte være til god hjelp. Og husk at samspillet og kontakten som springer ut av dressur, trening og tid med hunden, også er med på å skape en tryggere ramme rundt jakta. Mer effektiv blir den også. All logikk tilsier at en kontaktløs og egenrådig jaktidiot vil være mer utsatt for ulykker enn en hund som jakter med deg.